Sommeren 2020 var verden så godt som utestengt fra Norge på grunn av coronaviruset. Dette var en fin anledning til å se enda mer av vårt eget land. Vi hadde sett på vandreturer og funnet ut at vi hadde lyst til å gå Kongevegen over Filefjell. Denne ruten starter i Vang i Valdres og går til Lærdalsøyri. Vi bestemte oss for at veien sørover skulle gå over Valdresflya, der hadde vi ikke vært siden sommeren 1975, og det eneste jeg husker derfra var at vi da møtte en flokk med geiter som var veldig så selskapssyke. At jeg husker dette skyldes sikkert at vi har bilde av det.
Vi kjørte Gudbrandsdalen sørover, tok av på Otta og kjørte Rv 15 om Vågåmo. Midt på Vågåvatnet tok vi av på fylkesvei 51 og omtrent tjue minutter senere oppdaget vi skilt til Ridderspranget, og det ville vi selvfølgelig se. Fra riksveien og ned til parkeringa er det omlag 1,2 km. og derfra er det 500 meter å gå. Stien ned til elva Sjoa er grei å gå, men det er best å bruke gode sko. Også på grunn av bergene rundt juvet.
Sagnet om Ridderspranget handler om ridderen Sigvat Leirholar fra Kvie som på 1300-tallet hoppet over det vel 2 meter brede juvet med jenta Skårvangsola i armene. De var på flukt fra ridder og lendmann Ivar Gjesling på Sandbu i Vågå. Jenta var lovet bort til Ivar, men hun ville heller ha Sigvat. Sigvat red over fjellet, røvet jenta og tente på Sandbu før han flykta. Gjesling og hans menn nådde igjen Sigvat ved juvet, de sto ansikt til ansikt på hver side av elva, og Sigvat dyttet en av sine menn i fossen for å vise Ivar hvordan det ville gå om han hoppet etter.
Elva nedenfor selve Ridderspranget er mektig. Sjoa er en populær elv for rafting og det har skjedd mange dødsulykker her, også i elva ved Ridderspranget, i tillegg til at liv har gått tapt ved forsøk på å hoppe over juvet.
Vi kommer til Hindsæter der veien fører inn på Valdresflya nordfra. De neste 49 kilometrene er en av landets 18 nasjonale turistveger. Nasjonal Turistveg Valdresflye går forbi Gjende og skiltet til Besseggen. Naturen er helt fantastisk her i Jotunheimen nasjonalpark, og snart er vi ved Nedre Leirungen.
Vi kjører nå på Norges nest høyeste fjellovergang. Når vi kommer til snaufjellet er brøytestikkene høye og står tett sammen. Jeg vil her også nevne at vi to år etterpå kjørte over Valdresflya, da andre veien.
Vi skuer over til Jotunheimen fra vår pause på Steinplassen.
Det er mye stein på det høyeste partiet av Valdresflya, men den steinen som Steinar så vidt kan sees på under er derimot et prosjekt fra 2012. "Rock on Top of Another Rock" er i regi av Statens Vegvesen og er ett av flere prosjekter på Nasjonale Turistveger i Norge. Det skal ha vært et møysommelig arbeid å finne de to riktige steiner i prosjektet som ble laget av Peter Fischli og David Weiss.
Etter pausen på Steinplassen passerer vi ganske snart det høyest punktet over Valdresflya, 1389 m.o.h.
Neste stopp vi tar er med utsikt over Vinstervatn.
Under sees Bitihorn som er 1607 m.o.h.
Vi forlater etter hvert Valdresflya og nå går det slakt nedover. Da vi kom til Beitostølen må jeg si jeg ble veldig overrasket da vi passerte gjennom det som nå er blitt som en liten "by". Da vi kjørte her sist mener jeg å huske at det stort sett bare var et høyfjellshotell her. Men det var for 45 år siden og mye er jo forandret siden da.
De siste 19 km før vi er framme i Vang kjører vi E16. I sentrum, ved Vang kirke, står Vangsteinen. Dette er en av svært få dekorerte runesteiner i Norge. Steinen er fra tidlig på 1000-tallet. Runene på høyre side av Vangsteinen forteller at den er reist av flere brødre til minne om en nevø. Steinen står inne i en glassmonter, derfor er bilde noe uskarpt.
Vi hadde bestilt overnatting på Bøflaten Camping og fikk en ganske så ordinær campinghytte slik vi husker dem fra vår siste campingtur på midten av 1980-tallet. Men vi må si at det var en stor forbedring på kjøkken- og sanitæranlegget fra den gangen. Her var det virkelig fint. Vertskapet var veldig hjelpsomme og hyggelige. Det må nevnes at det også var wifi i hytta vi leide.
Fra det flislagte sanitæranlegget.
Ved campingen renner en elv ut i Vangsmjøsa, den forholdsvis store innsjøen vi skulle gå rundt neste dag, etter starten av Kongevegen over Filefjell.
Dette var en virkelig inspirerende og vakker reisebeskrivelse.
SvarSlettSå hyggelig at du synes det :)
SvarSlett