tirsdag 23. januar 2018

Dag 17: Fra Fiorenzuola d´Arda til Fidenza.

Vi er kommet til 17. dagen på vår vandring fra Alpene nord i Italia. Vi startet på 2473 m.o.h., nå er vi på rundt 70. Først gikk det stort sett rett nedover i to dager, så et par dager med mye opp og ned, før terrenget flatet mere ut. Den åttende dagen kom vi inn på Posletta, og derfra har det bare vært flat mark. Vi var nå kommet til den siste dagen på Posletta og har sett fjellkjeden Appenninene i det fjerne et par dager allerede. Da blir det oppover igjen. 

Etter å ha forlatt Agriturismo Arte Contadina kom vi igjen til maisåkrer. Her hadde ikke planene kommet så langt enda, og de var friske. Bonden her prøver iallefall så godt 
han kan med å vanne åkeren, store tromler med vannslanger var plassert ut langs plantefeltet. 


Det var "gater" der tromlene med vannslanger kunne kjøres inn. 


Like friske som maisen var ikke solsikkene vi gikk forbi. 


Vi hadde notert at vi ville se cistercienserklosteret Abbazia di Chiaravalle della Colombo som ble innviet i 1136. I vår guidebok sto det at det var en kort alternativ vei dit. Men vi fulgte merkene og kom rett dit.

Utenfor klosteret står en mektig statue over falne og ofre i alle kriger, Monumento Ai Caduti Ed Alle Vittime Di Tutte Le Guerre.


Abbazia di Chiaravalle della Colombo er et av de best bevarte av de cistercianske klostrene, og det eldste i av sitt slag i Podalen. Klosteret ligger i et område der det opp gjennom tidene har vært mange kamper, og stedet har en vond historie. I 1214 var det første store militæret slaget. I 1248 ble flere munker drept, klosteret ble plyndret og brent ned. Alvorlige problemer fortsatte og i 1769 forlot munkene klosteret etter å ha blitt undertrykket av hertugen av Parma, men åtte år senere var de igjen tilbake. Men problemene fortsatte for munkene. I 1810 satte Napoleon en stopper for klosteret. I 1937 var derimot klosteret i virksomhet igjen, og i 1976 ble det statlig eiendom og det langvarige restaureringsarbeidet fortsatte slik at det ble like flott som før. Klosteret er godt besøkt, og det tilbys produkter som munkene lager her, likører, urtete, forskjellige naturlige legemidler av urter, aromaer og honning.

En av grunnene til at klosteret er kjent i hele Italia er den berømte blomsterfestivalen "Infiorata del Corpus Domini" som blir holdt her i mai-juni. Da er midtgangen i kirken dekt av et blomsterteppe. Men nå er det september, så det fikk ikke vi med oss. Pilegrimer tilbys både seng og kjøkken her, og det er gratis å overnatte. Men en liten donasjon er vel kanskje på sin plass. Vi hadde derimot bare gått 5 km enda denne dagen, så her kunne vi ikke stoppe. 


Langs klosterhagen.




Utsikt mot klosterhagen.




Klosteret Abbazia di Chiaravalle della Colombo, og kirken der, var bare helt fantastisk. 

Her inne var vi så heldig å få med oss en liten musikalsk opplevelse. En mann satt nemlig å øvde på gregoriansk sang. Helt nydelig var det!




Etter å ha forlatt Abbazia di Chiaravalle della Colombo kunne vi se tilbake på klosteret i enden av solsikkeåkeren. 


Ganske snart gikk vi over brua som passerer den store Autostrada del Sole A1 (Solens motorvei) som har tre filer hver vei. Motorveien forbinder Milano med Napoli via Bologna, Firenze og Roma, tilsammen 756,6 km. 

Etter nærmere 12 km på vandring denne dagen, midt ute på åkerlandskapet, kom vi til et hus der det er satt opp skilt som viser avstander til en mengde steder. Vi ser at det er 641 km igjen til Roma. Vi, som denne gangen har tenkt å stoppe i Lucca, har 226 km igjen. Stedet heter Punto Ristoro, vi så et skilt om kaffe og et som ønsket pilegrimer velkommen. Etter å ha gått forbi angret vi på at vi ikke hadde sett om det var åpent. Fint om vi kunne ha støttet folk som satser slik. 



Før vi kom til dagens mål, Fidenza, gikk vi igjen over den store motorveien A1. Vi kom først til jernbanestasjonen i byen, og før vi visste ordet av det så vi hotellet vi hadde reservert rom på, Hotel Astoria. De 22 kilometrene var tunge denne dagen. Alle milene siden vi startet kjentes i kroppen, det var varmt og det hadde vært mye asfalt. Og som vanlig var vi ikke flinke nok til å ta pauser. Morgenen hadde startet med en grei temperatur, men etter at vi kom til Fidenza så vi 31 grader. Heldigvis var det overskyet så vi slapp den stekende solen.   

Fidenza er en by med mye kunst og kultur. Katedralen i byen, Duomo di San Donnino, er et godt eksempel på romansk kunst som går tilbake til slutten av 11. og begynnelsen av det 12. århundre. Selv i tidlig kristne tider ble det nevnt en liten kirke her som bevarte den døde kroppen til Fidenza`s høye beskytter, San Donnino. Han hadde lidd martyrdøden her i år 296. Etter nesten ni hundre år ble levningene gravd opp før det ble bygget en katedral på samme sted, en katedral som ble dedikert til helgenen. På grunn av dette ble kirken i middelalderen et viktig stoppested for pilegrimer på vei til Roma. 


Fasaden av katedralen består av relieffer og statuer som skildrer budskap dedikert til pilegrimer og religiøse som besøker stedet. De viser bl.a. pilegrimer, både til fots og til hest. De neste bildene har forskjellige farger fordi de ble tatt på ulike tidspunkt på dagen.

Relieffet til høyre forestiller de tre vise menn, Kaspar, Baltaza og Melkior på pilegrimsferd.







To slike løver vokter på hver side av hovedinngangen til katedralen. 



Helgenen San Donnino med sitt eget hode etter at han ble halshugget.
I følge legenden reiste han seg nemlig opp etter henrettelsen og begravde selv sitt hode. 



Levningene av helgenen San Donnino i krypten til katedralen i Fidenza.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.