Santiago de Compostela i Spania.

Vår pilegrimsvandring fra Porto i Portugal og hit til Santiago de Compostela var over og vi skulle bare være her en natt. Vi hadde jo vært her i 2012 og nå ville vi heller bruke noen dager i Lisboa som vi skulle videre til for å fly hjem. Vil du vite litt mere om 

Santiago de Compostela, hvor gamlebyen er med på UNESCOs verdensarvliste, har jeg skrevet noe under disse tre blogginnleggene: 

http://elinsreiseblogg.blogspot.no/2013/07/dag-12-fra-o-pedrouzo-til-santiago-de.html

http://elinsreiseblogg.blogspot.no/2013/07/santiago-de-compostela-katedralen.html

http://elinsreiseblogg.blogspot.no/2013/08/litt-fra-santiago-de-compostella.html

Katedralen.

Etter pilegrimsmessa i katedralen dro vi ganske fort til Bierzo Enxebre, det som ble vår favorittsted for en liten rast sist vi var i byen. 

Bierzo Enxebre.

Når du kjøper noe å drikke her får du gjerne noe godt på kjøpet. 

Rett ved siden av katedralen ligger Praza das Praterías.

Vi bodde på Hospederia San Martin Pinario som du ser på midten av bilde over. Det ombygde klosteret ligger rett ved siden av katedralen og har en flott klosterhage. 

Middag på Hospederia San Martin Pinario. 

Vi spiste også frokost på Hospederia San Martin Pinario. 

Så var vårt korte besøk i Santiago de Compostela over for denne gang, og vi tok buss til Porto i Portugal før vi reiste med tog videre til Lisboa. 

Dag 11: Fra Picarana til Santiago de Compostela.

Det ble dårlig med søvn denne natta også. Det var veldig lytt ut til gangen på Pension Glorioso i Picarana og etter at vi hadde festet søvnen kom en hel gjeng som ikke akkurat var stille. Det vedvarte helt til vi hørte noen andre gjester gjøre dem oppmerksom på at de måtte bli stille. 

For oss var det om å nå Santiago de Compostela og bli registrert på pilegrimskontoret før messa i katedralen kl. 12. Derfor startet vi allerede kl. 7, mens det enda var mørkt. Så fikk vi bruk for lommelykta allikevel. Men å gå slik i mørket er ikke å anbefale overhode. Vi startet med å gå langs hovedveien og vi hadde selvfølgelig ikke refleks. Ettersom det var søndag og så tidlig på morgenen var det ikke mye trafikk, og kom det bil så brukte vi lommelykta godt for å gjøre oss til kjenne. Verre var det å være sikre på at vi ville finne pilegrimsmerkene. Det var godt da vi kunne forlate hovedveien. 

Omtrent halvveis av dagens etappe på vel 15 km passerte vi et kapell i Milladoiro. 

Vi hadde ikke spist frokost denne morgenen, og vi fant heller ingen steder å slå oss ned. I grunnen var det lite med spisesteder langs hele Camino Portugues, bortsett fra i byene. Vi skulle komme nesten til Santiago de Compostela før vi fikk en kopp kaffe og mat. 

Steinar føler seg i bedre form igjen og etter litt over tre timer nærmet vi oss
Santiago de Compostela, og vi kunne se tårnet på den store katedralen. Denne gangen kom vi inn i byen fra motsatt side enn det vi gjorde i 2012. 

Katedralen i Santiago de Compostela.

Siden vi var i Santiago de Compostela i 2012 hadde det blitt nytt pilegrimskontor. Det var litt kø for å registrere seg og for å få utdelt våre andre compostella, et slags diplom som viser at vi har fullført caminoen. Det gikk veldig greit og mye raskere enn sist. Det er nå det er om at du har sørget for nok stempel i pilegrimspasset ditt dersom du
ønsker å få din compostella. Du må da ha gått minimum de ti siste milene før
Santiago de Compostela, og minst ha stempel for alle overnattinger. Mannen som sto foran meg i køen måtte faktisk gå uten at alt var i orden, etter lang diskusjon med to av de som jobbet på kontoret. 

Vi hadde en time på oss før pilegrimsmessa i katedralen begynte. Det er alltid fullt der så det var bare om å finne seg en plass.   

Katedralen i Santiago de Compostela.

Etter pilegrimsmessa tok vi inn på Hospederia San Martin Pinario som er et ombygd kloster og ligger rett ved katedralen. 

Så var 30 mil på vandring over for denne gangen også. Ettersom denne veien er uten de store høydeforskjeller var dette en lett vei å gå. Men det var veldig mye hardt underlag, asfalt og brostein, så for føttene var det slitsomt. Noen blemmer ble det på meg underveis, men ankelen som jeg hadde problemer med i starten gikk det greit med da jeg behandlet den med Voltaren. Mens vi gikk langs Atlanterhavet tok jeg meg i å lengte til Galicia, et område jeg husket som et veldig fint da vi vandret lengre nord på en tidligere tur. Men da jeg kom dit savnet jeg litt det åpne landskapet langs havet. Ettersom vi denne gangen overnattet på pensjonater, hostal og hoteller savnet vi det sosiale blant andre vandrere som kommer fra hele verden. Det har vi tenkt endel på i ettertid. Men i og med at det var så få pilegrimer på Camino Portugues hadde det kanskje ikke blitt så mye sosialt uansett. En fantastisk tur var iallefall over, og det var bare å begynne å planlegge neste!

Hjemturen skulle gå med buss til Porto og tog videre til Lisboa, hvor vi skulle være et par-tre dager. 

Forrige etappe

Dag 10: Fra Caldas de Reis til Picarana.

Det ble ikke noen god natt på Balneario Acuna. Steinar begynte å kaste opp utpå natta og var skikkelig elendig. Uroen rundt dette gjorde at heller ikke jeg fikk sove. I tillegg har jeg det slik at er jeg sliten nok så blir jeg søvnløs. Og etter gårdagens fire mil var jeg helt gåen. Heldigvis fikk også Steinar i seg litt frokost før vi dro. Klokka ni var vi klare for å dra videre. 

Vi forlater Balneario Acuna, hotellet vårt sist natt.

I utgangen av Caldes de Reis går vi over brua som fører oss over Rio Bermana.

Vi forlater tettbygde strøk og er igjen ute på landsbygda. 

I O Cruceiro var det tid for kaffe og et skilt ledet oss til en kafe hvor det faktisk var stappfullt av pilegrimer. Det hadde ikke vært hverdagskost på denne turen. Dette spisestedet baserte seg på pilegrimsbesøk, og to vegger var dekt av papir hvor pilegrimer kunne skrive en hilsen. 

Maisåkrer er ikke uvanlige å se. 

Som oftest er det jeg som går bak Steinar på veien, men i dag var det omvendt. Formen var overhode ikke god, men det gikk framover, steg for steg. 

Da vi tok en pause på en kafe satt det noen pilegrimer rundt et bord utenfor. Det gikk i engelsk og vi kom i snakk. Da en av dem etterhvert forsto at vi var norske fortalte han at han selv faktisk var fra Bergen. Tidligere hadde vi møtt en tysk dame som bodde i Norge og snakket norsk, men denne mannen var den første norske, og skulle også bli den eneste vi møtte. Du forstår at verden ikke er stor når det etterhvert kommer fram at mannen ikke bare var norsk, men at han var født på Frøya og hadde bodd der de første tre årene av sitt liv. Hvor stor sjanse skal det være for at vi treffer en som er født i samme lille øykommune som oss, når vi treffer en nordmann på 30 mils gåtur i Portugal og Spania? Vi kom også fram til at vi hadde møttes sist sommer, uten at vi hadde snakket sammen da. Mannen hadde nemlig da en utstilling på en festival i kommunen vår og vi hadde vært på den. Vi husker også bildene han stilte ut. Det ble en hyggelig prat før vi tok farvel.  

På vei inn til Padron. Dette er en by med stor religiøs og historisk betydning, og det er også fødested til noen av Galicias mest kjente og berømte borgere. 

Over elva Rio Sar sees klosteret Covento do Carme som ble bygget på begynnelsen av 18. århundre. Det er fortsatt i bruk. 

Klosteret Covento do Carme og fontenen Fuente del Carmen

Rett nedenfor klosteret Covento do Carme ligger fontenen Fuente del Carmen. Den ble bygget i 1577 og består av tre deler. Den nederste delen er til beskyttelse av kvinner i arbeid. I midten en skildring av at legemet til Spanias skytsengel apostelen Jakob (James) ble tatt i land her i Padron. Han ble drept i Jerusalem og hadde blitt bragt hit sjøveien. Herfra skal legemet ha blitt tatt med videre for begravelse i
Santiago de Compostella. Den øvre delen skildrer at Dronning Lupa blir døpt av apostelen Jakob. Fontenen ble restaurert i det 18. århundre.

Vi gikk tilbake over brua og fant et torg der vi tok en pause for å spise litt. Da jeg skulle inn på toalettet sto en tv på og akkurat da ble en musikkvideo sendt med Madcom. Godt gjort i grunnen. 

På torget der vi hadde satt oss ned var det et monument. Under ser du detaljene nøyere. 

Ikke langt unna Padron passerer vi den store 

Iglesia de Santa Maria a Maior de Iria Flavia, som regnes som den første Mariakirken i verden. Iria Flavia ble en av de største bispedømmene i Galicia i middelalderen, inntil setet ble flyttet til Santiago de Compostela. Det er synd at denne kirken var stengt da vi var der, skulle gjerne ha sett nærmere på den. 

Selv om vi har jevnt driv framover er det nok raskere å ta dette toget. 

Nest siste dag på caminoen ble en fin dag på vandring. Iallefall for meg som var frisk. Etter tre mil er vi i Picarana. 

Forrige etappe                                          Neste etappe