Lærdalsøyri ble et knutepunkt for handel og ferdsel mellom vest- og Øst i Norge da Kongevegen over Filefjell sto ferdig i 1793. Dette har jeg skrevet om tidligere. Fra Lærdalsøyri startet vi med å kjøre den over 6,6 km lange Fodnestunnelen på RV5. Fra Fodnes Ferjekai tok vi ferje over Sognefjorden til Mannheller. Det skulle bli mange tunneler denne dagen, flere var lange også.
Da vi passerte Kaupanger tok vi avstikkeren ned til stavkirka der. Fortidsminneforeninga forvalter kirken som turistmål, men da vi var der var kirken stengt. Kaupanger Stavkyrkje nevnes i Norges Kongesagaer i årene mellom 1183-1884.
Ikke langt fra stavkirka i Kaupanger ligger De Heibergske Samlinger, Sogn Folkemuseum. Dette friluftsmuséet har en rekke eldre hus i et større naturområde som også inneholder lekeplass, eventyrskog og naturløyper. Vi konsentrerte oss om husene. Dette var coronasommeren 2020. Om det var derfor vi ikke fikk gå inn i husene vet jeg ikke, men det var skuffende. Det var Gert Falch Heiberg som i flere år hadde samlet kulturhistoriske gjenstander fra hele Sogn, i tillegg til å ha flyttet flere eldre hus til slektsgården Amble i Kaupanger. Men det ble så mye besøk på gården at det ble bestemt at mesteparten av hus og samlinger skulle flyttes til der museet er i dag. I 1909 donerte han det hele til Historielaget i Sogn.
Det første vi kommer til fra parkeringa er Helgheimsstova som var bygd i 1875 i Sogndal. Huset i sveitserstil ble brukt som skolehus og bopel for lærere på Sogndal Folkehøgskule.
Midtre Sogn-tunet har flere hus fra slutten av 1500-tallet som er blant de eldste husene på museet.
Leirmostova ble bygget i Jostedalen i 1793. Det var gjerne store familier på Leirmo. Tidlig på 1900-tallet bodde det i en periode 23 mennesker på gården.
Haugastova ble trolig bygd tidlig på 1800-tallet i Jostedal. Her bodde det også en stor familie, 14 stykker i 1913. Haugastova ble brukt fram til 1960-åra.
 |
| Uthusene på Haugastova. |
Vik prestegard ble bygd på Grov i Vik i 1764-1767. Huset ble bygd om flere ganger gjennom årene. Her bodde prestene i Vik fram til 1930 da huset ble så dårlig at presten måtte flytte. Prestegården ble flyttet til Amla i 1941. Etter at den ble restaurert ble den gjenåpnet åtte år senere. I 2005 ble gården igjen flyttet, da hit til museet.
Sogndalsfjorden, som er en nordøstlig arm av Sognefjorden, var blikk stille denne dagen. Sognefjorden er forresten verdens nest lengste fjord med sine 200 km, i tillegg til å være verdens dypeste.
Sogndalsfjøra, eller Sogndal som tettstedet også bare blir kalt, ligger vakkert til i det vi får øye på den på andre siden av fjorden. Vi bestemte oss for å ta en pause der, se oss litt om og ta en matbit.
I Sogndalsfjøra gikk vi oss også på Gjest Baardsen (1791-1849). Han var en av de mest berømte forbryterne i Norge på 1800-tallet. Han rømte fra fengsel 57 ganger, satt 18 år på Akershus festning og skrev sin selvbiografi og ordbok for taterspråk. Statuen av Gjest Baardsen er laget av Stig Eikaas og har vært veldig omstridt.
Da vi på ferden videre ser skilt til Bøyabreen måtte vi selvfølgelig kjøre av og se nærmere på den. Denne brearmen på Jostedalsbreen ligger ved Brevatnet. Like ved ligger Brevasshytta hvor du både kan kjøpe suvenirer og noe å spise. Her kan du sitte med panoramautsikt til isbreen.
I Skei kommer vi inn på E39. Da vi nærmet oss Breim bestemte vi oss for å se om vi kunne finne stedet der svigermor til vår sønn kommer fra. Etter å ha sendt melding til Trøndelag, uten å nevne våre planer, fant vi ut at stedet ligger mellom Byrkjelo og Breim, høyt oppe i lia. Vi kunne ikke bare kjøre forbi dette stedet som vi hadde hørt så mye om. Tenkte bare å se om vi kunne finne hennes barndomshjem, vi visste at huset sto tomt, men så fikk vi øye på en dame utenfor. Synes selv jeg var tøff da jeg torde å hilse på. Fikk et hyggelig møte med vår svigerdatters tante som var der for å ordne opp utenfor huset. Hun fortalte oss mye lokalhistorie, og vi fikk også en omvisning inne i huset. Det var veldig spesielt å se huset hvor vår svigerdatter ofte har besøkt sin bestemor. Synd tåka lå så tett denne dagen slik at utsikten forsvant for oss.
På veien videre nedover lia fikk vi en fantastisk utsikt over Breimsvatnet.
Fra Anda Ferjekai tok vi ferje over Nordfjorden til Lote.
 |
| Vår etappe på veien mellom Lærdalsøyri og Nordfjordeid. |
Vi bestemte oss for å overnatte i Nordfjordeid. Neste dag skulle vi møte mine to søstre og en svoger her. Mens vi ventet på dem kjørte vi en tur til Hornindalsvatnet som bare ligger 6-7 km øst for sentrum i Nordfjordeid. Med sine 514 meters dybde er dette Europas dypeste innsjø, i tillegg til også å være blant verdens 12 dypeste.
 |
| Hornindalsvatnet. |
Nordfjordeid ligger innerst i Eidsfjorden, en arm av Nordfjord. Rett ved sjøen finner vi Sagastad, et kombinert viten- og opplevelsessenter av nasjonalt format. Senteret inneholder det 30 meter lange, og 6,5 meter brede, Myklebustskipet, i tillegg til utstillinger som særlig inneholder opplysninger om vikingskipet og andre gravfunn i Nordfjordeid. Myklebustskipet var et av verdens største vikingskip, og det største som er funnet i Norge. Restene av vikingskipet ble funnet i en gravhaug på en gård i nærheten i 1874, uten at det ble gjort noe mer den gangen. Da Sagastad ble åpnet i 2019 var skipet rekonstruert i full målestokk og det hadde fått sin plass sentralt i senteret, rett ved der det seilte ut første gang for over 1000 år siden.
Tettstedet Nordfjordeid, som er administrasjonssenteret i Stad kommune i Vestland, har så vidt passert 3000 innbyggere. Stedet er absolutt verd et besøk.
Fra Nordfjordeid til Måløy kjører vi RV15 og distansen er bare 50-60 km.
Så ser vi Måløy på andre siden av Måløybrua. Brua går over nært der Ulvesundet og Vågsfjord møtes.
Måløy, med ca 3300 innbyggere, har hatt bystatus siden 1997. Dette er administrasjonssenter i Kinn kommune, noe de deler med Florø. Måløy har en av landets viktigste fiskerihavner.
 |
| Måløybrua sett fra havna i Måløy. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar