fredag 27. mars 2015

Dag 4: Fra Lorca til Los Arcos

Også i dag var vi på caminoen kvart over syv. Vi hadde kvelden før kjøpt med oss litt mat og bestemte oss for å spise frokost på veien. Etter en halv mil hadde vi kommet til Villatuerta og vi slo oss ned på en benk vi gikk forbi. Enkelt, men det gjør godt!

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

Fra Villatuerta kan du nå ta en alternativ vei hvor du enten kan komme tilbake til denne veien like etter Ayegui, ved Monasterio de Irache, eller mellom Villa Mayor de Monjardin og Los Arcos. Vi valgte derimot å fortsette som før.

Like før Estella

Ved inngangen til byen Estella stoppet vi for en kaffe. Denne byen ble grunnlagt i 1090 og er en av byene som er viktigst i pilegrimstradisjonen. Dette var også stedet der mange pilegrimmer i tidligere tider, som ikke ønsket å dra hjem igjen, slo seg ned. Da helst håndtverkere, og vi antar at byen derfor var rik på slike.

 Arbeidet på Iglesia del Santo Sepulcro ble påbegynt i det tolvte århundre og avsluttet i det fjortende. Kirken ble derimot stengt i 1881 og kan bare sees utvendig.


 Museo Gustavo de Maeztu de Estella var opprinnelig palass for kongen av Navarre. Fra midten av forrige århundre, og fram til 1951, var stedet fengsel. Siden 1991 har det vært museum og det inneholder arbeider av maleren og forfatteren Gustavo de Maeztu y Whitney (1887-1947).

 Museo Gustavo de Maeztu de Estella

Iglesia de San Pedro de la Rùa

Vi var nå kommet inn i de store vinområdene. Mellom byene Ayegui og Irache ligger Bodegas Irache, vingården til Monasterio de Irache. Vinproduksjonen her er en tradisjon som har pågått siden klosterets tid. Stedet kan besøkes etter avtale og det er muligheter for vinsmaking.


Monasterio de Irache er et tidligere benediktekloster og de første dokumentene om stedet er fra år 958. Dette var også sykehus en gang i tiden, det første som pilegrimer kom til på sin vandring i Navarra, distriktet som vi nå var i. Klosteret kan besøkes.

Klosteret i Irache.

Monasterio de Irache har også en vinbrønn med to kraner, en med rødvin og en med vann. Som en hilsen til pilegrimer er det bare å forsyne seg, men det er visstnok ikke lov å ta mere enn det som drikkes på stedet. Med tanke på den videre vandringen for dagen ville det nok heller ikke være lurt å tylle i seg for mye. Klokka var tross alt ikke halv elleve på formiddagen enda!


Helt til vi kom til Estella hadde det vært lett å gå. Vi gikk mellom valnøttrær og bare nøt det å vandre. Men derfra og nesten en mil opp til Villamayor de Monjardin var det jevn stigning.


Caminoen går rett forbi Iglesia de San Andrés i Villamayor de Monjardin.

Vi bestemte oss for å spise lunch i Villamayor de Monjardin. Vi visste at det ville være en mil til neste gang det var muligheter til å kjøpe mat. Husk også vann når du forlater denne landsbyen! Det er langt til neste vannpost. Det er generelt godt med vannposter de fleste stedene på caminoen, men vær obs om det står "Agua no potable" før du fyller flaska! Det betyr at vannet ikke er drikkelig!

Fra Villamayhor de Monjardin og resten av dagen fantes det ingen skygge og denne dagen var det ca 30 grader og steikende sol. Så vann er altså livsviktig! Når temperaturen er som da vi gikk kan det kanskje være en ide å starte herfra tidlig på morgenen, men det er jo ikke alltid like enkelt å passe inn det.


Etterhvert så kom den alternative veien fra Villatuerta inn, den som vi altså ikke gikk. Vi traff litt senere en amerikansk dame som hadde gått denne og ifølge henne var det et dumt valg. Hun sa det hadde vært tungt og at hun etterhvert hadde valgt å ta drosje videre. 

Vi hadde kommet til Los Arcos og vi bestemte oss for å ta kveld her. Selv om det altså hadde vært lettere terreng i dag, kjente vi at vi hadde vandret godt over tre mil og at vi hadde vært på veien i over åtte timer. Det viste seg at det var vanskelig å få plass i to av herbergene vi var innom, men på det ene foreslo damen Hostal Suetxe for oss. Det kostet 48 euro og det ble til at vi valgte dette. Da vi kom fikk vi utdelt to nøkler og fikk selv velge hvilket rom vi ville ha. Rommet var reint og senga var bra. Helt greit altså, men wifien var dårlig dersom det er viktig for deg. Det kjentes nesten som luksus for oss å ha eget rom med dusj.



 Vi var selvfølgelig med på pilegrimsmessen i den nydelige Iglesia Santa María. Det viste seg at Louise fra Australia, som vi hadde spist middag sammen i Zuriain, deltok i prekenen den kvelden.

Iglesia Santa María ble påbegynt i 1175 og det gikk 600 år før den var ferdig. Kirken er helt fantastisk og øverst på altertavlen er det en statue av Jomfru Maria og barnet. Dersom du tilfeldigvis er i kirken 23. april eller 16. august, og det er solskinn, kan du se at solen skinner gjennom vinduet rett på Jomfru Maria.


Det var trivelig å rusle rundt i området ved kirka denne fine, varme kvelden. Stemningen var god rundt bordene ute der pilegrimer satt og koste seg. 

Vi valgte å spise i baren der vi bodde, og denne kvelden ble det også pilegrimsmeny. En av oss valgte bønner med skjell til forrett, mens den andre valgte bønner, gulrøtter, poteter og bacon. Hovedrett grisekinn og kyllinglår. Karamellpudding til dessert. Og selvfølgelig vin. 11 euro var ingenting å si på dette.


 Jeg hadde fått en skikkelig stor blemme øverst på en tå. Vi valgte å ta hull på den, men da jeg senere var i kontakt med min søster som er fotterapaut mente hun at jeg kanskje ikke skulle ha gjort det. Det er lettere at det setter seg infeksjon i såret. 

Utsikten fra rommet vårt, av tårnene på Iglesia Santa María var nydelig i kveldssola.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar