Den andre dagen på Via Augusta greide vi å gå oss aldeles bort. Vi startet dagen med å gå tilbake dit vi hadde forlatt pilegrimsmerkene dagen før, og fant dem lett. Da vi skulle gå innom et bygg som skulle være verd å se forsvant merkene for oss. Deretter gikk vi oss fast, bokstavelig talt, flere ganger. Enten stoppet veien/stien vi prøvde oss på, eller så forsto vi at dette kunne ikke være riktig. Vi kom til et stort veikryss og torde ikke ta oss over. Vi spurte flere, og var til og med innom det som viste seg å være et begravelsesbyrå for å spørre, uten at det hjalp. En joggende mann fikk derimot vist oss hvor vi kunne gå. Over motorveien var det bare å ta veien i retning tilbake til Puerto Real. Men enda ante vi ikke hvor merkene var, og da vi kom til et universitet prøvde vi å spørre en mann som arbeidet ute i området. Han pekte og snakket på spansk, vi forsto retningen, men visste enda ikke hvordan vi skulle komme oss dit. En stund etter at vi fortsatte å gå kom mannen etter oss, fulgte oss gjennom universitetsområdet og fikk oss over på en vei som vi iallefall skjønte var riktig retning. Da hadde det gått to og en halv time og vi hadde gått nærmere ni km, uten at vi hadde kommet så mye lengre videre denne dagen.
 |
| Vi blir ledsaget gjennom universitetsområdet i Puerto Real. |
Først etter å ha gått over tre timer, og vi nærmet oss Puerto de Santa Maria, fant vi igjen den første gule pilen. Det var en stor lettelse. Vi gikk igjen mellom våtmarker slik vi hadde gjorde dagen før.
Vi gikk gjennom naturreservatet og langs elva Rio San Pedro. I dette området ble det tidligere utvinnet salt.
 |
| Enda gikk vi rundt Càdizbukta, og kunne se tilbake på byen og broa Puente de la Constitución de 1812. |
Vi rotet litt etter de gule merkene her også, og fant vel etterhvert ut på denne turen at det var dårlig merket i byer og tettbygde strøk, men godt der det var enklere å følge veien.
 |
| Et monument som viser saltutvinning. |
Endelig var vi i den naturen som vi synes er så fantastisk med å gå pilegrimsveier.
 |
| Langs Via Augusta vokste det flere steder agurkurt i veikantene. |
Vi var slitne da vi kom til sherrybyen Jerez de la Frontera etter over 33 km. Vi fant ganske greit fram til Casa Seven Apartamentos, som lå i en av byens mange trange gater, og som vi hadde forhåndsbestilt for to netter. Artig at den hyggelige vertinnen sa at hun følte seg beæret over at vi, som pilegrimer, ville bo i hennes hus. At hennes stempel var i vårt pilegrimspass.
Hele huset, og leilighet vår, var fantastisk!
Fra rommet som vi først kom inn i var det trapp opp til andre etasje.
Der lå vår leilighet innenfor døra til høyre.
 |
| Vinduer og dører var både høye og smale. |
Fra etasjen vår gikk det trapp videre opp til en liten takterrasse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar