6. etappe av Gran Senda de Málaga: Fra Vélez-Malaga til Nerja (etappe 3 og 4 av den offentlige ruten).

Vi begynner å komme langt hjemmefra på Gran Senda de Malaga nå. To busser må til, begge veier, og denne dagen brukte vi tilsammen omtrent tre timer på buss. Ut av senga i sekstiden, to strekninger med buss før vi gikk over 30 km på godt over 7,5 timer. Da er ikke en lang busstur hjem igjen det du mest ønsker deg. Været denne dagen tilsa at vi gikk med fleecejakker, men med shorts. En blir gjerne svett i løpet av en lang dag på vandring, og når en er sliten, da er det lett å bli frossen. Slik følte vi det på bussen hjem denne kvelden.

Vi hadde funnet ut at det som passet oss best var å gå av bussen på buss-stoppen Real Bajo-Lamata 4. Dette er før vi kommer inn i sentrum av Vélez-Malaga, og i nærheten av der vi stoppet på forrige etappe. Vi gikk til høyre i rundkjøringa rett etter buss-stoppen og fulgte Av. Pablo Iglesias gjennom først en rundkjøringa. I den neste tok vi av til høyre og der fant vi det førte veiviseren for dagen.

Vi visste at dagens første 5,5 kilometerne ville gå i mer landlige områder enn vi hadde gjort etter at vi forlot Malaga for to etapper siden, og gledet oss til det, selv om vi likte veldig godt å gå langs Middelhavet også. Her var det nesten ikke biler eller folk og se. Det var nesten som å være tilbake på deler av pilegrimsturer vi har gått rundt i Europa.

Olivenlund.

Her tar vi til venstre før motorveien A-7, men går under den like etterpå. 

Vi passerer område med dyrking av både sitroner og avokado. Flere slitne drivhus er det også her. Over dem kan vi se ned til kysten og utover Middelhavet. 

Vi er nede ved Middelhavet igjen, og vi er i Algarrobo-Costa. Nå skal vi holde oss langs sjøen i over 10 km. 

Så er vi tilbake langs N-340, veien som vi nå har både kjørt og gått langs flere ganger. Den over 1000 km lange motorveien, som starter sør for Barcelona og går langs kysten, stort sett, bare med et avbrekk, helt til Cádiz, er viktig i Spania.

Vi nærmer oss tettstedet El Morche og har nå sett tårnet Torre Gui en stund. 

Konstruksjonen på Torre Gui skal være fra 1500-tallet, men kan ha blitt restaurert i senere århundrer. 

I Torrox Costa tar vi en pause. Det var så fredelig her, bare et par arbeidskarer holdt på med sitt på andre siden av fyret. Det første vi kommer til er Balcón Mirador del Faro de Torrox som ble bygget på begynnelsen av det 21. århundre, over restene av romerske graver. Herfra er det en fantastisk utsikt utover Middelhavet og langs kysten.  

Balcón Mirador del Faro de Torrox.

Rett ved siden av Balcón Mirador del Faro de Torrox ligger Faro Torrox. Mellom disse to ble det i 1905 utført arkeologiske utgravinger av et romerske bosted og gravsted.  

Faro de Torrox ble første gang tent i 1864. Fyret er fortsatt i bruk som et kulturelt sted. Det er også et maritimt museum her. 

Før vi tok fatt på siste del av denne etappen måtte vi få i oss noe mat. Vi fant et koselig sted rett ved fyret. 

Ved Torrox kan du gå videre langs kysten resten av etappen til Nerja. Det er lett å gå og det er bare på litt over 7 km. På et skilt der denne veien er forklart var det nå festet et nytt skilt over informasjonen med opplysning om at veien foreløpig er stengt. Det som forvirrer oss er at på nettsiden til den offentlige ruten av Gran Senda de Malaga er det ikke der veien går. Der går den opp til Torrox Pueblo og videre oppe i fjellsiden. Uansett hadde vi nå ikke noe valg ettersom veien langs sjøen var stengt.. Det er mye oppoverbakke og det skulle vise seg å bli ganske så tunge 14 km, særlig fordi vi allerede hadde en lengre etappe bak oss. 

Underveis på veien til Nerja gikk vi gjennom områder der det dyrkes subtropiske planter, både på mark og i terrasser i de sørlige skråningene. Blant annet kiwi, mango og avokado. 

Blomsterknopper på avokadoplante.

Vi går under motorveien A-7.

Vi er kommet til Torrox og slutten på den 3. offentlige etappe av Gran Senda de Malaga. Ettersom vi nå bruker så lang tid på å reise til og fra etappene bestemte vi oss for denne dagen å fortsette neste etappe også. Den er på omtrent 10 km, og det er bedre å legge den til her enn under neste etappe. Den kan se ut til å bli mye hardere!

Vi velger å ikke gå opp til sentrum av Torrox, men fortsette videre. Før vi går videre vil jeg fortelle at Torrox nådde sin historisk høyde av velstand under den mauriske perioden. Dette fordi byen hadde en sentral rolle i silkehandelen mellom Granada og byene i nærheten av østlige land som Bagdad og Damaskus. 

Vi gikk nå inn i et historisk område av Torrox. Her skal det ha foregått kamp mellom maurere og kristne. Legenden forteller at ved El Puente de las Ánimas, Sjelens bro, og området rundt, viser sjelene til de som er drept her seg ved midnatt på allehelgens dag. De drar på kjettinger, bærer fakler og det høres forferdelige skrik.  

Over broen El Puente de las Ánimas. 

Igjen skal vi under motorveien.

Dyrking i de solfylte skråningene.

Da vi passerte Torrox så vi ingenting av byen. Vi tok av før vi kom inn i sentrum, og vi gikk lengre nede i lia. Men da vi hadde kommet et par kilometer videre kunne vi snu oss og se tilbake på den hvite byen. 

Vi hadde nå kommet høyere opp fra motorveien, og etterhvert går denne inn i en tunnel. Mens veien er i tunnelen går etappen over denne. 

Her krysser vi motorveien over tunnelen.

Det er på bilde under her at vi velger feil vei videre. Her hadde det vært så enkelt å finne riktig vei, men kanskje var vi slitne, kanskje var det bare om å komme seg til Nerja som vi så der nede ved havet. Vi skulle ha fortatt framover og holdt oss på denne siden av motorveien det meste av det som var igjen av etappen.  

Før veien var ut av tunnelen var vi tilbake på den siden vi kom fra og kunne se lia der vi egentlig skulle ha gått. Vi fikk hverken en kortere eller en lengre dagsetappe av dette, så sånn sett var det vel helt greit. Vi gikk nedover til Canamiel, som ligger ved sjøen, og deretter på skrå oppover til buss-stasjonen i Nerja.

Dagens etappe. 

Høyder underveis. Tar bare med grafikk fra Vélez-Malaga til Torrox Pueblo ettersom vi underveis herfra gikk feil. 

Forrige etappe                   Neste etappe

5. etappe av Gran Senda de Málaga: Fra Rincón de la Victoria til Vélez-Malaga (etappe 2 av den offentlige ruten).

Bare fire dager etter at vi hadde stoppet i Rincón de la Victoria på vandringen lang Gran Senda de Malaga var vi tilbake i denne lille byen ved Middelhavet. Nå er vi så langt fra Benalmadena, der vi bor, at vi må ta to busser for å starte dagen. Derfor var vi oppe tidlige for først å ta oss til Malaga før neste buss går til målet for dagens start. 

Tilbake til starten av Rincón de la Victoria er vi fort i farta igjen, og har mellom fem og seks timer foran oss på veien. 

Ganske snart kommer vi til en liten odde der den første av tre tunneler går gjennom kalksteinsklippene. Et alternativ til å gå tunnelene er å gå på gangveien som er bygd inn i naturen ytterst på klippene ut mot havet. Her er en del trapper som må gåes. Trebenker er satt ut slik at en kan sitte ned, og herfra kan en nyte solnedgangen over Malaga by. 

Vi ser tilbake mot der vi startet dagens vandring.

Beklager at jeg ikke husker hvor jeg fant dette bilde. Men jeg synes det viser gangveien ytterst på klippene så godt. Velger derfor å ta det med allikevel.  

Vi velger å gå gangveien istedet for den første tunnelen og finner monumentet Virgen del Carmen La Cala som er bygd inn i berget. 

Virgen del Carmen La Cala. 

De to første tunnelene ligger tett sammen og dersom du ønsker å avbryte gangveien rundt kan du gjøre det her. Tunnelene er delt i tre "felt", en for gående og to smalere for sykler. De to for sykler er merket i hver retning. 

Jeg valgte å gå tunnel nummer to, mens Steinar fortsatte gangveien rundt. Tunnelene langs kysten ble åpnet i 1908 i forbindelse med en jernbane som ble bygd mellom Malaga og Vélez-Malaga. Først gikk banen til Torre del Mar, men seks måneder senere ble den utvidet til Vélez. Strekningen ble lagt ned i 1968. 

Der den siste tunnelen, som også er den lengste, slutter kan vi se ned på siste del av gangveien rundt odden.

Herfra går vi  langs Playa del Rincón de la Victoria på høyre side. 

Jeg får øye på en slank kvinne som står på promenaden. Ikke en levende en, men allikevel er hun flott. Dette er et monument av Noctiluca, ett navn gitt av fønikerne til en av deres gudinner. 

Nedre del av en husvegg interesserer meg på grunn av alle vekstene som er festet til veggen. En liten hage i seg selv. Dette ligger mellom strandpromenaden og Plaza Al-Ándalus.

Vi forlater etterhvert Rincón de la Victoria og beveger oss inn i kommunen Velez-Malaga. På en liten høyde på venstre side ligger Torre de Chilches, av arabisk opprinnelse. Det ble ombygd i siste tiår av 1400. 

I Benajarafe tar vi en liten pause. 

Vi går forbi enda et tårn, eller fort. Torre Moya skal ha blitt bygget i andre halvdel av 1600-tallet. Det skal visstnok ha gått over til privat eie, og er i dårlig stand.

Det veksler med å gå langs veien og nede langs stranda.

Til venstre for oss, oppe på høyden, sees Torre del Jaral. Dette er et tårn fra Nasrid-tidern (1300-1400-århundrer).

Etter 15 km tar veien oss litt opp fra sjøen. Så langt har det vært flat vei og dermed lett å gå. Nå begynner en lettere stigning, og mellom oss og havet er det et område med landbruk.  

Vi er kommet til Rio Vélez og rett etter at vi har krysset denne elva gikk vi feil.

Vi skulle ha tatt til venstre rett etter elva og gått i retning nord. Da ville vi gått mellom åkrer. Det ville sikkert ha vært en mye roligere og finere vandring enn der vi gikk, men avstandsmessig er det ikke store forskjellen, det er uansett i underkant av 4 km igjen. Valget vi tok var å fortsatte 1 km til langs N-340 før vi tok veien i retning nord. Da havnet vi gjennom gater i Torre del Mar, og etterpå gikk vi blant avokadomarker. Like etter fant vi igjen Gran Senda de Malaga. 

Vi går under motorveien A-7.

Vi hadde allerede oppdaget at Gran Senda de Malaga kan stoppe på litt merkelige steder. Og neste etappe begynner ikke nødvendigvis der den forrige sluttet heller. Denne etappen, som vi nå var ferdig med, stoppet før vi kommer inn i sentrum av Vélez-Malaga, ved et ferskvaregrossistlager med navn Reyes Gutiérrez. Dette er like før et stort veikryss. Dagens etappe ble på 24,6 km, og det kjentes i kroppen da vi var framme. Vi er ikke flinke til å ta pauser selv om vi alltid på forhånd bestemmer oss for det. I tillegg var det varmt denne dagen, hele 25 grader da vi stoppet. Veien i dag gikk på grusveier, strand, gangstier og i veikanten. 

Dagens etappe. Vi fulgte den blå linjen videre fra 20 km, mens jeg har streket opp med rødt der vi egentlig skulle ha gått. 

Under vises høyder underveis.

Ukjente som vi var måtte vi finne en buss hjemover, så vi tok oss inn til sentrum. Vi brukte ikke mye tid i Vélez-Malaga, såg oss bare litt rundt mens vi ventet på bussen. 

Utenfor det kommunale biblioteket i Vélez-Malaga sitter denne karen og leser i en bok. 

På Plaza San Roque står Obelisco, Dette er et kunstverk dedikert til Picasso. Det handler om kunstnere som er født eller død i Axarquía, området som Vélez-Malaga er en del av. 

Forrige etappe                            Neste etappe