Vatikanstaten.

Vi hadde besøkt deler av Vatikanet to ganger før. Første gang i 2011, andre gang etter at vi hadde avsluttet Via Francigena, pilegrimsruta som vi i to omganger hadde gått fra Store St. Bernard-pass, på grensa mellom Sveits og Italia, og hit til Roma. Men min søster og svoger som vi nå var sammen med hadde ikke vært der. Og ettersom heller ikke vi hadde besøkt Det sixtinske kapell og museene i Vatikanet enda var vi ikke vanskelig å be for et nytt besøk. Jeg vil nevne at Vatikanstaten er med på UNESCOs verdensarvliste. 

Foto: Rita Grubba.

Vi stilte oss i den lange køen langs Viale Vaticano for å komme inn til museene i Vatikanet. Gata ligger på høyre side av Peterskirken. Køen er delt i to, de som har billetter fra før og de som ikke hadde. For oss som ikke hadde tok det sin tid så det kunne helt sikkert ha vært lurt å kjøpe billettene på forhånd. Det var nok av folk som ville selge, både med og uten guide. Men tror nok at vi heller ville ha kjøpt på nettet, selv om det da ville ha kommet et gebyr i tillegg.

Det var pave Julius II som grunnla museene i Vatikanstaten tidlig på 1500-tallet. Da vi endelig var innenfor murene var det bare å følge strømmen av besøkende fra museum til museum. Her må en beregne god tid dersom en ønsker å se alt, begynner du først på runden må du nok følge med på store deler av runden. 

Fontene utenfor Museo Pio Clementino.

Museo Pio Clementino er det første museet vi går gjennom. Dette ble grunnlagt i 1771. 

Vi passerer sarkofagen til Santa Helena (Elena), født ca 250 e.Kr-død ca 330, mor til den romerske keiser Konstatin den store. Sakrofagen, som er 2,42 meter høy, ble bygget omkring 9 år før Elena døde, og det er nevnt at den egentlig var ment for Konstatin, som døde i 337. Sakrofagen fikk en stor restaurering i det 18. århundre etter at den ble skadet i en brann i det 14. århundre. Men den er stort sett slik som orginalen var. 

Galleria dei Candelabri ble bygget som en søylegang i 1761. På slutten av det
18. århundre ble veggene reist og det ble satt inn vinduer. Det vakre taket ble malt i 1883-1887. Dette rommet inneholder klassisk romersk skulpturer fra 3. århundre f.Kr til 3. århundre e.Kr. 

Galleria degli Arazzi ligger ved siden av Galleria dei Candelabri. Her er det 27 gobeliner hvor de fleste er vevd i løpet av 1600-tallet, men noen er nyere. 

Galleria delle Carte Geografiche inneholder 40 store kart over regioner i Italia. De ble malt i en periode på fem år fra 1580. Taket i Galleria delle Carte Geografiche er, som så mye annet i Vatikanstatens museer, fantastisk.

Vi går videre og underveis ser vi ut på en av hagene i Vatikanet. 

Etterhvert kom vi til Sala dell´Immacolata. I 1850-årene ble det bestemt at det skulle males fresker i et rom. Valget falt på Sala dell´Immacolata og det sto ferdig i 1865. Alt arbeidet ble gjort av en Francesco Podesti alene og da hadde han brukt ni år.

I rommet Stanza dell'incendio di Borgo er denne fresken. Den er datert tilbake til 1514-1517 og er ca 670 x 500 cm. 

Endelig var vi inne i Det sixtinske kapell (Cappella Sistina). Dette berømte kapellet er fra 1473-1481, og har en lengde på 40,9 m, bredde 13,4 m og en høyde 20,7 m. Mellom 1508 og 1512 malte Michelangelo taket i kapellet, noe som regnes som hans største og mest betydningsfulle arbeid. Det er ikke lov å fotografere i Det sixtinske kapell, og her skal det være alderles stille. Dersom du ønsker å se dette flotte rommet linker jeg til Vatikanet sin egen nettside. Du kan se hele rommet med å dreie bilde rundt. Jeg kjøpte et bokmerke som jeg har fotografert. Bilde viser et av de kjente motivene fra Michelangelos tak: 

Så er vi ute igjen og er kommet til hagen Cortile della Pigna. I en nisje finner vi den romerske Fontana della Pigna. Den er formet som en kongle og er nesten fire meter høy. Den ble flyttet hit fra nærheten av Pantheon i 1608. 

Midt på Cortile della Pigna står en stor bronseskulptur på 4 m i diameter. Kunstneren er Arnaldo Pomodoro og den er fra 1990. Skulpturen er helt fantastisk og fanget alles oppmerksomhet. Jeg ble veldig fasinert av den, og særlig da den begynte å bevege seg rundt.

For å komme ut av Vatikanmuseene går vi den enorme spiraltrappa som skal være kjent som en av de 10 mest berømte trapper i verden. Den er fra 1932. 

Det var bare fire dager siden vi sist var i Peterskirken. Det var i sakrestiet her vi var for å motta vårt Testemonium, beviset på at vi hadde gått de 1080 km fra Store St. Bernard Pass og hit. Peterskirken er en av verdens største kirker og har plass til mellom 50 og 60 tusen mennesker. Vil du ha mer informasjon om Peterskirken kan du se hva jeg skrev om vårt aller første besøk her, i 2011.

Peters grav.