Anzio, en togtur fra Roma.

Årsaken til at jeg tar med Anzio som et eget innlegg er fordi det er et godt alternativ til å komme seg en tur ut av Roma dersom en har god tid der. Og når temperaturen i Roma er bortimot 30 grader kan det være godt å avkjøle seg litt ved kysten. Akkurat denne lille havnebyen ble vi anbefalt av den fantastiske verten da vi overnattet i Formello under vår pilegrimsvandring på Via Francigena. Han bor selv i Roma og kjenner selvfølgelig områdene rundt veldig godt. Reisa til Anzio tok en times togtur med lokaltog som hadde flere stopp, og kostet bare noen få euro. Vi vil si at en dag her, om en ønsker en badedag, eller bare litt fri fra storbyen, er det verd turen.

I romertiden var Anzio en viktig havn, og da ferierte flere romerske keisere her, blant andre Caligula (12 e.Kr. - 41 e.Kr.) og Nero (37 e.Kr. - 68 e.Kr.) som begge skal være født her. Anzio forfalt i middelalderen, og befolkninga hadde da minket over tid. Fram til 1943 var Italia på tysklands side i krigen. Da ble Mussolini avsatt og den nye italienske ledelsen ønsket ikke å fortsette krigen. De inngikk en våpenhvileavtale med de allierte. Dette hadde tyskerne forutsett og okkuperte dermed landet. I januar 1944 ble de allierte landsatt i Anzio og nå er havnebyen mest kjent for denne militære hendelsen. Anzio ble omfattende ødelagt under krigen, og ble senere gjenoppbygd. Denne landsettingen var også grunnlaget for at Roma senere ble gjenerobret fra tyskerne.

Vi hadde tenkt å først ta turen innom kirka, men der var de klare for vielse. De ventet bare på bruden som kom mens vi sto der. I stede gikk vi ned til havna, som viste seg å være veldig så trivelig. Det er jo alltid spennende å se fiskere komme inn med dagens fangst. Etterpå gikk vi videre rundt den lille bukta rundt havna.

Etterhvert tok vi av til høyre og gikk langs Det tyrrenske hav. Det er veldig langgrunt her for de som ønsker å bade. 

Vi stoppet opp ved monumentet av Angelita di Anzio. Det viser en jente omgitt av måker. Historien er at en ca. 5 år gammel jente ble funnet av den skotske soldaten Christopher S. Hayes da de allierte gikk i land på stranda i Anzio.  Barnet var alene, gråt og var ikke i stand til å fortelle hva hun het. Soldaten og hans kamerater ga henne navnet Angelita. De kunne ikke finne familien hennes og sørgert for at Røde Kors tok seg av henne. Etter noen dager sprenges en granat og Angelita blir drept. Christopher S. Hayes glemte aldri denne jenta og etter tyve år tok han kontakt med Anzio for å spørre om jenta i det minste hadde fått en grav. I 1979 reiste folket i Anzio monumentet og Angelita av Anzio blir et symbol på uskyldige offer for krigens grusomheter. På 1960-tallet ble det også skrevet en sang om Angelita. 

Anzio stikker ut mot Det tyrrenske hav, og aller ytterst på spissen, med badestrender på begge sider, står en statue av keiser Nero som var født her i 37 e.Kr. Arkeologiske utgravninger, både under statuen og langs strendene, har avdekket Grotte di Nerone, områder som ble bygget av Nero og som var det keiserlige bostedet. Mye av ruinene er nå under vann og inneholder fisker og marine fauna. Stedet er derfor ypperlig for svømmere og dykkere. 

Vi kunne ikke besøke Anzio uten å spise sjømat. Valget falt på en meny som besto av mange forskjellige retter.