Dag 10: Fra Villafranca Montes de Oca til Cardenuela Riopico

Det ble en lengre frokost denne morgenen, skikkelig hotellfrokost på San Antòn Abad. Det smakte himmelsk og var vel verd de 8 euroene det kostet. I tillegg hadde vi trivelig selskap med et par fra New Mexico. De var ordentlige syklister, med det mener jeg at de ikke var kledd med kondombukser og alt mulig utstyr som vi vanligvis ser. Mannen hadde forøvrig en veldig dyp stemme og minnet Steinar om John Wayne.

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

Klar for dagens vandring. 

Herberget vi bodde på, som altså også var hotell, lå oppe i bakken ut av Villafranca Montes de Oca. Vel ute av hagen tittet vi oss tilbake på stedets kirke, før vi fortsatte caminoen.

Like etter at vi startet fant vi en død huggorm midt i stien. Hadde ikke ventet å finne det her, og jeg må si jeg var glad den ikke var i livet lenger! Caminoen gikk stadig vekk oppover i over 3 kilometer. Vi gikk gjennom en nasjonalpark og det var virkelig fint her. I dette området var pilegrimer i middelalderen livredde for røvere som holdt til i skogene her.

Minnesmerke over falne i kampen mot Franco. Hundrevis av døde kropper ble dumpet i fjellene i området.

Etter å ha nådd toppen måtte vi fortsatt både ned og opp bratte bakker.
 

 I San Juan de Ortega var det tid for en stopp. Først ønsket vi å se kirka fra 14-hundretallet, med samme navn som byen.
 

 Midt i kirken står sarkofagen med San Juan de Ortega, mannen som byen og kirken har navn etter. Han gjorde en stor innsats for å bedre caminoen og kjempet mot banditter som var på denne strekningen av veien.

Før vi fortsatte tok vi en kopp kaffe sammen med andre pilegrimer.

Ut av San Juan de Ortega hadde vi to valg for veien videre. Vi valgte veien om Agès. 

Vi gikk gjennom eikeskog og etterhvert nærmet vi oss Atapuerca. Da var det igjen til for en kaffepause.

 Det eldste funnet etter mennesker i Europa er funnet i Atapuerca. Utgraveringer har funnet fossiler som er over åtte hundre tusen år gamle.

Dersom du er sliten av dagen så slå deg ned i Atapuerca for natta. For det er lurt å ha litt krefter igjen når du fortsetter. Vi valgte å fortsette og ved dette monumentet, som er symbolet på den første europeer, kan du velge å gå to veier. Til høyre går veien over fjelltoppen Matagrande, men vi valgte å gå til venstre.
 

Monumentet over den første europeer.

Ganske fort går du forbi et militært område, som nesten virket å være nedlagt. Det eneste vi så var piggtråd og skilt som viste at det var militært. 

 Deretter bærer det oppover Montes de Oca (Gåsefjellet), og det blir etterhvert også veldig steinete.

 På toppen av Gåsefjellet hadde pilegrimer laget en sirkel av steiner og jeg bidro også med en.

 Det var ikke noe å si på utsikten, og i det fjerne kunne vi se Burgos.

Det røynet på da vi var på vei nedover. Til å begynne med var det veldig bratt, og det sliter på knær med så bratte nedoverbakker. Senere gikk det fortsatt jevnt nedover om ikke så bratt som tidligere. Etterhvert stoppet en bil med en dame som delte ut reklame for sitt herberge. Vi vet ikke helt om vi liker den tendensen, det blir ganske så kommersielt. Men om vi liker det eller ikke, vi opplevde det noen ganger på turen.

Vi hadde gått over 2,5 mil da vi kom til Cardenuela Riopico, og det hadde vært mye opp og ned hele dagen. Men jeg kjenner at jeg tross alt føler meg sterke og opplagt!

Vi tok inn på Albergue Via Minera. Herberget har 20 plasser og det koster 8 euro å bo her. Det var mulighet for håndvask av klær. Det var også god wifi.

Også denne dagen var vi tidlig ute og vi fikk et rom med to køysenger og bad for rommets fire boende. Vi ordnet oss og dusjet før vi ble spurt av verten om vi kunne tenke oss å bytte rom. Det var selvfølgelig i orden for oss bare vi ikke fikk et dårligere rom. Han ba oss bli med slik at han fikk vise oss det andre rommet. Kunne nesten ikke tro det da vi så at det var et dobbeltrom med eget bad. Da vi spurte hva dette ville koste oss ekstra så smilte han bare og sa at for syns skyld så kunne vi betale 1 euro! Det viste seg at det hadde kommet to unge menn, og snill var verten som mente at vi som ektepar skulle slippe å ligge sammen med to single pilegrimer. 

Det var deilig å bare slappe av på terrassen utenfor rommet vårt. I bakgrunnen ser vi opp mot Montes de Oca (Gåsefjellet) som vi hadde gått over denne dagen. Vi syntes Albergue Via Minera virkelig var en fin plass å overnatte.

Fra verandaen hadde vi også utsikt over den lille hagen.

 Det var felles middag med andre pilegrimer og det ble virkelig en hyggelig kveld.

 Vi fikk servert salat, grønnsakssuppe, kyllinglår og is til dessert. 

 Selskapet ved vårt bord var fra Danmark, Ungarn, USA, to fra Nederland og fem tyskere.

Pilegrimen fra USA ville holde tale og kunne fortelle at vi hadde et bursdagsbarn ved bordet vårt.

 Bursdagssang ble sunget og dagens jubilant fikk en ekstra is med lys.

Forrige etappe: Redecilla del Camino til Villafranca Montes de Oca

Neste etappe: Cardenuela Riopico til Tardajos