Rundt omkring i Astorga.

Astorga har alltid vært en viktig by for pilegrimer. Den romerske byen ble grunnlagt i
14 f. Kr. av keiser Octavian og ble et administrativt og miltitært senter.

Ettersom vi skulle avslutte vår pilegrimsvandring i Astorga hadde vi underveis reservert to netter på Hotel Spa Ciudad de Astorga. Hotellet kunne ikke ha ligget mere sentralt til. Bare se katedralen i bakgrunnen på bilde under.

 

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

Fra frokostsalen.

Gjestetoalettet ved resepsjonen var bare lekkert, med vindu ut mot haven.

Da vi gikk pilegrimstur inn til Santiago de Compostella i 2012 møtte Steinars søskenbarn Randi og hennes Steinar oss der. De bor i Fuengirola, sør for Málaga i Spania. Også denne gangen kjørte de den lange veien og møtte oss i Astorga. Det er ca. 90 mil, en vei! Hvem andre enn noen med hjerte av gull gjør slikt? Denne gangen tilbød de oss også å sitte på tilbake til Madrid, der vi skulle ta veien videre hjem.

 Vi gikk innom pilegrimen vi passerte da vi kom inn til Astorga dagen før for å hilse på.

 Det heter seg at sekken du bærer på caminoen ikke bør være mere enn 10 % av kroppsvekten din. Da forstår du at det var ikke denne sekken Steinar bar på underveis!

 Det mektige bispepalasset Episcopal Palace of Astorga fra 1889 er tegnet av
Antoni Gaudi. Bygget ser ut som noe fra et eventyr. Gaudi var nemlig arkitekten som skapte en helt ny verden med sine former og farger, en verden på grensen mellom virkelighet og fantasi. Inne i bispepalasset er det et pilegrimsmuseum.

Rett ved bispepalasset ligger den mektige katedralen. Den har fått et eget kapittel under her. 

Å lage sjokolade var en av de viktigste næringene i denne regionen i det
1800- og 1900-århundre. Derfor har Astorga et sjokolademuseum. Det inneholder bl.a. en utstilling av verktøy og gjenstander som er brukt i sjokoladeproduksjonen i begynnelsen av 1900-tallet. En film viste utviklingen av det å lage sjokolade oppgjennom årene, noe som var veldig interessant. Museet har også et utvalg av sjokolade som du kan kjøpe. 

Denne ble brukt til å knuse kakaobønner med.

 Siste kvelden besøkte vi den familiedrevne restauranten El Capricho Abrasador. Vi hadde lyst til å prøve husmannskosten de hadde. Vi syntes porsjonene virket store, men vi kunne bestille tre posjoner selv om vi var fire. Og mette ble vi! Den ene retten etter den andre ble båret inn etterhvert som vi spiste. Vi trodde suppa ville bli servert først, og tvilte vel etterhvert på at vi ville få den. Men da vi hadde spist diverse kraftige retter i en times tid, kom også den på bordet.

 Verten ville til slutt spandere sin egen dram på oss.

 Etter en hyggelig kveld er det bare å rusle hjem til hotellet.......

....... og da kan det være godt å ha lysende pilegrimsmerker i gatene som vi kan følge ;)