Gårdagen var tung, og natta ble helt forferdelig. Teltet/gapahuken vi hadde med, beregnet for bare denne nattas overnatting fordi vi ikke fant egnet plass på den strekningen vi ønsket å gå denne dagen, dugde overhode ikke. For det første var det altfor liten plass for oss og sekkene, teltet hadde ikke bunn, underlaget på den eneste plassen vi fant å sette det opp var ikke flatt, det var så fuktig at kom vi borti teltduken dryppet det inn, og det var kaldt, selv om dette var i august. Det eneste vi var glad for var at vi ikke hadde med oss hengekøyer som vi også hadde vurdert. I teltet kunne vi iallfall varme hverandre.
Etter en lang vandring dagen før og en natt i teltet var kroppen min ødelagt. Ettersom jeg har en kronisk sykdom var det nesten umulig å tenke på at jeg skulle begynne å gi meg på en tung vandring over høyfjellet. Derfor var ikke valget vanskelig da vi bestemte oss for å hente bilen og kjøre til Maristova hvor vi hadde overnatting som ventet oss. Så fikk vi heller ta det derfra. For første gang måtte vi forandre på våre vandreplaner. Ikke en gang da jeg falt den fjerde dagen på pilegrimsruta Via Francigena og fikk to brudd i hånden ga jeg meg, men gikk videre i 600 km. Først hjemme i Norge, over en måned senere, ble lege oppsøkt og røntgen tatt. Hadde jeg oppsøkt lege i Italia hadde jeg nok blitt sendt hjem.
Vi gikk langs E16 opp til Tyinkrysset, noe som tok en halvtimes tid. Det passet godt med buss vi kunne ta tilbake til Vang og til bilen som vi hadde forlatt på en bussholdeplass dagen før.
Første stopp var Øye Stavkyrkje som vi hadde hoppet over da vi gikk forbi den dagen før. Vil du lese om denne, som er en av landets minste stavkirker, kan du se her.
Vi kjørte E16 og tilbake til Tyinkrysset kjørte vi gjennom Filefjellstunnelen som går inn der. Vel ute av den over 5,7 km lange tunnelen tok vi en kort avstikker ned om Otrøvatnet. Vi angret oss straks på at vi ikke hadde kjørt Nystøgovegen istedet for tunnelen, noe som ikke ville ha vært lengre.
Vi stoppet selvfølgelig ved Kyrkjestølane, hvor også Kongevegen går. Her står St. Thomaskyrkja som ble innviet i 1971. Tidligere hadde det stått en liten stavkirke her, trolig fra rundt 1200-tallet, men den ble revet i 1808. I middelalderen var denne en av de viktigste pilegrimsmålene i Norge. Mange sagn er fortalt om kirka, særlig at kirkeklokkene som ble brukt videre i forskjellige kirker i Valdres ikke ga særlig god klang der. Det var først da klokkene var tilbake i den nye Thomaskyrkja at den riktige lyden var tilbake igjen. Området rundt kirka ble brukt som markedsplass fra 16- og 1700-tallet. Her møttes folk fra Valdres, Sogn, Hallingdal og Gudbrandsdalen. Her var det liv og røre, og ikke alt gikk sømmelig for seg. Noen kom for å få hjelp for sykdommer, her var kjøp og salg, dans, drikke og slagsmål. Det skal ha vært på grunn av dette at den gamle stavkirka ble revet i 1808. Også i dag er St. Thomaskyrkja et pilegrimsmål. I 2004 ble det nemlig opprettet en 162 km lang pilegrimsvei gjennom Valdres.
Alt var stille og rolig da vi var her på Kyrkjestølane en formiddag i august, men jeg har lest at det skal være muligheter til både overnatting og bespisning her.
Like etter at vi forlot Kyrkjestølane kjørte vi ut av Innlandet og inn i Vestland. Vi hadde bestilt overnatting på Maristova. Det er funnet kilder tilbake til 1300-tallet som forteller at dette er et av landets eldste overnattingssteder for reisende. Det var Kongen og biskopen i Bergen som bestemte at slik skulle det være, Maristova skulle være et sted der det alltid skulle være mat og drikke til reisende. I over 500 år, til 1845, måtte gårder i Sogn betale den statlige skatten sin i form av korn til Maristova. Etter reformasjonen i 1537 overtok staten drifta av Maristova og tilsvarende overnattingsteder. I 1790 var fjellstua i så dårlig stand at det ble besluttet å bygge en ny på statens regning. Både før og etter dette var det bare embetsfolk som fikk bo her, vanlige folk måtte finne andre overnattingsteder. På 1800-tallet solgte staten flere fjellstuer og i 1847 kjøpte Anders Jonson Nystuen Maristova. Stedet var veldig populært, og mange kunstnere har bodd her, som Gerhard Munthe, Adolf Tidemann og Edvard Grieg. Også kongefamilien var her flere ganger.
Vi var så fornøyd med den lille hytta vi fikk tildelt oppe i lia. Den var gammel, men pusset opp med nytt kjøkken og bad. En nybygd terrasse med utsikt over dalen var det også. I det fine været var det deilig å sitte der. Vi trivdes så godt at vi bestemte oss for å bli her en natt ekstra.
Maristova er et utmerket sted å bo for å ta turer rundt i området, noe vi gjorde de to dagene vi bodde her. Det forteller jeg om i neste innlegg. Det går også buss forbi her så en kan ta den østover og gå deler av Kongevegen så langt en orker tilbake til Maristova. Da får du iallefall med deg høyfjellet over Filefjell. En kan også bo her og ta bussen vestover, enten herfra og gå tilbake, eller omvendt alt ettersom det passer.
Dersom du går Kongevegen herfra så kommer du innom E16 av og til, noen steder krysser du den eller du går langs den. Ettersom vi kjørte videre herfra til Lærdalsøyri, der Kongevegen over Filefjell ender, så tar jeg med siste strekning på veien også.
17 km fra Maristova ligger Borgund Stavkyrkje. Denne er bygd i 1180 og er den best bevarte stavkirke fra middelalderen som vi har i Norge. Jeg forteller mer om den i neste innlegg.
Fra E16 ser vi Soknefossen og husmannsplassen Galdane oppe i lia. Disse stedene har vi allerede besøkt på en av våre turer ut fra Maristova, det kan du også lese om i neste innlegg.
Nå har vi bare to mil igjen til Lærdalsøyri, tettsted og administrasjon i Lærdal kommune. Det er altså her Kongevegen over Filefjell ender, eller starter dersom du ønsker å gå andre veien. Lærdalsøyri er vakker der den ligger innerst i Sognefjorden, der fjorden heter Lærdalsfjorden. Her renner Lærdalselva ut, elva vi har fulgt siden vestsiden av Filefjell. Vi har hørt lyden av elva, og ikke minst de store fossene, hele veien. Det er nesten så en undres hvordan folk greier å bo så tett på denne støyen. Det er ikke en sildrene bekk akkurat.
Da Kongevegen over Filefjell sto klar i 1793 ble Lærdalsøyri et knutepunkt for handel og ferdsel mellom vest- og østlandet. Det ble holdt marked på Lærdalsøyri, og det var et yrende liv når handlende og reisende, fra både inn- og utland, samlet seg her. En av grunnene til dette var Kongevegen over Filefjell. Mye av den opprinnelige bebyggelsen er bevart og trehusbebyggelsen er et av de mest verdifulle bygningsmiljøene vi har i Norge. Her finner man 170 urørte bygninger fra 1700 og 1800-tallet. I slutten av 1960-tallet ble det opprettet et arbeidsutvalg som arbeidet for å bevare den gamle delen av Lærdalsøyri, noe de har fått flere priser for.
Syv av sjøhusa som lå på strendene mot sjøen er blitt tatt vare på.
Gamlebanken ble bygd i 1926.
På Lærdalsøren Hotel kan du bo slik de gjorde på 1800-tallet. I følge deres egen nettside er dette et bygningsmessig gammelt og urørt hotell fra 1880. 10 gjesterom er bygget opp i eldre stil inspirert av nevnte tidspunkt, og her er tre felles bad.
De to neste bildene, skiltet og Lindstrøm Hotel, taler for seg selv. Det vakte oppsikt da nederlenderen kom kjørende hit med den første automobilen i Lærdal, et merkelig kjøretøy uten hest.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar