Fra Fort William, om Glenfinnan, Glen Coe, Rannoch Moor til Oban.

Fra vårt vindu på The Garrison Hotel i Fort William så vi ut på Loch Eil, en innsjø som er en forlengelse av Loch Linnhe. Loch Linnhe er en fjord på vestkysten av Skottland.

Dagens store mål var Glenfinnan Viaduct, den berømte broa hvor damplokomotivet "The Jacobite train", som også har blitt kjent fra Harry Potter-filmer, passerer. Dette er en del av togstrekninga West Highland Railway som går mellom Fort William og fiskelandsbyen Mallaig, på vestkysten.  Hver dag går det en rundttur på denne strekninga, en tur som tar 12 timer inkludert en pause i Mallaig. 

Glenfinnan ligger bare i underkant av 30 km fra Fort William, men dersom vi skulle rekke å komme dit før toget passerte måtte vi være ute i god tid. Vi kjørte A830 som går langs jernbanestrekninga, og plutselig passerte vi damplokomotivet. Dermed fikk vi det travelt med å nå fram til Glenfinnan Viaduct i tide. Vel fremme var det ikke helt enkelt å finne parkering, vi var nemlig ikke alene her. Det er svært populært å møte opp for å ta bilder av toget på Glenfinnan Viaduct. Vi kom for seint til å se damplokomotivet på broa, men vi så det oppe i lia like etter passering. Derimot var det et annet tog som passerte mens vi var der. 

The Jacobite train.

Den 30 meter høye Glenfinnan Viaduct ble åpnet rundt år 1900. 

Ved Glenfinnan gikk vi innom bygningen som huser National Trust of Scotland, en organisasjon som arbeider for å bevare natur- og kulturarven i Skottland. Rett nedenfor området her ligger Loch Shiel og ved bredden av innsjøen står Glenfinnan Monument. Det var her Charles Edward Stuart gikk i land i 1745 og fikk sendt et bud til klanhøvdingene på det skotske høylandet for å få støtte. 

I dette området er det tilrettelagt en fin tursti i naturskjønne omgivelser som vi hadde lyst til å få med oss.

Vi ser hotellet Glenfinnan House rett over Loch Shiel. 

Dagens siste mål var Oban, og for å komme dit kjørte vi tilbake til Fort William. Vi hadde kommet til Fort William seint kvelden før og hadde ikke rukket å se noe av denne byen. Selv om den ikke er stor er dette den største i det skotske høylandet. Fort William ligger ved enden på vandreruta West Highland Way, og like ved Ben Nevis, Skottlandsk høyeste fjell. Derfor er det mange turister her. Vi syntes det var trivelig her, og brukte god tid før vi kjørte videre. Det med å ha god tid gjør det ekstra hyggelig å reise med de to yngre generasjonene, her er det ikke noe stress. 

Vi parkerte nær Saint Andrew´s Church og derfor var denne fine kirken første stedet vi besøkte i Fort William. 

Ved merket over The End of the West Highland Way er en statue over en vandrer som pleier sine såre føtter. 

Vi skulle altså bo i Oban denne dagen. Den korteste veien dit var langs Loch Linnhe, da ville det bare være vel 70 km. Men vi ville ikke forlate høylandet enda så vi kjørte A 82 om Glen Coe, et fantastisk fint område. Her er noe av de fineste turmulighetene Skottland har å by på. Glen Coe er en trang dal og har, sammen med fjellet Ben Nevis, status som National Scenic Area. 

Da vi kom til innsjøen Lochan na h-Achlaise i vestlige Rannoch Moor-området måtte vi ta en stoppe. Det var så fint her. 

Etterhvert tok vi av på A 85 og da vi kom til Oban hadde vi kjørt 130 km fra Fort William.

Heller ikke Oban er en stor by, den har færre innbyggere enn Fort William. Også Oban er et populært feriested og kan ha så mye som 25 000 besøkende i turistsesongen. Oban ligger i ei bukt ytterst i Loch Linnhe og det går ferge herfra til flere av øyene som ligger utenfor kysten.

Vi bodde på Rowantree Hotel, som nå, ti måneder senere, ser ut til å ha skiftet navn til The Scot. på Booking.com kan vi se at stedet har fått en full oppgradering.

Øvers sees McCaig´s Tower. Dit opp ville vi dra før vi skulle kjøre videre neste dag. 

Da vi skulle spise middag denne kvelden opplevde vi det jeg fortalte i det første innlegget fra denne turen. Yngstemann i reisefølget ikke fikk være sammen med oss i restauranten. Det endte med at vi fire voksne spiste i to omganger og kjøpe take away som de yngste spiste på hotellet. 

Kveld i Oban. 

Forrige etappe                        Neste etappe