San Carlo al Corso og Hellige Olavs-kapellet

Ved Romas hovedgate, Via Del Corso, ligger barokk-kirken San Carlo al Corso.
Kirken ble påbegynt i 1612 og sto ferdig i 1672. Denne kirken inneholder et kapell til minne om Hellige Olav. Det var pave Leo XIII som i 1892 ga den norske misjonen (som det het den gangen) et alter i den mest fasjonable av alle Romas kirker, altså San Carlo al Corso. Kirken er flittig brukt av nordmenn, både fastboende og turister. Ikke bare av katolikker, men også den norske kirke benytter kirken til gudtjenester. Vil her nevne at Romas historiske sentrum er på UNESCOs verdensarvliste. 

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

Kirkens fulle navn er Basilica Santi Ambrogio e Carlo

Det var Biskop Johannes Fallizi som fikk den berømte portrettmaleren Pius Welonski 

til å male St. Olav på altertavlen.

Norvegiae Rex

 Flere bilder fra den vakre kirken, som ikke har ekte marmor, men påmalt. 

Dette for å spare penger. 

Piazza del Popolo

Fra Piazza di Spagna gikk vi fra øverst på Spansketrappa og til venstre. Vårt neste mål er Piazza del Popolo, Folkets plass. Når vi kommer til Monte Pincio, som er en av Romas høyder ser vi utover Piazza del Popolo. Monte Pincio er ikke regnet som en av de klassiske Romas syv høyder ettersom den lå utenfor det antikke Romas bygrense. Oppe på denne høyden finner en også en folkepark. Ikke mye hadde forandret seg på Piazza del Popolo da vi besøkte stedet igjen våren 2018. Vil her nevne at Romas historiske sentrum er på UNESCOs verdensarvliste. 

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

Terrenget fra Monte Pincio og ned til Piazza del Popolo går i terrasser. 

Sett fra plassen og opp til Monte Pincio.

Piazza del Popolo er en av Romas mest monumentale plasser og var i 300 år den seremonielle inngangen til Roma fra nord. Her var det de historiske begivenheter fant sted, og dette var også det offentlig retterstedet i mange århundrer. Den første opprustningen etter middelalderen ble satt igang i slutten av 1500-tallet. Plassen fikk sin nåværende form av Giuseppe Valadier på begynnelsen av 1800-tallet. 

Piazza del Popolo sett mot nord.

Midt på Piazza del Popolo finner du den egyptiske obelisken. Den er 24 meter høy og er fra ca. 1200 f. Kr. Til Roma kom den i år 10 f. Kr. da keiser Augustus fraktet den hit fra Heliopolis.

 Tvillingkirkene Santa Maria de Montesanto (til venstre) og Santa Maria dei Miracoli ble tegnet av arkitekten Carlo Rainaldi (1611-1691). De ble påbegynt 1662 og sto ferdig i 1681.

Piazza di spagna med Spansketrappa

Ettersom Piazza di spagna lå bare 5 minutters gange fra vårt hotell var det naturlig at vi startet med å gå dit. Må innrømme at det var en litt spesiell følelse å komme over den nesten tomme plassen og se nedre del av Spansketrappa mellom de to gule bygningene midt på bilde under her. Det er slik jeg ofte har det når jeg besøker steder jeg allerede i skoletiden leste om. Jeg tror jeg allerede da må ha hatt en ekstra interesse for steder rundt om i verden. Husker jeg hadde slektninger som reiste til sjøs, og at det var julekvelden hver gang de kom hjem og fortalte om opplevelser. Og ikke minst se hva de hadde med seg hjem. Ønske om å reise fikk nok grobunn allerede da. Våren 2018 besøkte vi igjen Roma og Spansketrappa. Vil her nevne at Romas historiske sentrum er på UNESCOs verdensarvliste. 

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

Piazza di spagna sett fra nordsiden av plassen.

Scalinata di Spagna, eller Spansketrappa går fra Piazza di spagna og opp til kirken Trinita dei Monti. Trappa har 138 trinn og ble anlagt i årene 1723 til 1725 og designet av Francesco De Sanctis. Trappa fikk sitt navn fra den spanske ambassadøren som bodde der, og plassen nedenfor etter den spanske ambassaden som ligger der. Trappa er blitt restaurert flere ganger, siste gang i 1995. Tidligere var det populært å spise lunchen sin her på trappa, men nå bøtelegger myndighetene folk som spiser sine matpakker her, for å hindre at trappa ikke skal bli en offentlig rasteplass. 

 I det gule huset til høyre for trappa levde og døde den engelske poetern John Keats (1795-1821).
I dag er det museum her. 

Piazza di Spagna sett fra Spansketrappa. 

Og enda litt lenger oppe....

Øverst i bilde kan du se øverste del av Peterskirken i Vatikanet.

Ved Spansketrappas fot ligger fontenen La Barcaccia, som betyr den stygge båten. Dette er et verk som ble påbegynt i 1627 av Pietro Bernini, og visstnok han sønn, Gian Lorenzo Bernini. Fontenen er til minne om en båt som fløt helt opp hit under en storflom i 1598. Båten er senket ned i bakken.

Søylen Colonna dell’Immacolata ligger mot nord på Piazza di spagna. Den ble innviet
8. desember 1857 og er til minne om Marias uplettede unnfangelse. Sokkelen og søylen er 11,81 meter høy og består av marmor. Øverst er en bronsestatue av Maria. Hvert år på innvielsesdatoen besøker paven stedet for å legge ned en blomsterkrans.

Roma

Av alle reisene vi har gjort tok det lang tid før vi kom oss til Roma. Og det er jo helt utrolig! Hvorfor ikke? Har egentlig ikke noe svar. Men 21. august 2011 var tiden der, og vi skulle være i Den evige stad i fire dager. Vi var forberedt på at det var det minste vi trengte av tid for å få med oss mest mulig, men denne gangen var det dette vi hadde å ta av. Og effektive som vi er så skulle vi nok få sett mye!

 Ettersom det ikke finnes direkterute mellom Trondheim og Roma måtte vi til Gardemoen. Vi tok derfor en overnatting på Park Inn by Radisson Oslo Airport, et smakfullt hotell som ligger bare noen minutters gåavstand til flyplassen. Det var faktisk så moderne at vi ikke fikk på tvn. Men en veldig hyggelig resepsjonist prøvde så godt han kunne for å hjelpe oss, og kunne fortelle at de hadde hatt samme problemet tidligere. Han fikk det til. 

Vår avreise til Roma var grytidlig på morgenen, før frokosten som startet kl. 5. Men så viste det seg at frokosten ble servert tidligere, og det gjorde at vi fikk en flott start på dagen.

På flyplassen kunne vi se at det allerede var 22 grader i Roma. Det skulle vise seg at det skulle bli ganske så mye varmere under vårt opphold. Pluss, minus 40 grader hver dag, og når en vet at det er mye marmor og betong i Roma så ble det nesten til at det ble for mye av det gode.

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

Vi hadde på forhånd booket rom på 4-stjernes Hotel Mozart. Hotellet ligger i Romas sentrum, i umiddelbar nærhet av den viktigste handlegata, Via Del Corso og bare 5 minutters spasertur fra Spansketrappen og tunnelbanestasjonen Spagna. Å gå til Trevifontenen tar også bare 10 minutter. 

Akkurat vårt rom var litt lite, og hadde vi vært større enn vi er så hadde det nok vært litt trangt å komme seg ned på toalettet. I tillegg syntes vi aircondition bråkte litt. Men dette var egentlig bare bagateller, tross alt. Deilig frokost, beliggenheten og en takterrasse med utsikt over hustakene i Roma gjorde at vi var veldig fornøyd med valget av bosted. Å avslutte dagen med et glass vin på takterrassen var deilig. Wi-fi var kostnadsfritt.

Hjemtur og hjemkomst

Vår første pilegrimsvandring var definitivt over. Mens vi var i Santiago de Compostella kjøpte vi billett med tog tilbake til Madrid. Toget gikk like før tre på ettermiddagen, og turen tok bortimot 6 timer. Det var en grei måte å reise på.

 

Før avreise hjemmefra hadde vi bestilt rom på samme hotell i Madrid som vi bodde på da vi var på vei til Santiago, Best Western Villa de Barajas. Ettersom hotellet hadde gratis flyplasstransport valgte vi å bytte tog og reise inn til flyplassen for å bli hentet der. Da vi ringte opp hotellet for å få de til å hente oss viste det seg at vi hadde bestilt til feil dag. Vi var først ventet dagen etter. Men etter litt fra og til ble vi likevel hentet, og de hadde rom til oss. Vi var litt spente på om vi måtte betale for rommet vi hadde bestilt til dagen etter, og ikke avbestilt i tide, men det slapp vi. Det ble ikke mange timene med søvn, for før kl. fire var vi oppe igjen for å starte hjemreisen.

Det ble en veldig slitsom hjemreise. Etter at vi hadde stått i innsjekkingskø i lengre tid fikk vi beskjed om at flyet til Amsterdam var kansellert. Så var det å stille seg i en ny kø, og der skulle alle få tildelt nye billetter. Tilsammen sto vi i kø fra kl. 04.15 til 09.00, altså nesten 5 timer. Køen rørte seg nesten ikke. Vi forstår at det er vanskelig å finne ledige billetter til folk som skal hit og dit rundt om i hele verden, men ting kunne kanskje vært gjort mer komfortabelt for de reisende. Til og begynne med delte de ut flasker med vann, men det ble det fort slutt på. Og alle hadde jo vært oppe lenge allerede og begynte å bli sultne. Det var ikke muligheter til å kjøpe mat der, heller ingen stol å sitte på. Må ha vært et mareritt for barn og eldre. Pga forsinkelsene kom vi for seint til Trondheim slik at vi kunne komme oss helt hjem til Frøya den dagen. Derfor ble det en ekstra hotellovernatting der. 

Helt til slutt vil jeg bare tilføye at det var en ganske stor nedtur å komme hjem igjen. Tilbake til hverdagen, med det som den har å by på. Jeg var enda inne i den rolige vandremodusen, og flere bemerket at jeg var blitt så rolig. Jeg som alltid er i bevegelse.

Hver gang jeg er ute og går så kommer pilegrimsturen fram i tankene mine. Holder helsa så skal vi helt sikkert tilbake til Spania og caminoen, og da starter vi nok i Frankrike.

Biltur til Finisterre

For mange er pilegrimsturen først over når de går videre fra Santiago de Compostella til Finisterre. Mens andre tar bussen dit. Personlig hadde jeg ikke ønske om å reise dit, syntes det var godt og bare roe ned i Santiago før den planlagte hjemreisen. Mens Steinar nok hadde gått dit hadde han fått velge. Randi og Steinar hadde bil med seg og da de inviterte oss på biltur til Finisterre kunne vi alikevel ikke si nei til det. Det ble en veldig fin dag.

Vi tok noen stopp på veien. I Concello de Muros var det tid til litt mat. 

Vi kjørte nå langt kysten og like etter Concello de Muros stoppet vi ved fyret i Concello de Carnota.

Finisterre nærmer seg, og selve klippen er helt til venstre på bilde.

Like før klippen er byen Finisterra.

Vi tok en liten stopp i Finisterra før vi kjørte helt til målet. Og hvem andre enn mor og sønn, som vi hadde møtt underveis på vår vandring, så vi der, hånd i hånd som vanlig. 

Da vi kom helt ut til klippene på Finisterre så kjente vi bare at det var helt riktig å ta turen hit. Så tusen takk Randi og Steinar for at dere foreslo dette. Dette var virkelig slutten, herfra kom du ikke lenger. Neste gang må det kanskje bli til fots fra Santiago de Compostella.

Også her ute på den ytterste klippe får du tilbudt ting å kjøpe. 

Fyret på Finisterre.

Noen har laget kunst i bronse av en vandrestøvel.

Steinar skuer utover Atlanterhavet, fra det som var sagt å være Europas vestligste punkt. Det sies vel nå at dette ikke er korrekt.

Litt fra Santiago de Compostella

Før vi gikk til pilegrimsmessen hadde vi flyttet over til hotellet vi forhåndsbestilte underveis, Carris Casa de La Troya. Et moderne hotell bare 100 meter fra katedralen.

Foto: Randi Kringen.

Vårt rom vendte ut mot gata der pilegrimmene går sine siste skritt før de kommer til målet. Det var veldig følelsesladet å stå å se på de som nesten var fremme, å tenke på all slitet de hadde hatt og alle de fantastiske, og sikkert for noen lite fantastiske minner de skulle ha med seg videre i livet. 

Da vi kom tilbake til hotellet etter messen satt sannelig Randi og Steinar utenfor å ventet på oss. Vi hadde fortalt dem hvilket hotell vi skulle bo på her i Santiago da vi møtte dem i Palas de Re. Nå hadde de sjekket inn på samme hotell. Trivelig :)

Når vi er på tur liker vi alltid å oppsøke de lokale fiske- og kjøttmarkeder. Det er jo ikke så mye nytt og se på de forskjellige markedene, men det hører liksom med. Særlig Steinar liker å se på alt som har kommet opp fra havet!

 

Dette bilde minner meg om en opplevelse underveis. Se nederste bilde fra Cacabelos, dag 3 :)

Vaktel.

 Som nevnt i innlegget fra dag 10, på strekningen fra Palas de Rei til Castañeda skulle jeg komme tilbake til en eldre dame som vi da gikk forbi og som vi hadde sett av og til på turen. Første gang vi la merke til henne var i Samos på dag 6. La først merke til en mann utenfor klosteret vi bodde på, og som etterhvert oppholdt seg sammen med en eldre dame. Vi tenkte da at han gikk caminoen og at hun kanskje bodde i Samos og hadde kommet for å hilse på. Så viste det seg at det var mor og sønn som gikk caminoen sammen! De hadde visstnok allerede i Samos gått en stund, men det kan jeg ikke bekrefte. Mor hadde hatt en drøm lenge om å gå caminoen og nå gikk altså sønnen den, bokstavlig talt, hånd i hånd med henne! Veldig rørende, og de fikk stor oppmerksomhet overalt! Jeg har tidligere fortalt om familier med små barn vi møtte, og dette viser at også eldre kan oppleve denne fantastiske reisen. Nå hadde altså mor og sønn kommet fram til Santiago og vi fikk lov å ta bilde av dem.

Vegg i vegg med hotellet vårt var det en trivelig restaurant som vi besøkte flere ganger, Bierzo Enxebre. Det var hyggelig å sitte der, både inne og ute. Og når vi bestilte noe å drikke fikk vi alltid med litt tapas. 

Vi har også besøkt Santiago de Compostela senere, i 2015 og her finner du to innlegg fra det besøket:
http://elinsreiseblogg.blogspot.no/2016/02/santiago-de-compostela-i-spania.html

http://elinsreiseblogg.blogspot.no/2016/02/dag-11-fra-picarana-til-santiago-de.html