tirsdag 13. oktober 2015

Dag 5: Fra Sospel til Menton.

Så var vi kommet til siste dag i alpene. Dette som vi trodde skulle bli en veldig så lett tur fra Tende og ned til Middelhavet skulle vise seg å bli mye tyngre enn ventet. Det ble ikke slik at vi startet oppe i fjellene og fulgte dalene nedover. Det var fjell opp og fjell ned og det skulle også bli slik den siste dagen på vandring. Vi hadde nok valgt en tyngre rute enn vi hadde behøvd. Men i ettertid er vi veldig glad for at vi ikke visste hva som ventet oss, for jeg hadde nok tenkt at det ville bli for tungt for meg og ikke lagt ut på denne turen. For det ble en fantastisk opplevelse. 

Den engelske mannen som drev Auberge du Pont Vieux hadde dekt opp en fargerikt og god frokost til vi kom ned.



Selv om byene vi har gått innom er små har de spesialbutikker, slik som bakeri og slakteri. Du får sjelden kjøpt ferske brød i matbutikker, bare slike som er pakket godt inn i plast og som overhode ikke er nystekte. Det er trivelig å gå til den lokale bakeren og kjøpe franskbrød, som vi av og til også kan finne av en litt grovere utgave. Vi måtte sørge for at vi hadde mat og drikke i sekken.


Dagen startet med en bratt motbakke som varte lenge. Da det igjen bar nedover, og ganske bratt nedover, lurte vi en stund på om vi hadde valgt feil vei da stien hadde delt seg i to litt tidligere. Men etter en stund gikk det oppover igjen og vi forsto at vi var på riktig vei alikevel. 




Det var nydelig å gå gjennom lauvskog med eføy som slynget seg oppover trærne. Og innimellom var vi midt i en skog av store bregner.




Dagens høyeste punkt var ved Col de Castillon, litt over 700 meter o.h. Derfra kunne vi ha sett målet vårt for hele turen, Menton og Middelhavet. Men det var lave tåkeskyer og vi så derfor ikke kysten.


På bilde under førte stien oss mot et punkt som så ut til å være bratt på alle sider, og med min høydeskrekk lurte jeg på hva som ventet  oss der framme. Menton lå langt der nede, og da vi begynte nedstigninga så det skremmende bratt ut.


Ikke lenge etter Col de Castillon åpnet både Menton og Middelhavet seg under oss. 


I tillegg til at det var bratt var det også veldig mye stein. Noen steiner var i tillegg løse og vi måtte være veldig forsiktige. Så det ble noen slitsomme timer ned, men det var aldri farlig. Og bak oss ble skyene mørkere og mørkere. Heldigvis ble det ikke regn, noe som ikke er en god kombinasjon med bratte stier med løse steiner. 



Motiv over døra på en kirke vi gikk forbi.

 Ned mot sentrum var det en lang forstad med mye trafikk, og asfalt selvfølgelig. Skal tro hvordan det er å bo rett under en slik stor bro?    


Menton er kjent som Sitronbyen, men vi kunne ikke forstå annet enn at det var mandarintrær, eller aller nådigst appelsintrær, som var plantet som en allè ned mot sentrum. Sitroner kunne det iallefall ikke være. Men flott var det. 



Nede i sentrum ser vi oss tilbake mot fjellene vi har gått gjennom og de mørke skyene som aldri nådde oss.

Det var 26 grader og 2,3 mil kjentes i hele kroppen. Det blir gjerne en form for ekstra utmattelse når målet endelig er nådd. Fikk faktisk en blemme også denne dagen, den første. På turens siste dag. 




Hotel De Londres ventet på oss på andre siden av den første gata innenfor stranda. For de som ønsker et bad er det bare 25 meter ned til Middelhavet. Hotellet ligger litt tilbaketrukket fra gaten, i en hage med blomster og trær, til og med sitrontrær. Der kan du slappe av med en drink fra baren innenfor, eller spise frokost om du ønsker det. 




Vi tar også med bilder fra morgenen etter da vi spiste en god frokost, som også kan inntas ute dersom været tilsier det.






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.