Pilegrimsveien til Vatikanet.

Ettersom vi ikke hadde vært i Roma før måtte vi selvfølgelig besøke Vatikanet. Vi peilet oss inn på gata Via dei Coronari for dermed å gå den siste biten av en av flere pilegrimsveier inn til Vatikanet og Peterskirken. Vil her nevne at Romas historiske sentrum er på UNESCOs verdensarvliste. 

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

 

Via dei Coronari er fantastisk. Veldig smal og lang, dermed føles den imtim. Dersom en ser opp, eller rundt seg finnes det mange fine blinkskudd. Det henger Maria- og Jesusbilder på nesten hvert gatehjørne. Her stoppet pilegrimer opp for ettertanke, og for å be. Det kunne derfor ta sin tid å komme seg gjennom denne gaten. I dag er det annerledes, og nå er det blitt Romas antikvitetsgate.

Omtrent midt i gata finner vi en åpen plass der en finner fontenen Piazzetta di San Simeone. Vannet her kan drikkes så en kan fylle opp sine drikkeflasker. Men det kan også være godt å få skvettet litt vann i ansiktet i den sterke varmen. Mange pilegrimer fikk også vasket seg litt her før de nådde sitt endelige mål litt lengre framme. I tidligere tider kunne det nok være så som så med hygienen underveis på vandringen.

Det er om å være obervant og gjerne se opp skal en få med seg alle de fine detaljene.

Men det er også mye fint å se om en ser seg litt rundt. 

Andre del av valfartsgangen oppleves idet man trer ut på Ponte San’ Angelo, broen som fører over Tiberen. Broen ble bygget i 136 e.Kr. Englestatuer på broen skal minne om Kristi lidelse før man når Castel Sant’Angelo, som kan sees rett over broen. 

Snur en seg og ser tilbake noen meter ut på broen ser man Zampa D'oca. Stedet er kalt Gåsefoten etter formen på veikrysset. Tre like gater springer ut som en vifte fra broen, og kan derfor sees som en gåsefot. De tre gatene skulle samle pilegrimstrømmen fra hele byen, sluse dem rett inn på broen, og mellom statuene av apostlene Peter og Paulus. I tidligere tider var dette eneste broen over Tiberen. Det kunne bli stor pågang her, og i 1450 oppsto det panikk og nærmere to hundre pilegrimer falt i elva og druknet.

Det er noen imponerende engler på broen, ti stykker tilsammen, og alle er fra 1660-årene. De forteller Jesus lidelsehistorie. Hver engel bærer på et symbol som illustrerer de ulike fasene frem til korsfestelsen. Statuene på broen er formet av arkitekten Bernini.

Castel Sant’Angelo (Engelsborg), på den andre siden av broen, uttrykker sikkerhet og beskyttelse med sin kraktige form. Borgen ble bygget i år 136 - 139 e.Kr. og var i perioder tilfluktsted for pavene i tilfelle Roma ble truet. Da kunne de løpe fra Vatikanet til festningen via en hemmelig passage. Stedet har også vært mausoleum for keiser Hadrian, i tillegg til en del av bymuren og militært fengesel. I dag er det nasjonalt museum.

 Broen Ponte San’ Angelo sett fra Castel Sant’Angelos' side av Tiberen.   

Etterhvert kommer vi inn på gata Via della Conciliazione (Forsoningsgaten) som fører opp til Vatikanet. Noen benytter sjansen til å tjene litt på alle turistene. Det er jo imponerende at de overhode greier å stå eller sitte slik, uten å røre på seg, i bortimot 40 grader!

Så er vi framme til Vatikanet, verdens minste stat med sete for Paven.