Før du følger oss på Camino Francés, fra Astorga til Santiago de Compostella, vil jeg opplyse at vi høsten 2014 gikk første del av denne caminoen, fra Roncesvalles til Astorga. Dersom du har lyst kan du lese om denne turen herfra. Det starter med planlegginga for turen.
Men så tilbake til starten på vår første pilegrimsvandring!
Vi skriver 20. mai 2012 og vi må vel si at vi var rimelig spente da vi endelig var kommet så langt at vi kunne starte vandringen! Det hadde vært mye planlegging. Astorga skal være en veldig fin by, men akkurat nå var vi utålmodige etter å komme i gang. Neste gang vi går caminoen skal vi igjen bo her og ta oss bedre tid.
På de fleste herberger, iallefall der vi bodde, var det mulig å kjøpe frokost. Den er vanligvis enkel og består gjerne av hvitt brød, syltetøy og kaffe. For dette betaler du ca. 3 euro.
Kl. 8 var vi klare for å ta fatt på første etappe. På veggen ved ytterdøra i herberget hang en bønn for pilegrimmer. Den kunne vel kanskje være greit å ha med seg?
 |
Kamskjell er det mest kjente symbolet på pilegrimsvandring til Santiago de Compostela, og vi hadde med oss skjell hjemmefra som vi bar på sekken. Kamskjell viser vei underveis, både på stolper, skilt, på hus og i asfalten.
Så var vi på caminoen, og det viste seg at det var ganske mange som gikk fra Astorga på samme tid denne morgenen. Men vi går fort og det ble endel "buen camino" da vi passerte. Dette er en måte pilegrimmer hilser hverandre på. Lokalbefolkninga hilser også vandrerne slik. Selv om vi, ikke bare denne dagen, men alltid går fort, så tenkte vi sikkert ikke på at dette var våre første skritt på caminoen, mens de fleste andre kanskje allerede hadde gått kortere eller lengre strekning. De som hadde startet i Roncesvalles har allerede gått omtrent 500 kilometer. Mens noen kanskje har startet så langt unna som på andre side av Pyreneene, i den lille franske landsbyen Saint-Jean-Pied-de Port.
Det er hyggelig å samle stempel undervei, i tillegg til de en får når en overnatter og som en må ha i passet for å vise at en har gått caminoen. Vi kom ganske snart til det vi antar var en tidligere kirke, men som det nå så ut til å være utstilling og salg av pilegrimsprodukter i. Dagens første stempel.
Det var ganske lett gåing, til å begynne med på flat mark, men ganske snart ble det lett stigning som vedvarte hele denne dagen. Dagens etappe gikk fra 850 meters høyde til 1150. Skiltingen var god.
Caminoen gikk gjennom fjellandskap med lavendel og gule ginst. Ved siden av caminoen gikk bilveien, men det var søndags morgen og nesten ikke trafikk. Det er tydelig at det satses på at det skal være hyggelig langs veien her, det var til og med plantet epletrær langs ruten.
Etter vel halvannen times vandring kunne vi se kirketårnet i Santa Catalina de Somoza. Og i det hadde en stork lagt sitt reir. Det skulle bli mange flere slike syn underveis.
Langs et lengre gjerde som vi passerte hadde pilegrimmer laget kors av greiner og kvister, eller hva annet de måtte finne.
Vi stusset litt over store og mindre trær som så helt døde ut. Vi har senere forstått at dette var eiketrær som enda ikke hadde fått blader. Ellers var det mye furu.
Etter nesten fire timer på veien og 2 mil var unnagjort nådde vi Rabanal del Camino. Vi bestemte oss for å overnatte her, og valgte å bo på Albergue Gaucelmo, men dette åpnet ikke på et par timer enda og det var bare å sette seg ned å vente. Noen få andre hadde allerede gjort det samme.
Det er gjerne en sport i å komme seg først inn på herbergene for å sørge for å få de beste soveplassene og da settes ryggsekkene som køpassere.
Albergue Gaucelmo drives av frivillige og stedet er tatt vare på av det engelske pilegrimsfelleskapet St. James. Akkurat nå ble det i 14 dager drevet av en dame fra England og hennes godt voksne datter. Dama hadde selv gått pilegrimsveien, noe som er et krav for å være frivillig her. Da gikk hun med et esel. Her er ingen fast kostpris, det baseres på donasjon og du betaler derfor det du selv føler for. Her var det ikke mulighet for internett.
Været var fint og ettersom det var mulighet til å vaske klær så ble det gjort.
Herberget hadde en stor hage hvor det var godt å bare slappe av. Dette
var en luksus vi kom til å savne de fleste andre steder underveis. En egen
liten urtehage var der også. Vi kjente igjen folk vi hadde
møtt på caminoen underveis, og flere skulle vi komme til å bli bedre
kjent med etterhvert.
Det var iskaldt i alle rom da vi kom, men etterhvert tente vertinnen opp
i peisen i ett av de små rommene. Pilegrimmer fant veien dit og det ble
veldig så sosialt. Og på ettermiddagen serverte den engelske vertinnen "afternoon the" og kjeks. Rekker en ikke å tørke klær ute, gjøres det inne!
Vi inntok kveldens treretters på en restaurant like ved herberget og denne kvelden spiste vi hvitløksuppe/makaroni med kjøtt, bacalao/kalvesteik og sjokolademousse/pudding med karamellsaus. Ikke noe å si på maten, den var god, posjonene var store og det var billige.
Etter middagen overvar vi kveldsmesse med velsignelse til pilegrimmene.
Og vi tenke selvfølgelig et lys, for alle vi er glade i, og de vi savner.
Albergue Gaucelmo har 44 senger. Bortsett fra i rommet der bålet på peisen nå var brent ned var det fortsatt iskald i huset, og det ble en kaldt natt. Det gjorde ikke meg noe, jeg sov veldig godt.
Neste etappe
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar