fredag 9. mars 2018

Milano i Italia.

Da vi kom til Milano i september 2017 var en måneds opphold i Italia nesten over. Det var til Milano vi reiste i august for å dra videre til Store St. Bernard-pass der vi startet vår vandring på Via Francigena. 26 dager på føttene, tilsammen 650 km, ei natt i Lucca og et kort opphold i Firenze, nå var vi klar for å se nærmere på Milano. Sist var det bare en natt her.

Det er en ting jeg vil si til å begynne med når det gjelder Milano. Dersom du ikke vil betale skyhøye hotellpriser så hold deg unna de gangene i året det er Milano Fashion Week. Dette rådet fikk vi av vår vert på hjemturen.

Milano er Italias nest største by og ble grunnlagt av kelterne omkring år 600 f. Kr. Rundt 222 f. Kr ble den underlagt romerne. Napoleon erobret byen i 1796. Milano er ikke spesiell italiensk og er i dag en moderne by. Dette fordi byen ble veldig ødelagt av bombing under andre verdenskrig. Milano var en by verd å besøke. Vi likte oss veldig godt der.


Vi ønsker å utforske byer gående, på den måten synes vi at vi får med oss mest mulig. På vår vandring i Milano kom vi til Porta Venezia som er en av de historiske portene i byen. Slik vi ser porten i dag er slik den var på 1800-tallet, men opprinnelsen kan spores tilbake til middelalderen og de romerske murene i byen.

Porta Venezia på kveldstid. 


Colonne di San Lorenzo er fra den senere romerske tiden. Dette er en av de få plassene som er igjen fra det keiserlige Milano. 16 "søyler", strekker seg omtrent 7,5 m. i høyden. De stammer fra romerske bygninger som dateres tilbake til 2. og 3-århundre, sannsynlig fra et hedensk tempel som lå på det nåværende Piazza Santa Maria Beltrade, en liten kilometer unna. "Søylene" ble fraktet hit for å bruke dem i kirken som ligger her, Basilica San Lorenzo Maggiore.

Colonne di San Lorenzo.


Porta Ticinese var en del av middelaldermuren i Milano i det 12. århundre. Den var en tidligere byport.


Fra Porta Ticinese følger vi Ripa di Porta Ticinese langs en av kanalene som går herfra. Bygginga av kanalene i Milano holdt på til slutten av 1400-tallet. Tidligere ble disse brukt til å transportere bl.a av marmorblokker til katedralen og andre monumenter i byen. Området heter Naviglio Grande og er et veldig populært område for kunstnere, turister og fastboende. Stedet har mange restauranter og barer, og vi benyttet anledningen til å slå oss ned for en matbit vi også.


Inne i en av de små smugene i Naviglio Grande.

Ved siden av katedralen ligger shoppingsenteret Rinascente Milano dekorert med disse maskene. 


På Piazza del Duomo er det et yrende liv. Midt på plassen står en statue av kong Viktor Emmanuel II, Italias første konge. 


Det tok nærmere 600 år å bygge Duomo di Milano. Den skal være verdens tredje største kirkebygg, og den største gotiske katedralen i verden. Katedralen er hele 107 meter høy, har 135 spir og over 3500 statuer på fasaden. Bygginga startet i 1386, den ble innviet i 1418, men ble ikke ferdig før i 1965. Ønsker du å se katedralen innvendig må du belage deg på veldig lange køer. Det kan lønne seg å være der tidlig på morgenen.  



Katedralens fantastiske dør i bronse har utrolige mange detaljer. Jeg tar like godt med noen utsnitt. Noen steder er figurene blankslitt fordi folk har tatt på dem. 

Døra på Duomo di Milano.








Fasaden på den enorme katedralen er også helt utrolig med alle sine detaljer. 



Til venstre sees statuen som F. A. Bertholdi var inspirert av da han i 1885
laget den tilsvarende Frihetsstatuen som står i New York. 





Piazza del Duomo med statuen av kong Viktor Emmanuel II til venstre på bilde. Portalen litt til høyre på bilde er inn til det store kjøpesenteret Galleria Vittorio Emanuele II.


Galleria Vittorio Emanuele II, åpnet i 1871, er en overbygget handlegate og skal være et av de eldste kjøpesenter i verden. Senteret inneholder luksusvarer, vi ser motehus som Giorgio Armani, Louis Vuitton, Stefanel, Guicci og Prada. I vinduet til Prada sto en plakat der det billigste produktet var en topp til 550 euro, det dyreste en frakk til 5.900 euro. Senteret inneholder også kunsthandlere og selvfølgelig både kafeer og restauranter. 



Vi gikk inn i Galleria Vittorio Emanuele II fra Piazza del Duomo, beundret glasstaket og den flotte glasskuppelen, mosaikkgulvet, maleriene og bygningene, og gikk ut på andre siden, på Piazza della Scala. Her ligger Teatro alla Scala, kjent som La Scala, et av verdens mest berømte operahus. Vi tok en kaffe på uteplassen til teaterkafeen, men jeg har ikke fått med meg et bilde av teateret. Bygginga av La Scala startet i 1776 og sto ferdig etter to år. 

Piazza della Scala, med utgangen til Galleria Vittorio Emanuele II midt på bilde. 


Vegg i vegg med Galleria Vittorio Emanuele II ligger Palazzo Beltrami som nå huser det kommunale regnskapskontoret. 


Midt på Piazza della Scala står en statue av Leonardo da Vinci. Rundt statuen står fire av hans elever.
Statuen ble innviet i 1872 med kong Vittorio Emanuele II tilstede.


I Milano har de metro og det er jo en veldig grei måte å komme seg rundt på. Til en forandring valgte vi dette da vi ville besøke Cimitero Monumentale selv om det ikke er lengre enn 2,5 kilometer fra katedralen.

Cimitero Monumentale ble bygget mellom 1863 og 1866 og her hviler mange berømte personer fra Milano. Kirkegården har egne områder for de som tilhører andre religioner enn den katolske. Jeg hadde bestemt meg for å gå "gate for gate" mellom gravene for å få med meg mest mulig, men det måtte jeg bare gi opp etterhvert, den var altfor stor. Denne kirkegården er ikke som en helt vanlig kirkegård, og den er blitt en turistattraksjon. De fleste av gravene har kunstneriske detaljerte skulpturer og monumenter, og mange av disse er laget av kjente kunstnere. Her er også greske templer og forseggjorte obelisker. 

Il Famedio i Cimitero Monumentale.


Familiegrava til Ferdinando Bocconi (1836-1908), en kjent italiensk politiker, 



Grava til Zaira Brivio, en 16 år gammel jente som døde i 1896. 




Familiegraven til Davide Campari (1867-1936), sønn av mannen som oppfant den berømte drikken. Jeg lurer på hva som gjør at noen ønsker "Nattverden" som gravminne. 

I bakgrunnen sees bygningen Il Famedio.


Det finnes også nyere gravar her. 


Dette var antagelig det mest moderne minnesmerke vi fant. Under glassplata var en trapp ned til det som antagelig er et gravkammer.


Minnesmerke over de omlag 800 personene fra Milano som ble drept av nazistene i konsentrasjonsleirer. I bakgrunnen Il Famedio. 


Vi går inn i selve bygningen på kirkegården, Il Famedio.

Kisten til den kjente forfatteren Alessandro Manzoni (1785-1873) ble flyttet fra selve kirkegården og til under den åttekantede kuppelen inne i Il Famedio. Dette skjedde på 20-årsdagen for hans død. 




Inne fra Il Famedio ser vi ned på noen av de mange monumenter ute.



Selv om vi tok metro til Cimitero Monumentale valgte vi å gå videre herfra. Vi gikk først til Piazza Gae Aulenti, et nytt torg i hjertet av Milano. Dette ble åpnet i desember 2012, har plass for store folkemengder og turistene vet å besøke stedet. Piazza Gae Aulenti er bygget som en sirkel 6 meter under gatenivå og er 100 meter i diameter.

Banken UniCredit holder til i denne bygningen som med sine 231 meter er den høyeste skyskraperen i Italia.



To bolighøyhus har hengende hager, vertikalt planting av busker, trær, flerårige vekster og bunndekkende busker. Tilsammen dekker beplantinga 20 000 kvadratmeter med skog. Dette er et prosjekt for å øke det biologiske mangfoldet til planter og dyr i Milano. 


Vi gikk videre fra Piazza Gae Aulenti og etterhvert var det tid for lunch. 



La Prosciutteria, som ligger i Corso Garibaldi, hadde nydelig mat. Virkelig verd et besøk. 



Castello Sforzesco ligger ikke langs unna der vi spiste lunch så det ble neste stopp på vår vandring rundt i Milano. Slottet, som er det mest monumentale av byens forsvarssystem, er fra midten av 1300-tallet. Hundre år senere ble det utvidet. Slottet ble mye ødelagt under Napoleons tid og ble ikke restaurert før i 1904. Du kan se arbeider av Michelangelo i de 12 museene som er her.


Castello Sforzesco har også en park fra 1600-tallet, Parco Sempione. 


Arrco della Pace, Fredsbuen, ligger i motsatt enda av Parco Sempione enn slottet. Dette er en tidligere byport og det var Napoleon som fikk den bygget på 1800-tallet. 

Arrco della Pace.

Milano har også trikk, og turistene har gjerne lyst til å prøve en av de gamle trikkene som har gammeldags innredning, som trebenker. Den fineste ruten skal være linje nr. 1 eller nr. 3. Vi hoppet på den første, men så ikke helt sjarmen, vi har gjort dette før, i Lisboa, så vi gikk nesten like fort av igjen.


Fra flyplassen ankom vi Milano på jernbanestasjonen Milano Centrale. En måned senere var vi altså tilbake i byen og forlot den fra samme stasjon. Milano Centrale er en mektig stasjonen som er fra 1931 og er nesten verd et besøk i seg selv. Jernbanestasjonen ligger på Piazza Duca d`Aosta. Her ble det i 2016 satt opp et stort kunstverk i marmor, et monumentalt eple, som har fått permanent sted her. "La Mela Reintegrata" er elleve tonn, 8 meter høy og 7 meter i diameter. 





Til slutt vil jeg ta med hvor vi bodde i Milano. Da vi ankom byen første gang skulle vi bare være der en natt før vi skulle ta tog videre tidlig neste morgen. Derfor valgte vi å bo på Hotel Glam Milano som ligger rett ved Milano Centrale. Vi likte oss veldig godt der og hadde tenkt å bo der på returen også. Så opplevde vi at det var så veldig mye dyrere etter en måned, så da ble det et annet valgt. 


Utsikt fra rommet vårt på Hotel Glam Milano ned på Piazza Duca d`Aosta.


Hotellet vi hadde reservert til hjemreisen kunne allikevel ikke ta imot oss. Booking.com kontaktet oss og tilbød oss å bo på Plinius, en leilighet sentralt i byen, men i et rolig område. Det var verten på Plinius som fortalte oss at hotellprisene i Milano er veldig høye under de periodene det er Milano Fashion Week. Etter en måned på vandring var behovet for klesvask stort. Leiligheten hadde vaskemaskin og da verten forsto at vi ville bruke denne sørget han for å skaffe vaskemiddel som det var tomt for. Også flere kaffekapsler kjøpte han inn da han så vår glede over kaffemaskina. I tillegg ga den hyggelige mannen oss mange gode tips om hva vi burde se i Milano. 

Her ligger Plinius.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.