Dag 3. Fra Zariquiegui til Lorca

Heller ikke denne natten ble det særlig søvn. Sovnet ganske snart for en liten dupp, deretter sov jeg litt fra og til før søvnen festet seg på morgenkvisten. Akkurat slik som jeg kan ha det hjemme når jeg er for sliten! Tenkte også i dag å vente litt med frokosten, men da vi kom ned fra rommet så vi tallerkner oppstilt med spansk omelett på toast, klar for servering! Det viste seg at dette var med i prisen for overnattinga. Den spanske omeletten, som inneholder potetbiter, er forresten veldig god. Og det er noe vi gjerne spiser ofte, også til lunch.

Kl. 07.15 var vi på caminoen igjen. Det var blitt 1. september og det var en nydelig morgen!

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

Vi fortsatte å gå gjennom og forbi åkrer, og det gikk jevnt oppover.

Zariquiegui, som vi nå hadde forlatt, kan sees litt til høyre, midt på bilde.

Naturen var nydelig i morgensola.

 Det er hardt for føttene når stien mest består av steiner. Slitsomt kan det også være for en liten mus å ta seg fram. Denne hadde vel fått nok.

 På toppen av fjellet ligger Alto del Perdon med store pilegrimsmonumenter. Det er også vindmøller langs hele fjellkammen. Utsikten er fantastisk her oppe, enten du ser deg tilbake eller videre framover. Du ser at du har mange småbyer du skal gå gjennom utover dagen.

Heretter var det bare en vei, nedover. Og det var bratt, veldig bratt og veldig steinete, i flere kilometer. Det var først når vi kom til Puente la Reina, etter over en mil, at det bratteste var over. Nedoverbakker er veldig slitsomt for knær, ankler og hofter, men så kom jeg på et råd jeg hadde fått sist vi gikk caminoen. Gå på kryss og tvers på veien/stien, det avlaster. Nesten helt nede møtte vi et par pilegrimer som gikk motsatt vei. De sleit med motbakken, og lurte på om det var lenge igjen før de ville være på toppen. Vi svarte bare ja, uten å utdype det særlig nærmere. Tenkte at vi ville ikke ta motet fra dem, og vi priste oss lykkelig over at vi ikke skulle ta turen opp til Alto del Perdon samme veien som dem.

 

Virgen Marìa

Etter å ha passert landsbyene Uterga og Muruzabal kom vi til Obanos. Der gikk vi forbi kirka San Juan Bautist. Her i Obanos kommer også pilegrimsveien som starter i Arles inn.

På vei inn til Puente la Reina står denne statuen av St. James. Som så mange andre byer ble også denne grunnlagt på grunn av pilegrimsveien, og mange overnatter her.

 På veien ut av Puente la Reina må vi igjen over Rio Arga. Broen Puente de los Peregrino er fra 1000-tallet og er kanskje, med sine seks buer, den vakreste broen langs hele Camino Francés.

 Det gikk oppover igjen, og vi var kommet til de første vinåkrene. 

Kort tid før vi reiste hjemmefra hadde vi hyggelig besøk av fjerne slektninger, en familie fra Hitra. Vi kom selvfølgelig inn på vår pilegrimstur, og da kunne den ene datteren fortelle at også hun sto på farten til Spania. Hun skulle derimot sykle og skulle starte i Pamploma samme dag som vi ville passere denne byen, i løpet av vår andre dag på veien. Når vi nådde byen ville nok hun være godt på vei og dermed kom vi nok ikke til å treffes på caminoen. 

Det viste seg at det var veldig mange syklister på caminoen. Vi kan ikke huske at det var slik da vi gikk i 2012. Selv om de viste hensyn så kunne de komme plutselig på gående, men de fleste ringte med klokka og hilste hyggelig. 

Like før Cirauqui ble vi passert av nok en syklist. Med det samme tenkte jeg at dette måtte jo være Hege, men både Steinar og jeg var enige om at hun nok var langt foran oss nå.

På vei mot Cirauqui.

Da vi kom opp til Plaza Ayuntamiento, som vi kan se rage øverst på bilde over, så satt jaggu meg Hege der og tok en hvil. Hun hadde blitt litt forsinket med starten. Jeg må si jeg ble ganske imponert da hun fortalte at hun egentlig ikke var så godt trent til å sykle!! Det er slitsomt for gående, men jaggu meg er det ikke alltid like enkelt å være syklist heller.

Etter en hyggelig prat var det bare å ønske hverandre buen camino.

Ikke alle strekninger på den romerske veien er like enkle å sykle. Og heller ikke like gode å gå!

 Etter litt over 28 km var det nok for denne dagen. Vi var kommet til Lorca og hadde vært på veien i åtte timer. Jeg var helt ferdig! Det begynte kanskje å kjennes at vi ikke hatt gått oss opp så mye før vi reiste!

Her var det to herberger som lå rett over for hverandre i den smale gata vi gikk gjennom. Det var bare å velge, og vi valgte Albergue La Bodega del Camino. Herberget har 30 plasser og vi betalte 8 euro. Her er det wifi, men det var tregt.

Kveldens middag ble serverrt i et murhvelv som viste seg å ha veldig til gjenklang. Men vi hadde også denne kvelden hyggelig selskap ved bordet, en amerikaner og en fra Tjekkia. Vi spiste spaghetti til forrett, kylling til hovedrett og is til dessert. 

Rommet vi fikk var ikke så stort og vi bodde sammen med tjekkeren som vi hadde spist sammen med, en mann fra Boston i USA, en portugiser og ei fra Egypt.

Forrige etappe: Zuriain til Zariquiegui      Neste etappe: Lorca til Arcos