Dag 15: Fra Carrion de los Condes til Terradillos de los Templarios.

Godt uthvilt, og så frokost på samme restaurant som vi spiste på i går kveld, La Corte. 

Vær ekstra nøye med å se etter merker ut av byen. I Carrion de los Condes finner du ikke de gule vi er vant til å se, men det står cds på brunlige skilt. Skiltene kan godt stå sammen med andre skilt, og de kan derfor være lette å overse, særlig dersom det er mørkt når du starter. Da vi gikk over brua ut av byen delte veien seg i tre. Ta veien helt til høyre videre. Vet ikke om vi ville ha valgt den dersom ikke en lokal mann i bil stoppet og viste oss riktig retning.

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

 Nå merker vi virkelig at vi er på mesetaen. Det er flatt og rett fram. Denne dagen er det ekstra viktig å huske på nok vann. Det er over 1,7 mil til neste plass. Husk også å dekke til hode, særlig dersom det er sol. Midt på dagen kan det være ulidelig varmt, og det finnes ikke skygge her. Men så langt denne dagen trengte vi ikke å bekymre oss for det. Det var mørke skyer, det tordnet og lynte i det fjerne, og regntrekket lå øverst i sekken. Men vi var heldige, uværet nådde ikke oss. Og etterhvert kom sola.

Første bebyggelse vi kom til var Calzadilla de la Cueza der vi lunchet. Vi fikk faktisk en smak av jul her! For 0,50 euro kjøpte vi små ribbeterninger (ca. 3 x 3 cm) med sprøstrek svor! Smakte utrolig godt! Enkelte plasser vet de å virkelig å sette godbiter på disken for å få pilegrimer til å handle.

Fra Calzadilla de la Cueza har du to alternativer videre som du kan se på steintavlen på bilde under her. Vi valgte derimot grusveien rett til Ledigos der vi nok en gang tok en kaffe. Det er godt, og helt nødvendig med pauser innimellom. 

 

Her var mange av husene laget av kumøkk.

Bare tre kilometer etter Ledigos kom vi forbi herberget Los Templarios og vi bestemte oss for at bortimot 2,7 mil fikk være nok i dag. Herberget ligger like før vi kommer til Terradillos de los Templarios. Her skal det ha vært en gammel bosetning for tempelriddere.

Vi fikk tildelt et firemannsrom til 9 euro som hadde egen dusj og wc. Det føles ikke alltid like greit å ligge på rom med få pilegrimer, det blir veldig personlig. I en stor sal er det mange lyder og du blir mere anonym. Sånn føler vi det. Men med paret fra Liverpool som vi bodde med denne natta var det ingen problemer.

Herberget, som er forholdsvis nytt, lå for seg selv på et jorde og det var veldig rolig og stille her.

Utsikt fra rommet vårt.

Som tidligere nevnt så var møte med nordmenn på caminoen nesten fraværende. Men vi hadde tidligere truffet Marianne og Trond, et hyggelig par sørfra. De var også her denne natten.

Jeg dro kjensel på en mann jeg gikk forbi i gangene. Plutselig husket jeg at det måtte være mannen politiet lette etter to dager tidligere. Da jeg spurte om det var han virket han ikke særlig interesert i å snakke med meg. Han virket faktisk litt flau. Da jeg fortalte at jeg husket han fra fotoet politiet hadde vist fram, og at jeg hadde tatt bilde av det, ble han veldig så nysgjerrig på å se hvilket bilde politiet hadde vist fram. Jeg aner ikke hva som hadde skjedd med han, jeg var bare glad han var kommet til rette. 

Vi må bare innse at det nærmet seg slutten på vår pilegrimsvandring for denne gangen også. Nå antok vi at vi ville nå Astorga som vi hadde håpet på før vi startet. For tre dager siden hadde vi bestilt overnatting i Astorga. Nå bestilte vi en ekstra natt til. Dette har gått så bra at vi var foran planen. 

Denne kvelden spiste vi tunfisksalat/linsesuppe, fisk/svingefilet og youghurtis. 

Forrige etappe: Boadilla del Camino til Carrion de los Condes

Neste etappe: Terradillos de los Templarios til Bercianos del Real Camino