torsdag 1. oktober 2015

Dag 4: Fra Breil-sur-Roya til Sospel.

Dette skulle vise seg å bli en annerledesdag. Det begynte å regne så fort vi hadde startet å gå. Vi hadde sett på yr.no i lengre tid før vi reiste hjemmefra at det var regn, mye regn, i alpene, men så langt på vår tur hadde det stort sett vært fint vær.

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!




 Det var bare å få på seg regntrekk. Det regnet i bøtter og spann og vi gikk i motbakke så det flommet nedover. I tillegg lynte det voldsomt, og bare den som har gått i alpene i et rungende tordenvær, som blir slynget mellom fjellsidene, vet hvordan det høres! Som ikke dette var nok så begynte vi å ane at vi hadde tatt feil av den ruten de engelske damene hadde anbefalt oss. Det er ikke alltid like greit å følge med på veimerker i slikt vær. Etterhvert fant vi det uansett ikke trygt å gå i dette været så vi bestemte oss for å snu og gå tilbake. På vei nedover fant vi også merket til den stien vi egentlig skulle ha tatt. Det ble over fire kilometer ekstra på denne avstikkeren.


 Etter en kaffepause da vi var tilbake på torget i Breil-sur-Roya såg ikke regnet ut til å gi seg. Vi bestemte oss derfor for å ta toget denne dagen. Vi var heldige og slapp å vente lenge, for toget gikk straks vi kom til jernbanestasjonen.


 Det første som møtte oss da vi kom til Breil-sur-Roya var et marked. Det var nesten ikke den ting som en ikke kunne få tak i her. Ikke alt var like fristende.


 Så var det bare å lete seg fram til hotellet som vi også her hadde forhåndsbestilt.



Huset med den rosa og orange malinga på bilde under var vårt hotell,
Auberge du Pont Vieux. Stedet drives av en hyggelig engelskmann og det er også en restaurant her. Den var derimot kun åpen for forhåndsbestilte grupper på denne tiden av året. Rommet vårt var ikke helt klart enda, men vi satte igjen ryggsekkene og tok en tur rundt på stedet.




Utsikten fra hotellrommet vårt var rett på brua Pont fortifiè.


Sospel, som første gang er nevnt i 1095, ligger på 345 moh. og folketallet er noe over 2500. Her er landskapet bredere enn det vi hadde gått gjennom tidligere. Byen var en gang skysstasjon på den gamle kongeveien mellom Nice og Turino i Italia. Elva La Bèvèra renner gjennom byen og en krysser elva over en befestet bro, Pont fortifiè. Denne var bygget i det 12. århundre og ble brukt som tollbro for de reisende. Den er veldig pitoresk og er en dobbelbuet steinbro med et overbygd vakttårn. Broen ble skadet under andre verdenskrig, men ble deretter bygget opp med de opprinnelige steinene.


Gamlebyen, med sine smale gater, ligger på begge sider av elva.









Som tidligere nevnt ble dette en anderledesdag. Vi startet med turens våteste dag som gjorde at vi valgte å ta toget til Sospel. Været letnet derimot utpå formiddagen og vi bestemte oss for å gå motsatt vei enn det vi skulle ha gjort opprinnelig. Ikke hele veien til Breil-sur-Roya, men tur/retur til et sted som heter Piène Haute. På denne turen kom vi også til å gå innom Italias grense hele tre ganger. Det ble en flott tur, lenge langs elva, og ettersom det var kun Steinar som bar ryggsekk, med bare noen få ting i, var også veien lett å gå. Selv om det i 5 km var bare oppover til 608 m.o.h. kjentes det ikke tung. Underveis møtte vi de to engelske damene som nå satt og rastet. De lurte veldig på hvor vi kom fra nå ettersom vi kom motsatt vei. De hadde allerede gått ganske langt da regnet startet om morgenen og hadde greid å søke ly til det verste var over. Men de var gjennomvåte.

Det skulle tilsammen bli 2 mil denne dagen, noe som var noe lengre enn det vi ville ha gått dersom vi hadde gått den opprinnelige veien fra Breil-sur-Roya.




 Mens vi snakket med de to engelske damene kom det en melding fra Telenor. De ønsket oss velkommen til Italia. Det viste seg at akkurat der var vi så vidt innom grensa. Videre på vandringa gikk vi forbi en grenseovergang, og vi måtte selvfølgelig innom for bare å ha vært der! Før vi snudde oss og var tilbake til Frankrike igjen.




Piène Haute ligger på en fjelltopp på litt over 600 m.o.h. og har utsikt over Roya-dalen.













Dagens etappe tur/retur Piène Haute.

Tilbake til Sospel var det tid til å se nærmere på stedet. Place Saint-Michel er muligens det mest fargerike området i Sospel og kanskje også det mest pittoreske. Der ligger offentlige bygg og katedralen Saint-Michel fra 17. - og 18. hundretallet.





 Katedralens klokketårn ble restaurert i 1888, men beholdt sin renesansefasade fra 1641 og klokketårnet fra 13. århundre. 




Dagens middag var and med blåbær. Før vi tok kveld møtte damene fra England oss og vi tok avskjed med hverandre. De hadde en annen rute enn oss neste dag, og vi kom ikke til å møtes igjen. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar