Gatelangs i Edinburgh.

Edinburgh er Skottlands nest største by, etter Glasgow. Det har bodd folk i området rundt byen i minst to tusen år. I 1329 ble Edinburgh handelsby, og rundt et hundre år senere ble byen også hovedstad i Skottland. Da ble det bygget en bymur rundt det som nå er den gamle bydelen. Edinburgh ble handelsby i 1329 og omkring 1429 ble byen hovedstad i Skottland. Edinburgh er på lista over UNESCOs verdensarv.

Vi bodde veldig sentralt i byen, på Edinburgh Central Apartment som ligger tett ved grensen til gamlebyen i sør. Herfra var det 10-15 minutter å gå til Edinburgh Castle, Skottlands viktigste kongelige slott i middelalderen.

På vei til Edinburgh Castle. Slottet ligger øverst på en utdødd vulkan.

 
Vi kom fra sørsiden av Edinburgh Castle og vi gikk på det som kalles Granny`s Green Steps, en smal trapp med mange, mange trinn. Straks vi var innenfor murene forsto jeg at dette ville bli en annen opplevelse for meg enn det jeg hadde hatt på Stirling Castle dagen før. Her var det tettpakket med folk, i motsetning til den romslige følelsen på slottet i Stirling.

Denne karen vokter den ene siden av inngangen til Edinburgh Castle. 

 

Edinburgh Castle slik det framstår i dag ble påbegynt på 1100-tallet av Kong David I. I flere århundre har slottet vært bolig for militære og kongelige. 

St. Margaret`s Chapel ble bygget av Kong David I rundt 1130. Det er hans mor kapellet er kalt opp etter.

St. Margaret`s Chapel.

Edinburgh Chastel har en berømt kanon fra 1400-tallet, Mons Meg. Den ble en gang sett på som banebrytende militær teknologi. Den ble gitt til Kong James II i 1457. Kanonen er diger, og det var helt umulig å få til et bilde av den uten at det ble folk med. Alle ville studere den nøye. I 1460 hadde James II trukket kanonen 80 km til beleiringen av Roxburgh Castle. Selv med seks okser kunne de ikke dra den lengre enn 5 km om dagen. På denne ferden ble kongen drept da en annen av hans kanoner eksploderte. Da James IV senere regjerte brukte han Mons Meg til å angripe Dumbarton Castle og deretter Norghan Castle. I 1829, etter 75 års tjeneste, ble Mons Meg tilbakeført til Edinburgh Castle.

Mons Meg og de enorme kanonkulene.

Sammen med mange andre gikk vi gjennom denne trange passasjen til Crown Square. 

Inne på Crown Square ligger The Royal Palace. 

The Great Hall ble bygget av kong James IV og sto ferdig i 1511. Tretaket, som er ganske lik det som er i storhallen på Stirling Castel, er av de mest fantastiske i Storbritannia. I storhallen ble det holdt store banketter og statlige arrangementer. Kongen ble drept i slaget ved Flodden i 1513. Da Oliver Cromwell´s hær overtok slottet i 1650 ble storsalen gjort om til kaserne. Den tjente senere som militærhospital, til troppen marsjerte ut i 1886. Nå er storhallen igjen tilbake til sin middelalderprakt.

Douglas Haig (1861-1928), fikk tittelen Earl Haig. Han var en britisk offiser og feltmarskalk under den første verdenkrig. 

Pirater og krigsfanger ble en gang holdt fanget i de mørke og trange hvelvene under Crown Square. I dag kan vi se hvordan det kan ha sett ut der nede i 1781. Krigsfangene kom fra Frankrike, Amerika, Spania, Nederlang, Irland, Italia, Danmark og Polen. De fleste var sjømenn, mange av dem amerikanere som kjempet i uavhengighetskrigen. Mange prøvde å flykte, og i 1811 rømte 49 fanger gjennom et hull i muren. Alle, bortsett fra en, greide å komme seg ned bergveggen, men det tok ikke lang tid før de var fanget igjen. Karibiske pirater ble holdt fanget i hvelvene før stedet ble krigsfengsel.

 
Vi bodde også veldig nært parken Princes Street Garden som vi gjerne ville besøke. Dette er en veldig populær park der det er tilrettelagt for avslapping og hygge både for store og små. I et stort område er det satt opp fluktstoler som er utmerket for voksne å slappe av i mens ungene leker i området. Princes Street Garden ligger i det som tidligere var Nor Loch, innsjøen som i begynnelsen av 1800-tallet ble drenert bort som en del av utviklingen av den nye byen. Derfor ligger parken med høyder på alle sider, Edinburgh Castle på den ene siden og shoppinggata Princes Street på den andre.

Det første som møtte oss da vi nærmet oss Princes Street Garden var kirken The Parish Church of Saint Cuthbert. Under oppføringa av denne kirken ble det funnet grunnmurer av minst seks tidligere kirker. Helt sikkert var det en kirke på denne plassen før 1127, da tok kong David av Skottland området  nedenfor slottet for å bygge Saint Cuthbert kirke. Mange forskjellige religioner har kommet og gått her gjennom tidene. Det har også vært mange blodige slag her. Stedets nærhet til Edinburgh slott gjorde kirken sårbar for angrep, det mest kjente i det 1700-århundre under Oliver Cromwells beleiring. Likeså gjennom Glorius revolution (den ærerike revolusjonen), da kirken ble inntatt av kong James VIIs sine offiserer.

Kirken som står her i dag ble åpnet i 1894, men tårnet på kirken dateres tilbake til 1789 (sees ikke på bilde under). I 1930 giftet den kjente forfatteren Agatha Christie seg her med sin andre ektemann. Blant de kjente personene som er gravlagt på kirkegården er John Napier (1550-1617), baron av Murchiston, skotsk godseier og oppfinner av logaritmer. Også forfatteren Thomas De Quincy (1785-1859) er gravlagt her.

Det var veldig fint å rusle rundt på området innenfor murene til The Parish Church of Saint Cuthbert.

Tårnet på The Parish Church of Saint Cuthbert dateres tilbake til 1789.

Ross Fountain er en støpejernstruktur fra 1862. I 1872 ble den plassert her i Princes Street Garden. Da vi besøkte parken i juli 2018 var fontenen akkurat ferdig nyrestaurert.

Edinburgh Castle sett fra Princes Street Garden.

Da vi var innom The Parish Church of Saint Cuthbert ble det at vi var norske mottatt med stor begeistring. Vi ble invitert på det vi tror var kirkekaffe, noe vi takket høflig nei til. En mann oppfordret oss til å se etter en norsk stein i parken. Vi fant den like etterpå og kunne lese dette:

"Gjennom krigsårene 1940-1945 ble den Norske Brigade og andre hærenheter trent opp i Skottland. Her fant vi gjestfrihet, vennskap og håp gjennom mørke år i eksil.
I takknemlig minne om våre venner og allierte på disse øyene ble denne steinen reist i 1978"

Et annet minnesmerke vi fant i det vi skulle forlate Princes Street Garden var: 

"Til minne om de polske menn og kvinner som kjempet for vår og din frihet"

Bronseskulpturen er av en polsk polsk soldat og en bjørn. I 1942 adopterte polske soldater som hadde flyktet fra det naziokkuperte Polen, og fra arbeidsleirene i Siberia, en foreldreløs brunbjørn som de fant da Anders Army passerte gjennom Iran under britisk kommando. Navnet på bjørnen ble Wojtek og den vokste opp blant soldatene. Den elsket brytekamper og likte smaken på øl og sigaretter. For å beholde bjørnen sammen med seg fikk de den offisielt innrullert i hæren som menig og den fikk sin egen lommebok, rang og militærnummer. Upåvirket av geværild hjalp Wojtek til med å bære ammunisjon i det italienske slaget om Monte Cassino, en av de hardeste kampene i andre verdenskrig. Allierte tropper brøt til slutt gjennom de tyske forsvarslinjene, men led enorme tap. Som mange polakker ble også Wojtek i Skottland etter krigen. Han tilbrakte hele resten av sitt liv i Edinburgh Zoo, der han døde i 1963. 

Vi fortsatte vår vandring langs Princes Street og kom ganske fort til The Scott Monument. Dette ble reist i 1840-1844 til minne om den skotske forfatteren Sir Walter Scott (1771-1832). Han regnes som grunnleggeren av den historiske roman og ble veldig berømt som forfatteren av Waverley, en historisk roman om Charles Edward Stuart. Dette monumentet er det nest største i verden som er reist over en forfatter.

Inne i monumentet står statuen av Sir Walter Scott.

5 minutters vandring fra enden av Princes Street tok vi oss opp de 143 trappetrinnene til Calton Hill. Denne høyden på 171 m.o.h. ble formet av et kraftig vulkansk utbrudd for 340 millioner år siden, og senere av isbreene gjennom istiden. Calton Hill har en lang og fasinerende historie. I 1724 kjøpte byrådet i Edinburgh Calton Hill og etablerte høyden som en av Storbritannia offentlige parker. I 1775 ble den første stien rundt høyden anlagt for at folket i den tettbefolkede Edinburgh skulle ha anledning til både å hygge seg og for å få en bedre helse. Her er mange monumentene bygd for å minnes noen av Skottlands viktige personer.  

Dugald Stewart Monument ble bygget i 1831 og er et minnested over den skotske forfatteren og filosofen Dugald Stewart (1753-1828). Herfra er det en fantastisk utsikt over gamlebyen i Edinburgh.

The National Monument ble bygd i 1822-29 og minnes de skotske soldatene som døde i Napolionskrigene fra 1803 til 1815. I siste del av 1800-tallet fikk Edinburgh et spesielt rykte som en by av intellektuell glans og vakker arkitektur. Mange nye offentlige bygninger ble reist, til stor kostnad, i gresk neoklassisk stil. Nasjonalmonumentet er en kopi av Partheon i Athen, men da pengene tok slutt i 1829 opphørte arbeidet og det ble aldri ferdigstilt. Bygningene på Calton Hill var vesentlig for at byen fikk tittelen "The Athens of the North".

Fra Calton Hill ser vi også ned på Holyrood Palace (Palace of Holyroodhouse) som opprinnelig var et kloster som i 1128 ble grunnlagt av kong David I av Skottland. På 1530-tallet ble det residensen til kong James V. Siden har det vært residens for landets monarker, noe det også er i dag.

Holyrood Palace med Holyrood Park i bakgrunnen. 

Fra Calton Hill ser vi også Arthur´s Seat som ligger i Holyrood Park. Arthur´s Seat er med sine 251 m.o.h. det høyeste punktet i parken, og i Edinburgh forøvrig. Denne høyden er også en del av et vulkanutbrudd. 

The Nelson Monument ble bygget i 1807-16. Dette er et minnesmerke over sjøhelten viseadmiral Horatio Nelson som døde 21. oktober 1805 mens han ledet flåten til seier i slaget ved Kapp Trafalgar. Nelson ble 47 år gammel. Monumentets tårn er 30 meter høyt og bygd som et teleskop.  

Vi tok oss ned fra Calton Hill i retning sør og kom til Canongate gjennom en port i Tolbooth Tavern. Canongate er en av fire gater som utgjør fartsåren Royal Mile som går fra Edinburgh Castle til Holyrood Palace. Vi kunne ha tatt til venstre her og kommet til enden av Canongate hvor Holyrood Palace ligger, men vi valgte å fortsette andre veien, i retning slottet.

Bygningen er fra 1500-tallet. 

Royal Mile består altså av fire gater, og fra Canongate kommer vi til High Street. Like etterpå står vi ved John Knox House. Dette litt spesielle huset er opprinnelig fra 1470 og her skal den religiøse reformatoren John Knox ha bodd. I dette huset skal Skottlands turbulente historier ha utspilt seg. 

St. Giles´ Cathedral ligger også i High Street. Katedralen er oppkalt etter byens skytsengel. Det har stått kirke her siden 1200-tallet, men dagens kirke har sin opprinnelse fra 1500-tallet. Den ble omfattende restaurert på 1800-tallet. 

St. Giles´ Cathedral sees så vidt det er til venstre på bilde. 

Vi måtte lete ganske lenge før vi fant Heart of Midlothian som markerer midtpunktet i Midlothian-regionen. Det var ikke helt enkelt å få øye på der det var støpt ned i plassen ved katedralen. Det betyr lykke å spytte på hjertet. 

Den tredje gata i Royal Mile er Lawnmarket, som bare er en kort gatestubb. I det vi passerer The Hub, som ser ut som en vanlig kirke, er vi allerede inne i den siste gata som utgjør Royal Mile før vi kommer til Edinburgh Castle. Den heter Castle Hill.

The Hub ble konstruert mellom 1842 og 1845 og ble opprinnelig bygd som en møtesal for generalforsamlingen til Skottlands kirke. Den ble brukt som kirke fra 1929 og til midten av 1980-tallet. I dag brukes The Hub som billettkontor og informasjonssenter, i tillegg til et sted for offentlig kunst og arrangement.

Vi ser tilbake på The Hub, som ser ut som en kirke. 

Med sine fargerike hus er Victoria Street antagelig et av de mest fotograferte stedene i Edinburgh.

Før jeg avslutter vår gatevandring i Edinburgh vil jeg nevne vårt besøk i Camera Obscura & World of Illusions. Du trenger ikke være barn for å synes at fem etasjer med optiske illusjoner er en opplevelse.