søndag 7. juni 2015

Dag 20: Fra Hospital de Órbigo til Astorga.

Siste natt på herberge var over og vi var klare for vår siste dag på caminoen for denne gang. Det var bare knappe 17 kilometer igjen før vi ville være i Astroga. 

I tre uker hadde vi vært på caminoen. De første dagene hadde vært veldig slitsomme, men etterhvert kjentes formen bedre dag for dag. Jeg hadde fått min første blemme allerede første dagen, etterhvert på de fleste tær og under foten. Men med godt stell av Steinar unngikk jeg sår og dette ble aldri et problem. Da var det verre med ankelen som jeg hadde hatt veldig vondt i de siste dagene. Skulle vi har fortsatt videre fra Astorga hadde jeg nok måtte tatt et par dagers pause. Nå tenkte jeg at jeg skulle oppsøke lege før hjemturen, men det viste seg at det ikke ble nødvendig. Det ble ganske fort bedre.  

Jeg har lest et sted at å gå pilegrimstur er:

 Langsomhet, bekymringsløshet, frihet, deling, enkelhet, åndelighet og stillhet.  

Akkurat slik følte jeg det. 

For det meste gikk dagens etappe langs N-120. Mange av de store lastebilene tutet og hilste på pilegrimene når de passerte.

 Vi gikk gjennom eikeskog og i tilegg luktet det godt av karve. Den lukten, som hadde fulgt oss flere steder på veien, var bare helt nydelig. Den kan ikke sammenlignes med det du kjenner når du lukter i en pose med samme krydder.

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!



Den flate høysletten var over og landskapet hadde forandret seg igjen. På den siste stigninga på turen var bakken pyntet med høstkrokus. Og helt der oppe kan du skimte Crucero de Santo Toribio.


Crucero de Santo Toribio er fra femte århundre. Herfra får vi det første glimtet av Astorga helt bakerst på bilde. Vi hadde fem kilometer igjen. Nærmest ser du
San Justo de Vega.






 Etter en liten matbit i San Justo de Vega var det bare sjarmøretappen igjen. Det høres sikkert veldig klisjeaktig ut, men jeg fikk et veldig behov for at vi skulle holde hverandre i hendene da vi gikk mot katedralen i Astorga. Jeg følte plutselig et ekstra sterkt nærvær til mannen jeg hadde vært gift med i nesten 40 år. Med denne turen hadde vi opplevd noe stort som jeg ikke helt greide å sette ord på.



Den første som møtte oss i Astorga var denne pilegrimen. Nå var det bare å følge de gule pilene for siste gang.





Rådhuset, eller Ayuntamiento, som ligger på Plaza Mayor, ble bygget i stein i 1675. Men det barokke bygget er ombygd og utvidet i det nittende århundre. Dersom du ser godt etter kan du se statuene av en kvinne og en mann som står foran klokka øverst i midten av bygget. Hver time slår disse to på klokka.  

 Katedralen til venstre og det vakre bispepalasset til høyre. Jeg vil skrive mere om disse to byggene i egne innlegg. 


Katedralen.

Ettersom vi skulle være et par dager i Astorga ville vi vente med å besøke katedralen. Men det var naturlig for oss å allikevel gå en rask tur innom den ettersom den er en stor del av caminoen. Deretter oppsøkte vi herberget Albergue de perigrinos San Javier. Det var her vi hadde vår første pilegrimsovernatting i mai 2012, da vi gikk de siste 300 kilometer herfra og til Santiago de Compostela. Dersom du har lyst til å følge oss på den turen har jeg skrevet om planlegginga og turen her. Ved dette herberget hadde vi slått på endomondoen for første gang, på vår aller første pilegrimstur, og målte alle meterne vi gikk fra Astorga til Santiago de Compostela. Nå var det tid til å slå av endomondoen for siste gang på denne turen. På vår vandring fra Roncesvalles og hit til Astorga viste den nå, med feilgåing og alternative veier, 525 kilometer. Tenk at vi hadde greid å gå hele 52,5 mil!

Men nå var tiden for å bo på herberger over. Vi oppsøkte hotellet vi hadde booket for to netter her i Astorga, dusjet og tok en liten hvil. Eventyret var over!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.