Selv om vi i Roma var innom mange kirker er det noen vi husker bedre enn andre. Santa Maria Maggiore er en av disse. Selv om ikke alle er enige om hvordan historien om hvordan Santa Maria Maggiore ble til kan en i nettsiden til Den katolske kirken lese hvordan Santa Maria Maggiore ble til. Historien er som følger:
I pontifikatet til den (muligens) hellige pave Liberius
(352-66) hadde den romerske patrisieren Johannes og hans hustru ingen
arvinger, så de avla et løfte om å donere det de eide til Jomfru Maria.
De ba til henne om at hun måtte gjøre kjent for dem på hvilken måte de
skulle bruke sin formue til hennes ære. Resultatet var at Maria om
kvelden den 4. august 352 viste seg på Esquilin-høyden i Roma for
Johannes og pave Liberius. Hennes budskap var at de skulle bygge en
kirke til hennes ære på det stedet hvor de morgenen etter ville finne at
det hadde falt snø, til tross for at det var midt på sommeren, og
snøfallet ville tegne opp konturen til basilikaen som skulle bygges. Den
lovete snøen falt på toppen av Esquilin-høyden, planer ble tegnet og
den første kirken i vesten til Marias ære ble reist.
Santa Maria Maggiore (Den store Mariakirken), også kalt Basilica Liberiana, er en av Romas fire hovedkirker. Men det er bare denne som har beholdt sin opprinnelige struktur, selv om den har blitt svært
utsmykket i århundrenes løp. Kirken har også, med sine 75 meter, det høyeste kirketårnet i byen. Santa Maria Maggiore ble sterkt skadet i et jordskjelv i 1348, og restaurert noen år senere.
Hver 5. august feirer det til minne om mirakelet med snøen. Under festmessen i basilikaen slippes det hvite rosenblader ned fra taket for å illudere snø.
Det første gullet fra Amerika ble fraktet hit og taket i Santa Maria Maggiore ble forgylte med det. Santa Maria Maggiore har i mange
århundrer blitt regnet som pavens andre katedral (etter Laterankirken).
Midtskipet har en lengde på nesten 86 meter og har en rekke av joniske søyler av marmor og granitt. Mellom søylene kan vi se inn i sideskipene. |
Nederst på bilde ser vi krypten |
Fra krypten |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar