Sommeren 2018 reiste vi tre generasjoner, storfamilien som teller hele 6 stykker, sammen til Skottland. Vi planla først å bo i Edinburgh og Glasgow, og tenkte at vi fra Glasgow skulle ta tog ut til kysten og Mallaig. Ønsket var å ta Jacobite Steam Train som går fra Fort William til nettopp Mallaig. Dette damplokomotivet er kjent fra Harry Potter-filmer, særlig den berømte Glenfinnan Viaduct. Det sies at landskapet på denne ruten skal være noe av det vakreste i Storbritannia. Vi fant etterhvert ut at togturen, med seks stykker, ville en dyr fornøyelse. Og vi hadde også ønsker om å se mere til det skotske høylandet, og ikke minst Loch Ness. Resultatet ble leiebil, en firedagers tur på veien og noen dager i Edinburgh på slutten. Tror alle er enige i at dette var en bra avgjørelse.
En trenger ikke å pakke all verden for en ukes tid i Skottland. Med dagens værvarsel ser en gjerne hvordan været ligger an, og en pakker etter det. Men en ting en kan huske på er å ta med en strømadapter ettersom Skottland har et annet spenningsnivå enn Norge. Når vi først er kommet dit og det er tid for mat må en passe på at dersom en reiser med barn så er det ikke alle steder det er lov å ta med mindreårige inn på restauranter der det serveres alkhol. Særlig i Edinburgh var det slik. De to yngste i familien fikk heller ikke sitte ved bordet vårt ute på fortauet da vi kjøpte en øl hver. Dette var midt på dagen. Det ble mye leiting på kveldstid etter en plass å spise middag. Vi havnet på italiensk, de var ikke like strenge. Også da vi var i Oban opplevde vi det samme på kveldstid, mindreårige fikk ikke være i lokalet, selv om vi ikke kjøpte alkhol. Skottland har altså en veldig streng alkohollov, antagelig fordi landet sliter med store alkoholproblemer.
Leiebilen bestilte vi gjennom Norwegian før vi reiste hjemmefra og selskapet hentet oss på flyplassen i Edinburgh for å kjøre oss til sitt firma. Avtalen med junior var at han skulle være sjåfør, noe annet hadde ikke vært aktuelt. Venstrekjøring er ikke noe for familiens eldste. Men med en stødig sjåfør, og en veldig god kartleser i svigerdattera, to som bruker bil i jobben, er vante til både å ta hurtige avgjørelser i kjøringa og finne fram både her og der, gikk det helt utmerket! Vi hadde ikke et snev av nervøsitet.
En trenger ikke å pakke all verden for en ukes tid i Skottland. Med dagens værvarsel ser en gjerne hvordan været ligger an, og en pakker etter det. Men en ting en kan huske på er å ta med en strømadapter ettersom Skottland har et annet spenningsnivå enn Norge. Når vi først er kommet dit og det er tid for mat må en passe på at dersom en reiser med barn så er det ikke alle steder det er lov å ta med mindreårige inn på restauranter der det serveres alkhol. Særlig i Edinburgh var det slik. De to yngste i familien fikk heller ikke sitte ved bordet vårt ute på fortauet da vi kjøpte en øl hver. Dette var midt på dagen. Det ble mye leiting på kveldstid etter en plass å spise middag. Vi havnet på italiensk, de var ikke like strenge. Også da vi var i Oban opplevde vi det samme på kveldstid, mindreårige fikk ikke være i lokalet, selv om vi ikke kjøpte alkhol. Skottland har altså en veldig streng alkohollov, antagelig fordi landet sliter med store alkoholproblemer.
Leiebilen bestilte vi gjennom Norwegian før vi reiste hjemmefra og selskapet hentet oss på flyplassen i Edinburgh for å kjøre oss til sitt firma. Avtalen med junior var at han skulle være sjåfør, noe annet hadde ikke vært aktuelt. Venstrekjøring er ikke noe for familiens eldste. Men med en stødig sjåfør, og en veldig god kartleser i svigerdattera, to som bruker bil i jobben, er vante til både å ta hurtige avgjørelser i kjøringa og finne fram både her og der, gikk det helt utmerket! Vi hadde ikke et snev av nervøsitet.
Etter å kommet ut av Edinburgh kjørte vi hengebroen Forth Road Bridge over utløpet av elva Forth. Broen er på over 2500 meter og ble åpnet i 1964. Rett til høyre for denne ligger den berømte røde jernbanebroen Forth Bridge, som i 2015 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste.
 |
Det nærmet seg kveld før vi kom til Pitlochry som ligger ca. 114 km nord for Edinburgh. Pitlochry ligger ved elva Tummel og er i stor grad en viktoriansk by. Etter at dronning Victoria og prins Albert besøkte området her i 1842, og kjøpte en eiendom noen mil nordøst for Pitlochry, ble Pitlochry etterhvert et turiststed. Byen har mange viktorianske hus og det var hyggelig å gå der senere på kvelden, etter at vi hadde tatt inn på nattens overnattingsted, Craigvrack. Stedet ligger en liten spasertur opp for sentrum av Pitlochry.
|
 |
| Craigvrack ligger bare 5 minutters gange fra sentrum. |
 |
| På vei ned til sentrum av Pitlochry. |
 |
| Byen har mange viktorianske hus. |
Kveldens middag ble inntatt på The Old Mill Inn. Og her var det ikke problemer å ta med mindreårige med inn.
Klokka var bortimot 22 før vi var ferdig med middagen, men vi hadde lyst til å se mere av Pitlochry ettersom vi skulle kjøre videre neste morgen. Vi gikk derfor ned til elva Tummel der Pitlochry Dam ligger.
Pitlochry Dam og kraftstasjon der er en del av Tummel Valley vannkraftsystem. Dette systemet ble påbegynt i 1930-årene og samler vann fra 1800 km2 av Grampian-fjellene. Dette området var et av de første i Skottland som ble utviklet for vannkraft og består i dag av 9 kraftstasjoner. Dammen og vannkraftstasjonen ved Pitlochry ble åpnet i 1951 og produserer i dag nok strøm til omkring 15000 boliger. Ved Pitlochry Dam finnes også en berømt laksetrapp der en kan se laksen i et kammer før den passerer. Her er også et opplevelsessenter der en kan lære hvordan fisken finner veien fra sitt fødested i elvene i Highlands, ut i sjøen, for så å vende tilbake til elva for å gyte. Senteret var selvfølgelig stengt så seint på kvelden, likevel var det fint å rusle ned til elva.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar