Allerede første dagen etter at vi kom til Armenias hovedstad, Jerevan, var det tid for utflukt med reiseselskapet. Da sto Garni og Geghard på programmet. På vei ut av Jerevan hadde vi fin utsikt over Armenias hovedstad.
Vi var mange som hadde sett fram til å se fjellet Ararat. Skyene lå lavt og vår lokale reiseguide kunne ikke garantere at vi ville lykkes med å se dette fjellet, som ifølge det gamle testamentet er kjent som stedet der Noahs ark ble stående da havet sank. Men så var vi heldig og fikk se det snødekte fjellet i disen på vei ut av Jerevan.
Ararat ligger i Tyrkia. I Jerevan kan du se fjellet fra mange steder og bygninger, der det ofte ligger som en bakgrunn i bybildet. Det beste bildet kan du ta fra Kaskaden, på toppen av de to store trappene med innebygd kunstsenter i byen. Byens store arkitekt, Alexander Tamanyan som jeg skrev om i innlegget fra vår byvandring i Jerevan, la nemlig sin byplanlegging, som ble godkjent i 1924, slik at fjellets skjønnhet kunne sees best mulig. Bare tre år før dette lå Ararat i Armenia, men Vest-Armenia ble da gitt til Tyrkia av regjeringen i Sovjetunionen. Dette kan vi lese på nettsiden til visityerevan. Armenia var mellom 1920 og 1991 en delrepublikk i Sovjetunionen.
 |
| Ararat sett fra bussvinduet på vei ut fra Jerevan. Bussen tar oss først vestover før den kjører i mer sørlig retning. Vi kjører nå gjennom Araratdalen. |
Vi så disse rørende på bildet under, også under vårt opphold i Georgia. Der var de gjerne gule. Nå fikk vi vite at dette var rør som leverte gass til husholdninger og næringsliv.
Vi passerer landsbyen Geghadir.
Fjellkjeden, Geghamfjellene, som vi hadde utsikt mot under hele turen, går helt til Sevansjøen, innsjøen vi hadde stoppet ved på vår reise fra Tiblisi i Georgia til Jerevan.
Første stopp denne dagen var Garni og tempelet der. Det ligger rundt tre kvarters kjøring fra Jerevan.
Utenfor porten til tempelet var det, slik som alle andre steder der turister kommer, salgsboder.
Det hedenske Garni-tempelet ble oppført i det første århundret e. Kr. På nettsiden til reiseselskapet vårt kan vi lese at en av kongene i Armenia bygde dette tempelet i gresk-romersk stil til en av gudene. Lokalt heter det imidlertid at kongen hadde en vakker datter som likte fancy klær og bygninger, og at tempelet, sammen med et romersk bad og nydelige hager, ble brukt som sommersted til kongsdattera.
I 1679 ble tempelet ødelagt av et kraftig jordskjelv. I 1909 begynte utgravinger av tempelet. De fleste steinene var heldigvis intakt, og det gjorde at gjenoppbygginga ble omtrent slik tempelet hadde vært. Informasjonen om tempelet har jeg fra plakater på stedet.
Den 2,5 meter høye trappen har 9 trinn. Trinnene var høyere enn det som er vanlig, og vi ble fortalt at dette var fordi det skulle være vanskelig å gå opp til Gud. Falt du ned kunne du havne i helvete.
De 24 søylene i tempelet symboliserer døgnets 24 timer.
De to neste bildene viser inngangen til Garni-tempelet og innsiden med alteret. Tempelets vegger er laget uten bruk av mørtel, og de 1,5 meter lange steinene er festet med jernnagler og smeltet bly.
Utsikt fra trappa på tempelet i retning porten vi kom inn.
Garni-tempelet ligger ut mot en dyp kløft, og utsikten over fjellene rundt er utrolig flott. De to neste bildene er utsikten på hver side av tempelet, og ser du nøye etter kan du se elva Azat nede i dalbotnen.
Det kongelige badehuset ligger ca 50 meter fra tempelet.
Etter besøket i Garni-tempelet står bussen klar for å ta oss med videre til neste opplevelse.
Neste stopp er klosteranlegget Geghard, en mils vei fra Garni-tempelet. Underveis ser vi fjellsider med tett skog. Guiden vår forteller at den i sin tid ble plantet av en konge, og dyr ble satt ut, slik at han og hans bekjentskaper kunne drive jakt.
Klosteret Gegard ligger øde til i enden av en vei innerst i en fjellkløft. Klosteranlegget er delvis uthogd i fjellveggen. Klosteret, som ligger på 1750 moh. ble grunnlagt på 300-tallet. Munkene som holdt til her bodde i rom som også ble hogd ut i fjellet.
Før vi går opp til klosteret Geghard tar jeg med at stedet er innlemmet i UNESCOs verdensarvliste. På nettsiden til UNESCO leser vi at klosteret inneholder en rekke kirker og graver, de fleste av dem hugget inn i fjellet. Disse illustrerer selve toppen av armensk middelalderarkitektur. Komplekset ligger i et landskap med stor naturlig skjønnhet, omgitt av ruvende klipper ved inngangen til Azat-dalen. Dalen er også innlemmet i UNESCOs lister.
På vei opp fra parkeringa passerer vi en rekke med khachkar, armenske korsstein. Korsstein, som er middelalderens kristne armenske kunst, er en utskåret minnestein med et kors, og ofte med tilleggsmotiver som rosetter, sammenflettinger og botaniske motiver. Vår lokale guide, som er sammen med oss under hele oppholdet i Armenia, forteller at de vi ser her er kopier, men opprinnelig var det 40 000 slike rundt om i Armenia. Ingen av korssteinene er likedanne. Aserbajdsjanere ødela steinene rundt 2005. Siden 2010 har khachkars, med sin symbolikk og håndverk, vært innskrevet på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.
Klosteret Geghard er et av de eldste, vakreste og mest religiøse stedene i Armenia, og det regnes blant landets største severdigheter. Geghardavank betyr "spydets kloster", og det stammer fra spydet som hadde såret Jesus ved korsfestelsen. Det heter seg at dette spydet ble brakt til Armenia av apostelen Judas, og det ble lagret her i klosteret sammen med mange andre relikvier. I dag kan du se spydet i byen Echmiadzin, et sted vi skal besøke neste dag. Spydet, i tillegg til relikvier som ble donert av apostlene Andreas og Johannes, gjorde Geghard til et populært pilegrimssted for kristne armenere gjennom mange århundrer.
Innenfor muren er Gavit det første vi ser, til venstre, og bak litt av kuppelen, eller tårnet, på hovedkirken.
Deler av Gavit er hugget ut av fjellet, noe vi kan se ved inngangen.
En Gavit er et kongressrom, eller mausoleum, som er lagt til inngangen til en kirke i et middelaldersk armensk kloster. Her i klosteret har Gavit ni buer som ble bygget i perioden 1215-1225. Veggene var dekket med fresker. Det er spor etter disse i dag også, men det er mørkt i rommet, så de er ikke enkle å se.
Hovedkirken, Katoghike kirken, som ligger rett fram når du kommer inn i Gavit, er fullstendig hugd ut i fjellet, helt fra kuppelen til gulvet. Det tok mer enn 40 år å fullføre kirken, og den sto ferdig i 1215. Kirken ble utvidet i 1283. Jordskjelv gjorde at det ble sprekker i veggene. Fem år etter det siste skjelvet i 1679 ble kirken gjenoppbygd og gjenåpnet. Mye av informasjonen her er fra nettsiden til iarmenia.
I tillegg til hovedkirken er det, fra Gavit, en rekke kapell hugget inn i fjellet. Disse er fra midten av 13-tallet. Under ser du inngangen til ett av dem, Proshyan-kapellet.
Innenfor her er gravkammeret til Prosh Khaghbakian, en armensk prins som døde i 1283. To løver på veggen holdes i et kjede festet rundt deres halser. Halen på løvene har et dragehode i enden. Under kjedet er en ørn med et lam i klørne.
Et av kapellene, uthogd i perioden 1230-1250, har en hellig kilde og en "elv" som i følge en legende anses å ha magiske krefter.
Katoghike-kirken, som hovedkirken heter, har også en egen inngang, du trenger altså ikke gå inn gjennom Gavit. På veggen, over inngangen, henger en relieff der en løve angriper en okse.
Ved inngangen til Gavit er en trapp opp til flere grotter. Her er det også korssteiner som er innfelt i fjellveggen.
Utsikt mot veien der vi kom fra ved ankomsten til klosteret.
Besøket i klosteret Geghard er over og vi tar oss ned til bussen igjen.
Der det er turister er det også lokale som vil selge det de har å tilby. Også her ved klosteret.
På vei tilbake til Jerevan er det tid for lunch, som også denne dagen er i regi av reiseselskapet vårt. Den inntas på en lokal restaurant i Garni, ikke langt fra tempelet vi besøkte tidligere på dagen. En vakker hage ønsker oss velkommen.
Før vi går til bords får vi oppleve hvordan de armenske lavash-flatbrødene blir bakt i leirovner. Etter at deigen er kjevlet ut blir den svingt rundt før den legges på en lang pute og festes til veggen i leirovnen, som var rødglødende av varme. Etter noen sekunder ble de tatt ut. Etterpå fikk vi smake brødene som vi bretter rundt ostebiter og forskjellige urter.
Lunchen ble servert ute i hagen. Det kom et annet reisefølge underveis også. Så dette er nok et populært sted å stoppe.
Tilbake til Jerevan hadde vi resten av dagen på egen hånd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar