Elins reiseblogg: Dag 12: Fra Tardajos til Hontanas

Etter en god natts søvn var vi på caminoen igjen i syvtiden. Det var ingen å se da vi kom ned så frokost ble det ikke her. Heldigvis så vi en fruktbutikk der de holdt på å ta inn varer fra en bil. Om den var åpen eller ei aner jeg ikke, men handle fikk vi iallefall. Kjøpte bl.a. noen bananer og mannen spurte om vi skulle ha dem med oss i sekken. Da hentet han friskere bananer på bakrommet.

Da vi kom til Rabe de las Calzadas sørget vi for å fylle vann fra vannposten før vi gikk videre.

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

Vi har nå kommet til at vi gjerne starter mens det enda er skumt ute slik at vi får med oss soloppgangen.

Vi var nå kommet til mesetaen, den spanske høysletten. Landskapet flatet seg enda mere ut, men vi ble litt overrasket da vi oppdaget at det ikke ble så flatt som vi hadde trodd. Det skulle enda gå et par dager før det ble helt flatt. Nå var det iallefall kornåkrer så langt vi kunne se.

Etter en mils vei hadde vi kommet til Hornillos del Camino. Da var det tid for frokost og den tok vi rett under en hane. Dette stedet hadde det første sykehuset for pilegrimer, som ble bygget i 1156. Og de hadde også et spesialsykehus for spedalske pilegrimer.

På høsten er det ikke så mye farger på naturen, mest gult og brunt. Kjempefint det også, synes vi, men det frisker selvfølgelig opp når det dukker opp blomster hist og her.

5,8 km fra Hornillos del Camino, helt ute i ødemarken, må du holde utkikk til venstre. Da vil du se et lite bygg 250 meter borte fra caminoen. Du er kommet til San-Bol. Uansett hvor du er på dagens etappe, ikke gå forbi dette stedet uten å ta turen bort dit. Ta deg tid til å stoppe opp. Da vi kom dit holdt vertinna på å vaske gulv. Utenfor satt en kvinne fra USA, hun hadde stoppet her for dagen. Det skulle vi også gjerne ha gjort, men vi syntes det var litt for tidlig enda. Stedet har 12 sengeplasser og det er ikke innlagt vann og strøm der, men de har fått lov til å ha vann i dusjen og det er aggregat for elektrisitet.

Å oppholde seg rundt og under de enorme trærne er bare helt fantastisk. Du føler deg, og blir, veldig liten når du går der. Det sies at vannet i det lille oppkommet blant træne er hellig. Jeg har lest at dersom du vasker føttene dine i vannet skal du ikke få problemer med dem på turen videre. Vi gjorde ikkd et da, men Steinar skvettet litt over hode, i varmen!

Vi nærmer oss Hontanas og hadde gått tre mil denne dagen. Den lille samlingen av hus var nesten gjemt nede i et søkk der vi kom gående. Det er på tide å stoppe for dagen, selv om klokka bare var halv ett.

Vi var de første som kom til herberget Santa Brigida og fikk tildelt et rom med en køyseng. For tredje natt på rad fikk vi bo for oss selv. Dette var et veldig fint, forholdsvis nytt herberge som har plass til 14 personer. Det kostet 7 euro å bo her. Grunnleggeren av herberget hadde gått caminoen tre ganger selv og visste hva en pilegrim trenger. Hyggelig vert som sørget for å hjelpe meg når jeg ønsket å vaske klær. Her var det han som styrte vaskemaskina. I tillegg så passet han på at alt var i skjønneste orden.

Herberget ligger på venstre side av veien når vi kommer ned til Hontanas. Bilde er tatt nedenfra, derfra er det her på høyre side.

Når du går inn fra veien og til bakgården på herberget kommer du til et lukket område mellom ruiner.

Kirka sett fra bakgården av herberget.

Kletørk i et av bakrommene. Til høyre på bilde ser du et lite fotbad.

Vi måtte selvfølgelig prøve fotbadet senere på kvelden.

Fine santitæranlegg var det også her.

Herberget hadde et lite supermarked i tillegg til matservering. Vi trengte mat og denne gangen ble det hamburger. Det er ikke det vi forbinder med pilegrimsmat, men her ser det virkelig ut som Steinar gleder seg til måltidet!

Rett før vi kom til Hontanas, før bakken ned til stedet, hadde vi sett et område som vi ønsket å se nærmere på. Det viste seg og være et minnesmerke over en svensk kvinne som ble gjort til helgen, Santa Brigida. Les hennes historie på et bilde lengre nede.

Inne i dette lille bygget fant vi statuen av Santa Brigida.

Noen bilder fra Hontanas.

Selfie av oss to pilegrimer.

Fra kirka i Hontanas.

På kvelden var det fellesmiddag. Det var bare ti plasser så vi hadde vært tidlig ut med å reservere oss. For 9 euro fikk vi tunfisksalat, paella og pære med krem. I tillegg til drikke, selvfølgelig. Vi hadde selskap med Andreas, Ester og Martin fra Tyskland, Maria fra Finland, Anniken fra Sverige, George fra England og Miguel (litt usikker på skrivemåten) fra Frankrike. Sistnevnte sang en fransk vise og vi andre deltok på refrenget, på det viset vi kunne. Vi tok reprise, gang på gang. En riktig så trivelig stund ble det.