Europejskie Centrum Solidarnosci (Europeisk Solidaritetssenter).

I forrige innlegg skrev jeg om to museer som ligger i den historiske delen av Gdansk. Et annet museum vi besøkte, Europejskie Centrum Solidarnosci
(Europeisk Solidaritetssenter), vil jeg vie et helt innlegg alene. Fra hotellet vårt,
Dom Muzyka, tar det deg en halvtimes tid å gå dit, fra Den gylne port (Zlota Brama), øverst i Ulica Dluga, bare knappe 20 minutter. Orker du ikke å gå kan du ta trikk.
Europejskie Centrum Solidarnosci ligger like etter jernbanestasjonen, husker jeg ikke feil så var det første stoppested etter stasjonen med trikken.

Europejskie Centrum Solidarnosci, som ble åpnet i 2014, har en permanent utstilling som viser Solidaritets historie. Det første du ser når du kommer til stedet er et 42 meter høyt monument med tre ankrer og store plater som forteller historier. Dette er et monument reist over 44 skipsverftsarbeidere som under et opprør i 1970 ble drept utenfor Leninverftet som lå akkurat her. Verftet ble i 1980, under ledelse av den da 36 år gamle elektrikeren Lech Walesa, utgangspunkt for hendelsene som førte til stiftelsen av den frie fagbevegelsen Solidaritet. Walesa fikk Nobels fredspris i 1983 for sin innsats som leder for Solidaritet, og han var president i Polen fra 1990-1995.

Det store kjente, røde solidaritetslogoen er også lett å få øye på når du kommer mot senteret.

Før vi går gjennom porten inn til det gamle Leninverftet, passerer vi en minnevegg. Sterkt var det bl.a. å se navnene på alle de som mistet livet under opptøyene.

Porten inn til det gamle skipsverftsområdet som tidligere het Leninverftet. Lenin ble strøket fra navnet i 1989 etter Sovjetunionene fall. 

Europejskie Centrum Solidarnosci er et moderne museum som virkelig er verd å besøke for den som er interessert i historie. Jeg vil anbefale at dere setter av god tid, her er det mye informasjon å få. Du får innblikk i hvordan polske statsborgeres levekår var på 1970-tallet. Men først og fremst er senteret viet solidaritsbevegelsen på 1980-tallet. Dette ledet til komunismens fall i starten på 1990-tallet. 

Solidaritetsenteret. 

Holdere til arbeidernes stemplingskort på skipsverftet.

Vi fikk et innblikk over klær og ting arbeiderne brukte på den tiden. 

Arbeidernes hjelmer i taket.

Jakke med kulehull som tilhørte den 20 år gamle skipsverftsarbeideren Ludwig Piernicki som ble drept i Gdynia i desember 1970. I lommen på jakken var det en medaljong med bilde av Jomfru Maria og et donorkort for blodgivning med teksten: "Å gi blod er en av de største menneskelige handlinger, et bevis på stor sosial solidaritet". Piernicki ga sitt liv!

En av bilene milicja, eller politiet, brukte for å stanse de streikende med. Inne i bilen snurret det en film, og det var sterke bilder som ble vist. 

Ødelagte gjerder, og i bakgrunnen celler for fanger. 

Da vi nærmet oss slutten av utstillingen kunne vi være med å lage en stor solidaritetslogo ved å skrive hilsen på små hvite og røde lapper som henges opp på veggen.

Under ser du resultatet. 

I første etasje er det en helårs hage. Der er det også en bokhandel, en gavebutikk og kafe.

2 museer i Gdansk.

Bygginga av Wieża Więzienna ble igangsatt i årene 1379-1382 og ble ombygd i årene 1593 til 1604. Fra da og til 1858 var fengselstårnet et av de tøffeste fengslene i Europa. Det er ikke registrert noen tilfeller av vellykket flukt av fanger fra dette fengselet. Stedet hadde torturrom og et spesielt rom for sorg, der de dødsdømte satt de tre siste dagene før de ble henrettet.

I øvre del av fengselstårnet finner du historier om, og utstilling av rav. Dette er et av de nyere museum i Gdansk og ble åpnet i 2006. Rav er spesielt knyttet til Baltikum, bl.a. på grunn av forekomsten av råvarer i området.

Etter å ha kommet innenfor porten av fengselet finner vi østveggen som enda har de opprinnelige håndjernene. Dette var en offentlig gapestokk. 

Fengselstårnet.

Fanger har risset inskripsjoner inn i vinduskarmene i cellene. 

Torturmetoder.

Dom Uphagena.

Det andre museet jeg ønsker å vise deg er Dom Uphagena som ligger øverst i
Ulica Dluga. Dette minnes fordums prakt i Gdansk og var en av mange middelklasseleiegården. Nå er det den eneste leiegården av sin type i Polen, og en av de få i Europa, som tilbyr omvisninger. Johann Uphagen var en velstående kjøpmann som kjøpte denne leiegården i 1775. Etter mange restaurasjoner ble huset tilpasset behovene til den rike eieren. Uphagen bodde her til han døde i 1802. Leiegården fikk forskjellige eiere, men den ble i familien gjennom hele det 19. århundre.

I 1911 ble huset gjort om til museum og ble drevet som det fram til 1944 da tyske myndigheter flyttet alt innbo. I 1945 ble Dom Upagena fullstendig ødelagt sammen med det meste av byen. Huset ble bygd opp igjen så tidlig som ti år etter krigen, med en plan om å gjenåpne det en gang så populærer museet. Allikevel var det ikke før i 1990-årene at dette var helt ferdig og åpnet for publikum. Enda er det flere rom som ikke er ferdig restaurert, disse brukes nå til midlertidig utstillinger.

Dom Uphagena, det røde huset i midten. 

Utsikt til gata Ulica Dluga. 

Der finnes tre små salonger dekorert med skildringer av insekter, blomster og fugler. Under er døra inn til den første. 

Videre følger salongen dekorert med blomster. 

Døra i rommet med fugler kan du se under. 

Et av de små salongene fungerer som musikkrom. 

Under viser bilde fra den lille spisesalen. 

Ned en trapp kommer vi til kjøkkenet fra det 18. århundre. 

Gatelangs i vakre Gdansk.

Da vi i dagslys fikk se de vakre bygningene i Glowne Miasto, den historiske bydelen i Gdansk, syntes vi de var like vakre som vi syntes da vi var en tur innom ved midnatt kvelden før.

Gdansk er første gang nevnt så langt tilbake som år 980. På 1200-tallet ble den hansaby. Byen er den fjerde største i Polen og er også den eldste. Under den andre verdenskrig ble husene, som er fra 1200- til 1700 tallet, lagt i ruiner, men har blitt gjenreist ned til så godt som minste detalj. Det kanskje ikke så mange vet er at det faktisk var i Gdansk andre verdenskrig startet. Gdansk ble i 2005 oppført på Unescos Tentative List, som er en prøveliste som kan kvalifisere til fullverdig oppføring på Verdensarvlisten.

På vei fra hotellet vårt gikk vi brua over elva Motlawa. Til høyre ser vi havnepromenaden og den kjempestore krana fra 1444, Zuraw Gdanski. Den ble ikke ødelagt under andre verdenskrig og er kanskje den mest fotograferte bygningen i Gdansk. Krana ble drevet av menn som tråkket inne i en tredemølle av tre. Den kunne løfte opptil to tonn.

På dette bilde får vi kanskje bedre forståelse for hvor stor krana er. 

Etter elveområdet kommer vi rett på Zielona Brama, Den grønne porten. Dette er byporten inn til den historiske bydelen, Glowne Miasto. Porten ble oppført mellom 1569 og 1571, da som kongeresidens.

Den grønne porten, sett fra innsiden av Glowne Miasto. Den befinner seg nederst i
gata Dlugi Targ, Det lange markedet. 

Husfasadene langs Dlugi Targ er fargerike, og de fleste er vakkert dekorert.  

Der gata Dlugi Targ går over i Ulica Dluga finner vi Neptun-fontenen. Ved den ligger rådhuset fra 1400-tallet. Rådhuset brant ned i 1556, men sto oppført igjen fem år senere. 

Neptun-fontenen fra 1617.

Munnen til denne dragen er utløpet av vann som kommer fra takrenner.

Gata Ulica Dluga opp mot Den gylne port. 

Øverst i Ulica Dluga ligger Den gylne port (Zlota Brama), den andre porten som rammer inn den historiske bydelen. Porten er fra år 1614. 

Maricacka (St. Maries gate) er en liten gate som må besøkes av de som er interissert i spesielle ting. Der finner du antikviteter, brukskunst, gallerier, musikere, bohemer og mye mer. Det er også verksteder som lager ravsmykker her. Det var her byens rike gullsmeder og handelsmenn en gang bodde. 

Vi synes alltid det er hyggelig å besøkte markedshaller der vi gjerne får et godt innblikk i stedets fiske- og grønnsakstilbud. Allerede på vei til hallen i Gdansk, Hala Targowa, sitter lokale bønder som tilby sine varer. 

Markedshallen Hala Targowa.

Inne i selve markedshallen var det utallige ting å få kjøpt, både spiselige og andre ting og tang som er nyttig, eller ikke fullt så nyttig. Men også utenfor var det boder som tilbød oss sine varer. 

Disse blomstrene, som ser veldig så ekte ut, er alle kunstige.