fredag 8. desember 2017

Dag 9: Fra nærheten av Cavaglià til Vercelli.

Det hadde vært veldig godt med den korte dagen i går, og den avslappende ettermiddagen. Men nå var det bare å forberede seg på en ny lang dag igjen. Etter en frokost som var rikholdig, men ikke så mye å skryte av ellers, var det tid for å smøre seg med solkrem, i tillegg til å forberede føttene for over 51 000 skritt. Som det bruker å være har jeg forlengs fått blemmer, noe som heldigvis aldri har vært et problem. Jeg gjør ingen ting med dem, det får gå sin gang, men de blir veldig store etterhvert. Nesten ikke til å forstå at jeg får dem i skoene! Tar på en god klatt med Gerlachs Gehwol footcream og dekker med sportstape. Da tørker de etterhvert inn. 

Vi hadde trodd at vi måtte gå tilbake til der vi i går forlot Via Francigena for å finne hotellet vårt. Men mannen i resepsjonen fortalte oss raskeste vei for å komme på rett spor igjen, og dit var det bare litt over 1 km. 

Vi var nå på under 200 m.o.h. og det er ikke vanskelig å se at vi er på Posletta. Terrenget er flatt og etterhvert er det bare åkrer å se i det uendelige rundt oss. Unntaket kunne være en gård og noen trær her og der. Til og begynne med var det mest maisåkrer å se, både med planter og åkrer hvor det var høstet. I tillegg så vi også kiwitrær. 



Langs åkrene var det kanaler med vann som skulle sørge for god vekst til plantene, og noen ganger gikk vi forbi større kanaler som ledet vann til de mindre kanalene. Overalt hørte vi frosker som kvekket, de hadde nok gode dager i de fuktige områdene. 





På vei inn til Santhià passerte vi dette veialteret.


I Santhià gikk vi innom Chiesa Sant Agata. Denne kirken hadde tidligere et herberge for pilegrimer og andre reisende. Den nåværende kirken, slik den er i dag, ble bygget mellom 1836 og 1839. Klokketårnet, i romersk stil, er fra det 12. århundre.




Vi hadde sett fram til å se rismarkene på Posletta. Nå var vi virkelig kommet inn i dette området. Det er gult i gult så langt vi kan se. 



Det er godt å gå på grusveien mellom rismarkene. 


I San Germano Vercellese tok vi en kaffepause like ved Chiesa di San Germano.





Ved kirka i Montonero fant vi en vannpost slik at vi fikk fylt opp nytt vann. Dette var en av de få muligheter til dette denne dagen. Vi hadde enda 8 km igjen av en lang dag på nesten 35 km. Denne dagen møtte vi faktisk på to andre pilegrimer, syklende sådanne. 


I Vercelli skulle vi bo på La Terrazza Vercelli Bed & Charme som ligger sentralt i gamlebyen. Vi fikk et rom med balkong.  


Utsikt fra rommet vårt på La Terrazza Vercelli Bed & Charme.


Vercelli er en av de eldste byene i Italia og ble grunnlagt i 49 f. Kr. I middelalderen var Vercelli et naturlig stopp for de som skulle krysse alpene over Store St. Bernard-pass. Dette var virkelig en by vi likte oss i og det var hyggelig å rusle rundt i de smale gatene her. Vercelli er også sett på som Europa rishovedstad. 




Synagogen i Vercelli var dessverre stengt da vi gikk forbi.


En del av museet Arca i Vercelli. 


Den nåværende kirken Chiesa di Santa Maria Maggiore er fra 18. århundre, bygd etter at den gamle basilikaen ble revet. 




Vi ruslet videre i det fine været og kommer til Cattedrale di Sant`Eusebio som har en meget gammel opprinnelse. Katedralen er fra 5. og 6. århundre, men ble revet i i 1570. Den ble bygd opp igjen i de følgende århundre og kuppelen ble til slutt reist i 1860. Det romerske klokketårnet ble bygget i 12. århundre og er det eneste som er opprinnelig fra den gamle katedralen. 


Cattedrale di Sant`Eusebio.


Fra Cattedrale di Sant`Eusebio er ikke veien lang til Basilica di Sant`Andrea. Kirken ble bygd mellom 1219 og 1227. Fasaden på Basilica di Sant`Andrea er typisk nord-italiensk, med to sidetårn og buede gallerier. Tre store portaler med avrundede buer opptar fasadens bredde.

Basilica di Sant`Andrea.



Rett over gata fra fasaden på Basilica di Sant`Andrea ligger Sala Dugentesco. Denne bygningen ble grunnlagt i 1223 som et hospital for å huse religiøse pilegrimer.

Sala Dugentesco.


Piazza Caavour di Vercelli er det største og viktigste torget i Vercelli. De neste fire bildene er fra hvert av de fire hjørnene på torget. 





Rundt Piazza Caavour di Vercelli er det mange restauranter. Vi slo oss ned på en av dem og bestilte hver vår øl. Som nesten alltid når en bestiller alkoholholdige drikke fikk vi også her noe å bite i. Det er nemlig ganske så vanlig i Italia. Da vi hadde spist opp det du ser på bilde under kom de faktisk med enda et tilsvarende fat, noe vi takket nei til. Det kan nemlig fort bli litt for mye slik at lysten på middag senere ikke blir så stor.


Vertinna vår hadde foreslått et bra sted som serverte en meny satt sammen av tradisjonell italiensk mat, så dit gikk vi. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar