Dag 5: Fra Los Arcos til Viana

Denne dagen var vi veldig tidlig oppe. Vi hadde sovet godt, selv om det tok en stund før vi sovnet. Kanskje ikke så rart, vi la oss jo i nitiden. Hostal Suetxe serverte ikke frokost og vi hadde fått beskjed om å legge nøkkelen fra oss ved skranken når vi dro. Det var ingen å se.

Vi bestemte oss for å spise frokost ved Iglesia Santa María. Det var fantastisk å sitte der i mørket, med lysene fra kirken. Før vi tok beina fatt lysnet det mere og mere.

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

Det gikk strake veien og vi nærmet oss Sansol.

På vei opp til Torres del Rio tok Steinar en titt på bonden som stelte sin kjøkkenhage ved siden av broa. Vi blir stadig minnet på hvor gjerne vi skulle hatt dette klimaet som ville ha gjort at vi kunne ha dyrket alle de frodige grønnsakene vi ser. Vi tok en pause i Torres del Rio, litt kaffe og plastring av føtter gjorde godt. Litt rart å tenke på at det ville være utenkelig å sitte på en liten utekafe, blant andre folk, og plastre føtter, men her er vi alle i samme båt! Før dagen var omme hadde jeg compeed på fem tær, mellom to tær og under den ene stortåputa! Det er lett for at en går og nynner når en går slik i egne tanker. Jeg tok meg i dag i å framføre "I en sal på hospitalet" for meg selv!

Også i dag gikk vi gjennom vinmarker og det var flere steder ruiner etter små bygninger som sikkert har vært brukt av vindyrkerne oppgjennom tiden.

Vi hadde Logrona som mål denne dagen, men svigerinne Randi, som også var pilegrim i 2012, hadde snakket så varmt om middelalderbyen Viana. Vi så straks at dette var en flott liten by og overnatte i. Etter litt fram og tilbake bestemte vi oss for at 19 kilometer fikk være nok i dag. Det var vi etterpå veldig glad for at vi gjorde. Klokka var bare halv tolv og kroppen hadde sikkert også godt av en litt kortere dag.

Vi meldte Randi og kom etterhvert fram til at de hadde overnattet i
Albergue Andres Muños. Det var altså tidlig på dagen enda og herberget hadde ikke åpnet da vi kom til byen. Alikevel hadde mange samlet seg i kø ved inngangen. Dette er vel også et bevis på at dette var en populær by å overnatte i.

Albergue Andres Muños

Herberget hadde mange små rom, vårt hadde bare 8 sengeplasser. Da Randi og Geir hadde bodd her hadde det vært tre senger i høyden, men nå var det vanlige køysenger. Det kunne kjøpes laken og putetrekk i papir for 1 euro. Det var muligheten for wifi i gangen der vi ble registrert. 

Skoene måtte plasseres i vaskerommet der det også var to vaskemaskiner, to kummer for håndvask og en tørketrommel. Vi benyttet anledningen til å ta en maskinvask. Bak herberget var det en flott uteplass med muligheter for klestørk. 

Rett over smuget for herberget er ruinene av den gotiske Iglesia de San Pedro fra
13. århundre. Den største ødeleggelsen av kirken var fra den første Carlist krigen i 1844. Den beste bevarte delen er kirkerommet, den barokke fasaden og eksteriøret fra østfronten. Ved siden av, bak herberget der vi tørket klær, er den gamle kirkegården. Den er blitt en offentlig hage.

Gammelbyen i Viana har en smal hovedgate, uten trafikk, som er veldig idyllisk.

 

Den gotiske Iglesia Santa María er bygget mellom 1250 og 1312. Klokketårnet og den sørlige portalen er fra det sekstende århundre. Plater i kirken dekker graven til en av Den katolske kirkes kardinaler Cèsar de Borja (Cesare Borgia). Han ble født i Roma i 1475 og myrdet i 1507, i nærheten av Viana. Han var sønn av Rodrigo de Borja, senere pave Alexander VI, og en av hans elskerinner. Cèsar de Borja ble utnevnt til biskop av Pamplona da han bare var 16 år. Året etter ble han utnevnt til erkebiskop av Valencia og i 1493 ble han kardinal. Men han ble aldri ordinært til hverken prest eller biskop.

Vi fikk selvfølgelig også med oss en messe i Iglesia Santa María.

Vi måtte tilbake til herberget for å ta inn klesvasken vår som hang på til tørk bak herberget. Samtidig sørget vi for å få med oss solnedgangen fra samme sted. Dette var altså den gamle kirkegården ved Iglesia San Pedro. Fra bymuren er det fantastisk utsikt over den neste regioen vi nå ville komme til, La Rioja, i tillegg til regionen Alava.

Klokka var ni og det var 30 grader ute. For en pilegrim nærmet det seg sengetid. Vann og appelsin var sikret for morgendagen, men først kunne en unne seg et glass vin til hele 7 kroner. Det er fint å summere opp dagen før vi legger oss. Det hadde vært en fin dag på caminoen, ikke altfor utfordrende. I løpet av dagen hadde vi tatt farvel med noen pilegrimer vi hadde møtt. Ettersom vi nå har kortere dag enn dem så er det ikke sikkert vi møtes igjen. 

    Forrige etappe: Lorca til Arcos                                Neste etappe: Viena til Navarrete