torsdag 18. februar 2021

Grip.

 Grip er en bitte liten øy som ligger 12-14 km nordvest for Kristiansund. Det er selvfølgelig mulig å besøke øya med egen båt. Du kan også kjøpe en båttur, med eller uten guide, fra Piren i Kristiansund slik som vi gjorde.

Like ved der båten til Grip går fra står Klippfiskkjerringa, laget av kunstneren Tore Bjørn Skjølsvik. Statuen ble avduket av H. M. Dronning Sonja i 1992. Til klippfiskbyen Kristiansund kommer du deg med bil, fly eller hurtigbåt fra Trondheim. Dersom du kjører deler av mitt forrige innlegg her inne, der vi kjørte forbi Kristiansund, kan du jo ta en stopp her og besøke Grip samtidig. 


Heldigvis var det rolig sjø den dagen vi tok turen til Grip. Det er et åpent havstykke under den timeslange båtturen, og værforholdene kan være ganske så tøffe. Lenge ser vi bare hav, men plutselig dukker den lille øya opp, og til høyre ser vi Grip fyr. 






Fuglene, med sine reir, lar seg ikke uroe så mye av at båter og folk kommer og går. 


Jeg tar sjansen på å bruke et bilde jeg fant på nettsiden til Grip slik at dere får et inntrykk av hvor liten Grip er. Det er nesten ikke til å tro at denne lille øya var egen kommune fra 1897 og fram til den store kommunesammenslåinga i 1964. Da ble den en del av Kristiansund. Det har bodd folk på Grip siden 1100-tallet og var allerede da kjent som fiskevær. Det heter seg at dette muligens er Nordmøres eldste tettsted, og årsaken var nok det havet hadde å by på. Folketallet mangedoblet seg under fiskesesongen da det kom fiskere fra andre steder for å ha dette som utgangspunkt. Grip ble fraflyttet i 1974, men husene blir benyttet som ferieboliger, og det er godt besøk av turister sommerstid. 







Midt på øya, på det høyeste punktet, står Grip Stavkirke fra ca. 1470. Dette er en av Norges 28 stavkirker som er igjen, og den nest minste med rom for 80 personer. Kirken er blitt forandret gjennom årene, men i dag fremstår den igjen slik den var på 1600-tallet. 


Alterskapet i Grip Stavkirke er fra ca 1520 og er et triptykom. Et triptykom er en tredelt altertavle som består av et midtparti og to sidefløyer. Alterskapet på Grip er et av fem som ble donert til norske kirker av prinsesse Isabella av Østerrike (senere Dronning Elisabeth). De andre alterskapene kom til Kinn, Leka, Hadsel og Røst, men det er bare Grip som har det komplette alteret i den opprinnelige kirken. Årsaken til at prinsessen donerte disse alterskapene var at hun som 14-åring, på en sjøreise fra Amsterdam til København for å gifte seg med Christian 2, kongen av Norge, Danmark og Sverige, kom ut for uvær. Hun lovet en stor gave dersom hun kom trygt fram til København, og hun holdt sine ord. 



Alterskapet har i midten en skulptur av jomfru Maria og Jesusbarnet, på venstre side Olav den Hellige og på høyre siden Sankta Margareta. Sistnevnte var viktig for folket på Grip, det var hun som beskyttet dem både på land og sjø. 



Veggene i stavkirka har rosedekor og bibelmotiv.




Både døpefonten og prekestolen i kirka er fra 1870.



Vi har 1,5 time å bruke før båten tar oss tilbake til Kristiansund. Det er egentlig nok, vi fikk også tid til en kopp kaffe og noe å bite i på Gripkroa, øyas eneste serveringsted. Men først rusler vi litt rundt på øya og starter med å gå ut på den nakne holmen øverst på det "lånte" bilde over. Herfra ser vi tilbake på Gripsholmen der bebyggelsen på Grip er. 

Grip fyr ligger på et skjær nord for fiskeværet. Det ble bygget i 1888 og er med sine 44 meter Norges nest høyeste fyrtårn. 







Tilbake på Gripsholmen rusler vi blant alle de vakre og velholdte husene. Vi kom også i snakk med en dame som holdt på å rengjøre brønnen sin. Det finnes nemlig ikke grunnvann på øya. Eneste muligheter til vann er å samle det som kommer ovenfra. 






Grip ligger ute i Atlanterhavet, og med værforholdene som er her skulle en tro at det ville være vanskelig å få til fine hager. Der tok vi feil. 





Det går ikke strømkabler ut til Grip. Derfor har øya egen kraftstasjon, det gule bygget til høyre på bilde under. De rosa bygget i midten er brannstasjonen, Norges minste forøvrig. 


Inne i brannstasjonen på Grip finner vi det man tror er verdens minste fullverdige brannbil. Den er fra 2012 og folk drar den etter seg. Denne kan selvfølgelig brukes av alle som oppholder seg på øya, noe som er viktig i denne tette bebyggelsen. 



Det nærmer seg avreise tilbake til Kristiansund og vi går i retning havna der Gripruta ligger og venter på oss.  




Langt ute i havet ligger det gamle fiskeværet Grip.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar