Dag 3: Med buss rundt Ohridsjøen i Nord-Makedonia, og besøk i Albania.

Dagen etter byvandringa i Ohrid var det planlagt busstur rundt Ohridsjøen. I følge reiseselskapet vårt blir denne turen på 90 km. Informasjon om selve innsjøen kommer jeg tilbake til i et senere innlegg. Vi starter turen med å kjøre på østsiden av sjøen. Etter å ha passert turistbyen Peshtani passerer vi etter ca. 16 km en rekonstruert bronsjealderlandsby, som ligger på påler ute i Ohridsjøen. Dette er et museum som vi skal besøke når vi skal på båttur på sjøen. 

Fra parkeringa ovenfor museet har vi også utmerket utsikt over store deler av Ohridsjøen, som er innlemmet i UNESCOs verdensarvligste. 

Grensa mellom Nord-Makedonia og Albania går ute i Ohridsjøen. Nå er vi kommet til grenseovergangen i sør, og som vanlig blir passene samlet inn og den lokale guiden ordner opp.  

Vi kom oss greit gjennom grensepasseringa og herfra kan vi se over bukta til dagens første mål, Pogradec. 

Albania var tidlig på 80-tallet totalt isolert. Ca. 40 % av innbyggerne er kristne (ikke tallfestet), resten er muslimer. Muslimene er tilbakelente og gjør ikke så mye utav seg. Landet har få moskeér. Det var mange jøder her under krigen, og disse fikk leve i fred. I 2009 ble Albania medlem av Nato. 

Den albanske byen Pogradec er, ifølge reiseselskapet, et kaotisk sammensurium av fargerike nybygde betonghus og totalt nedslitt betongbygninger fra landets stalinistiske periode (1945-1991). Her skal vi ha en lengre pause, og vi skal også ha en felles gåtur rundt i byen. Bussen setter oss av ved Hotel Enkelana, som ligger helt i vannkanten. Vi må selvfølgelig ta turen ned til stranda. 

Det albanske nasjonalflagget, som de har hatt siden 7. april 1992, har en svart ørn med to hoder på rød bakgrunn. Vi ser flagget i betong på et kommunistisk monument, som guiden vår sier er monumentet som hedrer heltene i Albania. 

Vi ser de store grå bolighusene fra kommunisttiden flere steder. Mange av husene er nå malt i farger for å få et bedre utseende. 

Det er mange som prøver å selge sine produkter, både ute på fortauene, og inne. 

Vi kjører nordover langs Ohridsjøen og vi beveger oss oppover på en svingete vei som minner om Trollstigen. Vi skal oppover til 1000 m.o.h. og får en vakker utsikt over Ohridsjøen. 

Landsbyen Lin er kjent for å huse Europas eldste bosetning, som dateres tilbake over 8 500 år.

Det ble ikke lange tiden på oss i Albania, omtrent to timer. Men fint å få en smakebit allikevel. Nå samles passene inn igjen, og vi passerer grensen inn til Nord-Makedonia igjen. 

Veien nedover mot innsjøen igjen er ikke så svingete som oppover. Dagens lunch ble inntatt i Struga. Byen ligger helt nord ved Ohridsjøen, og restauranten lå nede ved elva Svarte Drim. Den elva hadde vi kjørt langs på vei til Ohrid to dager tidligere. 

Struga er en populær turistby. Navnet Struga er av slavisk opprinnelse og betyr "elveleie". Det er utrolig fint her, og vi har god tid til å rusle for oss selv. Særlig fint er det ved elva, og dens utløp. 

Her renner Svarte Drim ut av Ohridsjøen.

Øvre del av Ohridsjøen. 


Struga ligger bare 15 km fra Ohrid. Tilbake dit har vi, bortsett fra felles middag på kvelden, resten av dagen til fri disposisjon.