tirsdag 26. mai 2015

Dag 16: Fra Terradillos de los Templarios til Bercianos del Real Camino.

Dagens etappe gikk stort sett på grusvei og da blir det gjerne en flott gådag. Første by vi passerte denne dagen var Moratinos. Til høyre på bilde under kan en se jordhus med dører og skorsteiner.

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!


 Etter over 14 dager på caminoen, med den flate mesetaen som vi nå er inne i, er det bare å la tankene vandre. Eller la det vare. Du er i din egen lille boble. 






Da vi kom til San Nicolas del Real Camino satt norske Marianne og Trond utenfor et spisested og vi slo oss ned sammen med dem. 




 Vi kommer til Leon-regionen.





Den første byen i regionen Leon var Sahagun og her tok vi en matbit sammen med Trond. Trond er en sprinter på caminoen og det skal noe til å holde følge med han. Marianne var ikke langt bak og hun kom kort tid etter sammen med en annen norsk dame. Denne var den sjette norske vi hadde møtt på de 16 dagene vi hadde gått. 



 Når du kommer til Calzada del Coto får du to valg. Her deler den franske og den gamle romerske caminoen seg. Vi ønsket å fortsette den franske som vi jo tross alt gikk, og tok veien om Bercianos del Real Camino hvor vi stoppet for dagen.


 I Bercianos del Real Camino tok vi inn på Albergue Bercianos.

Ikke særlig fint, og heller ikke spesielt vellykket stempel på dette herberget.



 I herbergets første etasje er det et rom som nesten så ut som et kirkerom. Da alle senger i herberget var opptatt ble dette rommet tatt i bruk med madrasser på gulvet.




 Steinar slapper av i bakgården av herberget etter 2,5 mil på veien. Han fikk en hyggelig prat med Ernst fra Tyskland. Senere på kvelden skulle det bli litt regn og vind.


To par føtter som hviler ut etter en lang dag på caminoen.

Vi kjenner at vi overhode ikke har lyst til å avslutte vår vandring enda. Det var bare å nyte de dagene vi har igjen. Denne kvelden ble riktig så trivelig. Vi ble enige med Marianne og Trond om å spise middag sammen. Trond hadde gått caminoen før og hadde lyst til å vise oss stedet der han forrige gangen hadde bodd og spist. Både carpaccio suppa og kjøttet i mørk saus smakte godt. Og så fikk vi den velkjente santiagokaken som vi husket så godt fra vandringa i 2012. Til kaka fikk vi til og med en liten dram.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar