mandag 3. juli 2017

Cádiz i Spania.

Cádiz ligger på Costa de la Luz, Lyskysten. Årsaken til vårt besøk i denne byen var at det er her pilegrimsveien Via Augusta starter. Men uansett er dette virkelig en by verd å ta turen til. Helt siden jeg så kart over byen har jeg vært spent på å utforske denne byen som ligger på en lang, smal halvøy ute i Atlanterhavet, med gamlebyen aller ytterst. Cádiz er altså omgitt av sjø på alle kanter og kan nåes med to broer eller en lang molo som består av veien CA-33 med en lang sandstrand. Nesten hele den lange, vestlige siden av byen består av sandstrender.

Det heter seg at Cádiz er den eldste byen i Europa, og en av verdens eldste havnebyer. Den er også blitt kalt Lille Havanna på folkemunne, fordi den kan minne om byen på Cuba. Det var fønikerne som grunnla Cádiz for over tre tusen år siden. Senere ble folk fra Kartago, romerne, vestgoterne og maurerne tiltrukket av byen. Årsaken var den sikre havnen her. Cádiz ble i det 15. århundre en av Spanias viktigste byer da europiske oppdagelsesreisene begynte, og to av Columbus reiser startet her. Da Amerika ble oppdaget ble havnen i Cádiz en av de rikeste i Europa. Men med rikdom følger også andre ting, og i 1587 ble byen angrepet av fiender. Det samme skjedde i 1805. 

Etter midten av år 844 fungerte Cádiz som base for vikingflåter, da de første toktene til Spania tok til. Godt lastet med gull, sølv og slaver hadde vikingflåtene tenkt seg opp elva Guadalquivir for å plyndre Sevilla. Også vårt mål fra Cádiz var Sevilla, men vi hadde tenkt å gå på våre føtter dit, og vi hadde et ærligere ærend. Forskjellen på oss og vikingene var at vi nådde Sevilla, men vikingene kom ikke lengre enn til elvemunningen i Cádiz, der havnet de i kamp med den store mauriske flåten. 

Cádiz var også, under Napoleonskrigene, sete for den spanske nasjonalregjeringa. Den liberale grunnloven fra 1812 ble utropt her. Åtte år senere ble kong Ferdinand VII fengslet i byen etter å ha fornektet grunnloven og gjenopprettet eneveldet. I 1823 ble opprøret knust av en fransk hær. 

Vi bodde bare omtrent 150 meter fra havet, ytterst ute på kanten av gamlebyen. Der er det også parkeringsmuligheter, som vårt bosted hadde en avtale med. 


På vei fra vårt bosted og ned mot havet ligger Parque Genovés med mer enn hundre forskjellige arter av trær og busker. Allerede på det 18. århundre var denne parken populær for rekreasjon. 






Trærne med lilla blomster er Judastre (Cercis siliquastrum). Navnet kommer av myten om at Judas Iskariot hengte seg i denne typen tre og at treet derfor rødmer av skam.

Det var synd at ikke dette store treet, Dracaena draco, blomstret mens vi var her, noe det gjør mellom juli og september. Dersom stammen skades pipler det ut en blodrød harpiks (drageblod) som i følge naturmedisinen og alkymien prises for sine antatte magiske krefter. Harpiksen blir også brukt til å farge marmor.

Vi tar en rundtur i Cádiz.




To ganger mens vi var i Cadiz prøvde vi å komme inn på Castillo de San Sebastian. For å komme ut dit må du gå en 650 meter lang molo. Begge gangene kom både vi og alle de andre som gikk der til stengt port. 



Når vi ikke kom inn på Castillo de San Sebastian fikk vi heller utforske byen videre. Det er mer enn nok å ta av. Vi ønsker selvfølgelig å besøke Catedral de Cádiz og det er ikke vanskelig å få øye på katedralens runde kuppel som består av gyldne fliser.


Katedralen i Cadiz ligger på Plaza de la Catedral og vi kom inn på plassen gjennom porten Arco de la Rosa. 

Arco de la Rosa.


Plaza de la Catedral.


Det tok 116 år å bygge Catedral de Cádiz, derfor er den bygd i flere stilarter. Det startet med barokkstil i 1722 og ble avsluttet i nyklassisk stil i 1838. 

Catedral de Cádiz.




Høyalteret i katedralen. 

  
Koret.

Custodia del Corpus Christi.


Det er verd å ta turen ned i krypten i Catedral de Cadiz. Der finner du blant annet gravene til den berømte komponisten Manuel de Falla (1876-1946) og poeten og essayisten Jose Maria Pemán (1898-1981). Også biskoper er gravlagt her. Det som gjorde mest inntrykk på meg var relikvie av den romerske martyren Santa Vicoria. Hennes ansikt er dekket av en voksmaske slik at ansiktet er bevart. 


På Plaza de la Catedral var det også en annen kirke som vi fattet interesse for, Iglesia de Santiago Apóstol. Dette er en barokk kirke, bygd i 1635. Overraskelsen var stor da vi så pilegrimsmerket på veggen av kirka. 



Rett utenfor kirka, rundt et tre, var steiner malt blått med gule piler. Vi hadde funnet stedet der vi skulle starte vår vandring på Via Augusta. Men enda var vi ikke ferdig med å utforske Cádiz.








Det er mange kirker i Cadiz og vi kommer tilfeldig forbi Parroquia de San Antonio som ble bygget i 1669, men som senere er blitt endret flere ganger. Viktigste forandring ble gjort på hovedfasaden i midten av det 19. århundre. 







Parroquia de San Antonio ligger på Plaza de San Antonio, en av mange plasser i Cádiz. 

Plaza de San Antonio.


Helt nede ved havna i Cadiz finner du Plaza de San Juan de Dios, hvor bl.a. rådhuset ligger. Plassen er et livlig sted, særlig på kvelden. Fra havna like nedenfor går båter til Las Palmas på Gran Canaria, Arrecife på Lanzarote og Santa Cruz de Tenerife. 

Plaza de San Juan de Dios.



Neste stopp på vår vandring er Plaza de España 

Plaza de España.


På Plaza de España ligger det enorme monumentet som er et minne om det spanske parlamentets første samling i Cadiz i 1812, Las Cortes monumentet. 



Gamlebyen i Cadiz er bygd oppe på bymuren og du kan gå promenaden langs havet. Det er både fredelig og behagelig å vandre her. 





Etterhvert kommer vi til Castillo de Santa Catalina, et stjerneformet festningsanlegg fra 1598 som i mange år var Cadiz viktigste.  

Over en vollgrav og inn porten til Castillo de Santa Catalina.

Innenfor porten til Castillo de Santa Catalina møter denne gårdsplassen oss. Der ligger også La Capilla de Santa Catalina, kapellet som ble innviet i 1693.



Fra Castillo de Santa Catalina kan vi se over til Castillo de San Sebastian, som vi ikke kom inn på, selv etter to forsøk.


Utsikt gjennom noen av de mange utsikthull i muren rundt festningen. 




Det var flere utstillinger både ute og inne i de forskjellige rommene i Castillo de Santa Catalina. 



Vi besøkte Castillo de Santa Catalina to ganger. Siste gang var vi der da sola gikk ned. En utrolig fin opplevelse. 




Fra Castillo de Santa Catalina tok vi kveldsturen forbi El Gran Teatro Falla som er fra 1884. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.