mandag 11. mai 2015

Dag 11: Fra Cardenuela Riopico til Tardajos

Dersom du overnatter på Albergue Via Minera så anbefaler vi å stå over frokosten der. Det var selvbetjening og det de hadde å tilby var noen skiver franskbrød med syltetøy og en søt kaffe fra automat. Kostet ikke mye, men var heller ikke verd det!

Du passerer først Orbaneja Riopico, og en kilometer videre har du nettopp gått brua over hovedveien og kommet til en klynge med hvite hus. De var iallefall hvite den gangen! Der har du to valg. Du kan følge caminoen videre til høyre og få en lang, kjedelig og lite fornøyelig tur. Du merker at storbyen Burgos nærmer seg, bl.a. gjennom et industriområde. Mange velger å ta buss denne strekningen for å slippe å gå. Eller du kan gjøre som det tipset vi fikk, ta hardt til venstre og følg veien. Vi så ingen gul pil der vi svingte, men da vi kikket litt nedover så vi merket. Vi gikk veldig landlig og etterhvert langs gjerdet til flyplassen. Det var godt merket, men da vi kom til Castarnares kunne vi antagelig ha valgt en annen vei videre. Vi hadde blitt fortalt at vi herfra kunne gå gjennom en park inn til Burgos. Vi antar at vi da skulle ha gått over veien N-120. Men vi gjorde ikke det, vi tok til høyre og gikk langs veien. Sikkert ikke det klokeste valget. Det var drøyt å gå, ikke lengre selvfølgelig, men trasig langs vei istede for gjennom en park. Etterhvert fikk vi øye på katedralen i Burgos.

Vi hadde i løpet av dagen gått over 25 mil fra vi startet i Roncesvalles og hadde passert halvveis av det vi håpet å gå på hele turen. Vi syntes det gikk bra og koste oss veldig.

 Før vi skulle oppsøke katedralen i Burgos måtte vi ha mat å styrke oss på. Vi stoppet på Taberna La Favorita, og bare å komme inn der føltes bra. Trivelig lokale med fint interiør og fra taket hang det spekeskinker. På disken sto en rykende fersk spansk omelett, med smeltet ost. Vi viste straks hva vi ville ha! 

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!


 Videre var det bare å følge spirene på den enorme, gotiske katedralen. Den er en av Spanias største kirker og er dedikert til Jomfru Maria. Bygginga av katedralen startet i 1221 og ferdigstilt i 1567. I 1984 ble den utpekt som et verdensarvsted av UNESCO. Det er en svært vakker katedral.





Katedralen har flere innganger, denne døra er fra 1663.


Katedralen har tre etasjes høyde.

Katedralen har mange kapeller. Dette er Rocco altertavle i Capilla de San Juan de Sahagun.

Ammende Madonna




Pedro Fernandes de Velasco (1425-1492) og hans hustru Mencia de Mendoza (1421-1500)

Slik vil jeg gravlegges, liggende med en bok i hånda!

Før vi dro fra katedralen sikret vi oss stempel i pilegrimspasset. 


Noen vi har snakket med i ettertid forstår ikke at vi ikke ønsket å bruke mere tid, og kanskje også overnatte i Burgos. De mener det er så mye å oppleve der. Det er det helt sikkert, men vi synes bare det er forstyrrende med en storby under vår vandring. Derfor var vi etter en stund på veien igjen. 

Vi gikk ut gjennom Arco de Santa Maria. Dette er, foruten katedralen selvfølgelig, et av de mest kjente stedene i byen, og var en av 12 porter til byen i middelalderen. Porten ender i brua Santa Maria som fører over Rio Arlanzòn. Arco de Santa Maria ble opprinnelig bygget i det 14. og 15. århundre, men ble senere fullstendig ombygd i den typiske hvite kalksteinen fra Burgos. 

Brua Santa Maria med porten Arco de Santa Maria og katedralen i bakgrunnen.

Arco de Santa Maria.

Etter å  passert brua Santa Maria gikk vi langs elva Rio Arlanzòn. Vi fortsetter gjennom Universitetsområdet med mange kunstverk.




Vi passerer Villabilla de Burgos og krysser etterhvert både jernbanelinja og hovedveien N-120. Det begynte å bli drøyt da! Etterhvert lurte vi også på om vi kunne ha gått en omvei. Det var steikende varmt og vi fikk erfare hvor viktig det er å ha nok vann. Vi hadde faktisk bare en sup vann igjen hver da vi kom til Tardajos. Ute på et jorde så vi et herberge, La Fabrica. Etter over 2,7 mil, i tillegg til mye gåing i katedralen i Burgos, følte jeg meg for sliten til å gå de få hundre meterne bort til herberget, i tilfelle det ikke var plass og vi måtte gå videre. Jeg ble veldig glad da Steinar kom tilbake og fortalte at han hadde tatt et dobbeltrom til bare 35 euro. Han mente at herberget var opptatt, men senere forsto vi at stedet var helt nytt og at herberget antagelig ikke var ferdig enda. Vi så iallefall ikke en pilegrim der. Vi så bare lokale folk, muligens familie. Og arbeidsfolk.




Da jeg fikk se det helt nye rommet og oppdaget at det hadde badekar la jeg meg bare rett ned på senga og snakket med meg selv: badekar, det er badekar her!! Igjen og igjen! Holdt det på å rable for meg? Jeg var iallefall alderles utslitt!


 Albergue La Fabrica er en ombygd møllefabrikk. På veggene var det flotte malerier.


Vi var sultne og ville gjerne spise så fort som mulig. Det var vanskelig å forstå hverandre ettersom de heller ikke her snakket engelsk. Som vanlig serveres middag seint, men da vi først kom til bordet ble vi servert nydelig suppe med chorizopølse i tillegg til noe så enkelt som egg, skinke og pommes frites. Det smakte himmelsk! Til dessert fikk vi is. Og etterpå kom de også med en spansk kake som vi fikk på huset. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.