Gamlebyen i Nice, La Vielle Ville.

Gamlebyen i Nice, La Vielle Ville, er pittoresk og veldig idyllisk med sine trange smug og fargerike murhus. Selv om det er trangt mangler det ikke på fortauskafèer og små spennende butikker som har stilt ut sine varer på fortauet. Smugene er som en labyrint, men du finner alltid ut igjen! Og kjedelig er det ikke, det er alltid noe å oppleve. 

  

Vi kom over spisestedet Chez Rene Socca som serverer enkle lokale småretter. Som navnet tilsier er dette en socca-plass. Socca er pannekake laget av kikertermel. Personlig synes vi kanskje at de andre smårettene smakte bedre enn socca. Det kan være litt vanskelig å skjønne hvordan vi skulle gå fram, men fant ut at vi bestilte maten i en åpning i veggen, plukket ut det vi ville ha, betalte for hver bit eller hvert fat, og tok dette med til ett av bordene ute. Drikke ble bestilt ved bordet og kom fra restauranten på andre siden av smuget, så vi antar at disse to stedene hørte sammen. Alt er enkelt og billig, i tillegg til velsmakende og vi koste oss virkelig mens vi satt der i myldert med alle andre. Vi gikk faktisk også tilbake dit senere for en liten matbit.

Fenocchio Glacier er en familiebedrift fra 1966 som ligger på Place Rossetti og er et eldorade for de som elsker is. De har ikke mindre enn 94 sorter å velge i. Ja, du leste riktig! 94 sorter! Hvordan greie å velge med så mange sorter? 

 For oss ble det smak av timian, rose og vanilje, ingefær og karamell.

Turen går til Nice!

Norwegian flyr direkte til Nice fra Trondheim og er du heldig kan du få billige billetter dit. Vi reiste i august 2012.

Det var veldig enkelt å komme seg fra flyplassen til sentrum av Nice. Det går buss ofte og turen tar ikke mer enn 15 minutter. Vi tok buss 98 som stoppet like ved det hotellet vi skulle bo på. Dersom du tar lokalbussen kan den stoppe på flere steder og kan ta litt lengre tid. 

Vi hadde på forhånd valgt å bo på hotell Mercure Nice Grimaldi, noe som vi var veldig fornøyd med. Det var kort vei til det meste i sentrum, 300 meter fra den kjente strandpromenaden Promenade des Anglai og 10 minutters gange til gamlebyen. For oss som er glad i å gå så var dette ikke noe problem. Men det beste av alt var hotellets flotte takterrasse med utsikt over byen. Alltid ledige solsenger og stoler, og det var ingen problemer å ta med seg medbragt drikke opp dit. Fantastisk godt etter en dag med mye gåing, eller en liten pause i løpet av dagen. Da får det heller være at vi kanskje ikke var helt heldig med rommet, det virket noe slitt og hadde teppe på gulvet. Vi vet de har bedre rom der. Men det fikk gå! Vi var jo kun der inne for å sove, og rommet så reint ut.

En får virkelig forståelse for at flyplassen i Nice er den nest travleste flyplassen i Frankrike når du sitter oppe på hotellets terrasse. Det er fasinerende å se hvor ofte fly lander og letter bare noen få kilometer lengre borte. 

Vi kom til Nice på kvelden og det regnet. Men dagen etter var det strålene sol, noe som kom til å vare helt til den morgenen vi reiste hjem igjen. 

Etter en frokost, som både hadde godt utvalg og som smakte godt, var det tid til å utforske byen. Vi bestemte oss for at vi først ville gå Promenade des Anglais til venstre når vi kom ned dit fra vårt hotell. 

På bilde under har vi kommet innerst i bukta i enden av Promenade des Anglais.

 Der bukta langs Promenade des Anglais slutter er det flott utsikt over byen. Helt ute på spissen til venstre på bilde under ligger flyplassen.

Her oppe på Rauba Capeu finnes et minnesmerke over 150-årsjubileet for kirkereglene for Sainte-Rèparate i 1829, og om freden i 1871.

 Over veien for minnesmerket for kirkereglene finnes også et minnesmerke over falne under 1. og 2. verdenskrig.

Vi forlater bukta og går nesten rett nordover og ser strakt havna i Nice, Port Lympia. Den stammer helt tilbake fra 1672, men fikk dagens størrelse ca 90 år senere. Her er det mest luksusbåter og yachter og lite fiskebåter. Herfra kan en også komme seg sjøveien til Corsica eller Monaco.

Høsten 2021 skrev jeg inn dette: 

Nice ble i 2021 oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Vatikanet.

Først vil jeg nevne at Vatikanstaten er med på UNESCOs verdensarvliste. 

Petersplassen og Peterskirken. 

Peterskirken, som er sentrum for den katolske verden, er bygget på gravplassen til 

St. Peter, samme sted som han ble hedret av de kristne for sin korsfestelse. Den første kirken ble påbegynt her av Konstatin den store i 324 og var ferdig i 349. Da denne første kirken ble falleferdig, og i tillegg ble ødelagt av jordskjelv, ble det besluttet å bygge en ny. Det var pave Julius II som ba arkitekt Donato Bramante om å lage tegninger til en ny kirke. Grunnsteinen for denne ble lagt i 1506. Dette var jo et enormt prosjekt og det skulle komme og gå atten paver, og enda flere arkitekter før arbeidet var ferdig. Den mest kjente er Michelangelo og kuppelen over kirken er hans verk. Først over hundre år senere, i 1626 var Peterskirken ferdig. 

Peterskirken er en av verdens største kirker og rommer hele 50- til 60 000 mennesker. Den er rundt 180 meter lang og 97,5 m bred. Fasaden er 45 meter høy, mens kuppelen er mellom 130 og 140 meter høy.

Senere skulle vi besøkte Vatikanstaten to ganger til. Våen 2018 avsluttet vi pilegrimsruten Via Francigena som går fra grensa mellom Sveits og Italia og hit til Vatikanet der vi mottok vårt Testemonium som er beviset på at vi har gått de 1080 km fra Store St. Bernard pass. Fire dager senere var vi tilbake for tredje gang. Da besøkte vi også Vatikanmuseene og Det sixtinske kapell også. 

Den 26 meter høye baladkinen over Petersaltert er laget av bronse og har fire snodde søyler.

Alteret er bygget over Peters grav.

 Bronsestatuen av St. Peter. Hans høyre fot er helt blankslitt etter utallige kyss og berøringer. Fra 1857 ga pave Pius IX 50 dagers syndsforlatelse til alle som kysset foten etter skriftemål. Jeg nøyde meg med å berøre den. Det var kø og streng kontroll for å komme til.

Det koster ingenting å besøke Peterskirken, men ønsker en å ta turen opp i kuppelen må en betale litt. Det er som oftes litt kø, både for å kjøpe billetter og dersom en vil ta heis opp. Men det er også muligheter for de spreke å gå de 500 trappetrinnene opp til toppen. Men uansett må en gå de siste 300 trappetrinnene opp.  En må også huske at for å gå inn i Peterskirken må en ha klær som dekker til skuldre og knær.

Veggene heller godt opp til kuppelen på kirka. Trappetrinnen og gangene ble smalere og smalere oppover.

Når en først er oppe i kuppelen får en virkelig inntrykk av hvor stor kirken er. Menneskene er som små maur langt der nede.

 Tar en turen opp i kuppelen blir en også belønnet med fantastisk utsikt over Petersplassen, Roma og parkene i Vatikanet.

Da vi besøkte Vatikanet i august 2011 var Johannes Paul II enda pave. Det nærmeste vi kom han var dette bilde som hang på Petersplassen. I februar 2013 gikk Johanne Paul II av pga høy alder og dårlig helse, og han flyttet inn i et kloster i Vatikanet. Når jeg skriver dette, i april 2014, er han nettopp gjort til helgen.