Tenk at vi skulle bli over 70 år begge to før det ble til at vi brukte dager på å reise fritt med tog, rundt omkring der vi hadde lyst til å dra. Jeg skal være ærlig å si at undertegnede var mer ivrig enn min bedre halvdel, men altfor vanskelig å overtale han var det ikke. Hans største bekymring var at jeg overlot til han å være den som skulle håndtere appen Railplanner, der alt om turen ligger, som togstrekninger og billetter Det var jo litt av hvert å tenke på. Regiontog? Lokaltog? Høyhastighetstog? Langdistansetog? Natt-tog? Plassreservasjon, er det nødvendig? Jeg hadde fått med meg at det ble reklamert for en bok om togferie, den måtte jeg ha tak i. Og så fant jeg ut at det også er en facebookside med samme navn. Dermed fant jeg det som jeg faktisk tror må være en av de beste gruppene inne på dette sosiale mediet. Iallefall når det gjelder togferie. Det er ikke den ting du ikke finner der, og er det allikevel noe du lurer på så får du hjelp på minutter. Innleggene ligger kronologisk, du kan lett følge nye innlegg etter hvert.
Togkart ble kjøpt inn, Boka Togferie ble studert, og nye pass var ordnet.
Vi bestemte oss for å starte vår togreise i München. Det etter at vi bare søkte på billigste flyreise nedover i Europa, og den ble allerede sikret først på juni. I ettertid hadde vi nok satt oss på toget i Trondheim og spart oss for den utgiften. Returbillett hadde vi heldigvis ikke sikret oss enda, så på hjemveien ble det tog. Det hadde vi nok dager til ettersom vi hadde kjøpt 22 dager på rad. Først hadde vi tenkt 15 dager, men under planlegginga kom vi fram til at det ble litt for lite. Så vi var nok litt for tidlig ute med å kjøpe flybilletten.
Reisepass ble kjøpt, Railplanner ble altså lagt inn på telefonen til mannen. Jeg planla rute. Leste meg opp på steder, og ikke minst, på Togferie dukket tips opp titt og ofte. Når jeg spurte om forskjellige ruter fikk vi også forslag om steder vi burde besøke. Noen helt nye for oss, andre kjente. Vi har jo tross alt kjørt rundt i Europa fire ganger på 1990-tallet.
Vi hadde lagt inn de rutene vi ville ta på Railplanner, men visste at vi kunne forandre det helt til vi gikk på toget. Men planleggingen var god, det som stort sett ble forandret var at vi enten tok et tidligere tog på dagen, eller vi hadde anledningen til å ta et senere. Og vi kunne hoppe på og av som vi ville. En veldig god følelse av frihet, selv om vi hadde en plan. Jeg hadde lest meg godt opp på de stedene vi tenkte å besøke, gått opp gater til det vi ville se, slik sparer vi unødvendig leting etter severdigheter. Så hadde vi resten av tiden til andre ting.
Vel framme på flyplassen i München var det tid til å aktivisere den første turen. Det var jo overhode ikke vanskelig å komme seg på toget. Du kan si at det var en som senket skuldrene, dette gikk jo bra!
Vår første rute med interrail var altså fra flyplassen i München og inn til Hauptbahnhof (Hbf) som ligger i sentrum av byen. Det var mange stopp underveis og turen tok omtrent 45 minutter. Klokka var nå så mye at vi fikk sjekket inn på hotellet. Alltid godt, ettersom vi da slipper å tenke på hvor vi skal gjøre av ryggsekkene. Er resepsjonen åpen er det jo greit å få sette de fra seg, men det var ikke alltid en mulighet for oss som ofte er tidlig ute.
München er hovedstaden i delstaten Bayern. Den går tilbake til 1158 og fikk bystatus 17 år senere. Vi gledet oss til å se nærmere på byen som er den tredje største i Tyskland.
Hackenviertel er en av de eldste historiske bydelene i Münchens gamleby. Den historiske byporten Sendlinger Tor er en av tre gjenværende byporter, og den er fra 1300-tallet.
På bildet under ser du Sendlinger Tor fra andre siden.
Rett innenfor byporten, i gågaten, ligger den katolske Asamkirken Det er kanskje vanskelig å se at det er en kirke med det samme du ser den åtte meter brede fasaden. Men innenfor finner du et fantastisk fint kirkeinteriør. Kirken har navnet etter brødrene Asam som bygget den på 1700-tallet. De jobbet for seg selv og kunne derfor gjøre som de ville. Selv om kirken er oppkalt etter brødrene har den også et offisielt navn, St. Johann Nepomuk kirche. I følge den offisielle nettsiden til München er denne kirken annerledes enn alle de andre kirkene i byen. Kirkerommet er lite, men inneholder hele spekteret av barokk, som marmor, gull, girlandere.
På et skilt kunne vi lese at en av brødrene, som døde i 1750, ønsket å bli gravlagt her, i "sin" krypt under hans kjære kirke, som altså han og broren hadde bygget.
Marienplatz er byens stortorg. Det som blikket fanger først er det nye rådhuset med sitt berømte klokkespill. På torget ligger også det gamle rådhuset, Maria-søylen og fiskefontenen.
Det nye rådhuset, som er nesten 100 meter langt, er ikke så gammelt som det kanskje kan se ut som, det sto ikke ferdig før i 1905. Bygningen har et utsiktstårn.
Bildet under viser øvre del av tårnportalen inn til rådhuset. I midten er Münchner Kindl, som er byens maskot, midt på en borgmur. Over sees en gyllen løve, og på hver siden to våpenbærere.
I tårnet på det nye rådhuset ligger klokkespillet. Hver dag kl. 11 og 12, og i tidspunktet mars til oktober også kl. 17 ringer klokkene. Totalt ringer 43 bjeller, og figurene som går rundt inne i klokkespillet skildrer to scener fra byens historie. Musikken som spilles avhenger av hvilken måned det er.
Kl. 21 er det nattforestilling med nattevakten, engelen og Münchner Kindl. Da er torget som oftest roligere med mindre folk. På langfredag er klokkespillet stille hele dagen.
Går du inn hovedporten på det nye rådhuset kommer du inn i en indre gård der du finner Prunkhof. I dag brukes den tidligere billetthallen av kunstnere som stiller ut kunsten sin.
Marie-søylen, Mariensäule, har vært en påminnelse om det lykkelige utfallet av trettiårskrigen (1618-1648) for München, og ble oppført i 1638.
Fischbrunnen ligger ved det nye rådhuset på Marienplatz og er Münchens mest kjente møteplass. Fiskefontenen sin historie går tilbake til middelalderen, men den nåværende fontenen ble laget av billedhuggeren Josef Henselmann i 1954.
Det gamle rådhuset ligger i den østre enden av Marienplatz. Selv om det ser mye mer moderne ut enn det nye rådhuset er det mer enn 400 år eldre. Det er funnet dokumenterte omtaler som stammer fra 1310. I 1460 ble det ødelagt av lyn, men raskt bygget opp igjen.
Peterskirken er den eldste kirken i München. Den første kirken ble bygget på denne plassen i 1180. Den ble fort for liten så kirken ble utvidet. I 1327 fikk den store skader i en bybrann, men ble bygd opp igjen. Kirken ble også sterkt ødelagt under andre verdenskrig. Store deler av selve kirken og tårnet ble ødelagt. Den ble bygd opp igjen på 1950-tallet. Tårnet har en av de beste utsiktene over byen.
Under ser du det firedoble våpenskjold-relieffet, en minnetavle for familien Hörl, som henger på ytterveggen av Peterskirken. Hörl var en overklassefamilie som var viktig i byen fra 1500- til 1700-tallet
Det tar bare noen få minutter å gå fra Peterskirken til byens domkirke, kalt Frauenkirche. Katedralen ble bygget på 1400-tallet i gotisk stil, men pengene strakk ikke til så klokketårnene ble fullført senere, under renessansen. Et av klokketårnene er åpent for besøk, og det er fin utsikt derfra. Også katedralen ble ødelagt av bomber under andre verdenskrig, men har blitt restaurert til sin opprinnelig tilstand. Dette ble gjort helt fram til 1994.
Katedralen er stor, den kan ta hele 20 000 mennesker. Det er flere enn det var innbyggere i München da kirken ble bygget.
Pave Benedikt XVI (1927-2022) har fått sin plass i katedralen. Han var nemlig erkebiskop av erkebispedømme München og Freising fra 1977 til 1982.
Domkirken ligger på Frauenplatz, hvor vi også finner Wasserglockenbrunnen. Fontenen forvandler vann til musikk. Klokkeformede skulpturer i katedralen, som ligger like ved, sender myke, melodiske drypp nedover trappene av stein. Når jeg leser dette i ettertid kan jeg ikke huske at vi hørte musikk, men at det var et flott sted å sette seg ned litt, fant vi ut.
Det er så mange nydelige kirker, og det er vanskelig å gå forbi dem. På Odeonsplatz ligger Theatinerkirche. Den ble bygget på 1600-tallet og regnes som et av de mest praktfulle eksemplarer av barokkarkitektur i Europa. Siden 1954 er det dominikanerordenen som har tatt seg av denne kirken.
Ved Max-Joseph-Platz ligger det nasjonale teateret og operaen i München. Nasjonalteateret er navnet på selve bygningen, men det er operaen som holder til der. Foran bygningen er statuen av kong Maximilian I Joseph av Bayern (1756-1825). Det er Christian Daniel Rauch som har laget den.
Karlstor, som ligger på Karlsplatz er en av de gamle byportene i München. Karlsplatz blir også kalt Stachus.
På en plakat ved Den Gamle Botaniske Hagen i München leser vi at hagen ble bygget i i 1813 og gjenoppbygd i 1936. Neptun-fontenen foran bygningen er fra 1937.
Denne dagen gjorde vi som vi alltid gjør, vi går. Mye. Men det er på den måten vi får se mest mulig av steder vi besøker. For oss som kommer fra Trøndelag, og som har hatt en sommer der det stort sett har vært regn og temperaturen neppe har passert 15 grader, var 26 grader godt. Det skulle bli enda varmere etter hvert.
