søndag 19. juni 2016

Europejskie Centrum Solidarnosci (Europeisk Solidaritetssenter).

I forrige innlegg skrev jeg om to museer som ligger i den historiske delen av Gdansk. Et annet museum vi besøkte, Europejskie Centrum Solidarnosci
(Europeisk Solidaritetssenter), vil jeg vie et helt innlegg alene. Fra hotellet vårt,
Dom Muzyka, tar det deg en halvtimes tid å gå dit, fra Den gylne port (Zlota Brama), øverst i Ulica Dluga, bare knappe 20 minutter. Orker du ikke å gå kan du ta trikk.
Europejskie Centrum Solidarnosci ligger like etter jernbanestasjonen, husker jeg ikke feil så var det første stoppested etter stasjonen med trikken.

Europejskie Centrum Solidarnosci, som ble åpnet i 2014, har en permanent utstilling som viser Solidaritets historie. Det første du ser når du kommer til stedet er et 42 meter høyt monument med tre ankrer og store plater som forteller historier. Dette er et monument reist over 44 skipsverftsarbeidere som under et opprør i 1970 ble drept utenfor Leninverftet som lå akkurat her. Verftet ble i 1980, under ledelse av den da 36 år gamle elektrikeren Lech Walesa, utgangspunkt for hendelsene som førte til stiftelsen av den frie fagbevegelsen Solidaritet. Walesa fikk Nobels fredspris i 1983 for sin innsats som leder for Solidaritet, og han var president i Polen fra 1990-1995.




Det store kjente, røde solidaritetslogoen er også lett å få øye på når du kommer mot senteret.


Før vi går gjennom porten inn til det gamle Leninverftet, passerer vi en minnevegg. Sterkt var det bl.a. å se navnene på alle de som mistet livet under opptøyene.





Porten inn til det gamle skipsverftsområdet som tidligere het Leninverftet. Lenin ble strøket fra navnet i 1989 etter Sovjetunionene fall. 


Europejskie Centrum Solidarnosci er et moderne museum som virkelig er verd å besøke for den som er interessert i historie. Jeg vil anbefale at dere setter av god tid, her er det mye informasjon å få. Du får innblikk i hvordan polske statsborgeres levekår var på 1970-tallet. Men først og fremst er senteret viet solidaritsbevegelsen på 1980-tallet. Dette ledet til komunismens fall i starten på 1990-tallet. 

Solidaritetsenteret. 


Holdere til arbeidernes stemplingskort på skipsverftet.


Vi fikk et innblikk over klær og ting arbeiderne brukte på den tiden. 


Arbeidernes hjelmer i taket.


Jakke med kulehull som tilhørte den 20 år gamle skipsverftsarbeideren Ludwig Piernicki som ble drept i Gdynia i desember 1970. I lommen på jakken var det en medaljong med bilde av Jomfru Maria og et donorkort for blodgivning med teksten: "Å gi blod er en av de største menneskelige handlinger, et bevis på stor sosial solidaritet". Piernicki ga sitt liv!




En av bilene milicja, eller politiet, brukte for å stanse de streikende med. Inne i bilen snurret det en film, og det var sterke bilder som ble vist. 


Ødelagte gjerder, og i bakgrunnen celler for fanger. 



Da vi nærmet oss slutten av utstillingen kunne vi være med å lage en stor solidaritetslogo ved å skrive hilsen på små hvite og røde lapper som henges opp på veggen.


Under ser du resultatet. 



I første etasje er det en helårs hage. Der er det også en bokhandel, en gavebutikk og kafe.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.