Dag 3: Fra Saorge til Breil-sur-Roya i Frankrike.

 Vi hadde avtalt med Lucas på Ca'da Barrera at vi ønsket å spise frokost kl. 9 dagen etter. Men ingen Lucas var å se. Vi hadde fått naboer i løpet av natta, et tysk par, og de hadde også samme avtale. Vi måtte etterhvert ringe etter han, og det var en veldig beklagende vert som da kom. Det ble kanskje seint for han kvelden før på
La Petite Epicerie ;) Han var forøvrig veldig hyggelig og serverte en god frokost med flere typer hjemmelaget syltetøy som hans mor og tante var mestere for.

Litt over kl. 10 var vi klar for en ny dag i alpene. Men først måtte vi gjennom byen igjen.

Det var nå helt stille på La Petite Epicerie, stedet vi spiste på kvelden før.

Rett fram ser du hvordan Saorge henger i fjellveggen.

 Første del av den turløypa vi valgte denne dagen hadde rast sammen og vi måtte gå gjennom en tunnel der det var ganske mye trafikk. Men det var fortau der så det føltes ikke utrygt å gå.

Den videre veien etter tunnelen var litt dårlig merket og vi presterte å gå feil. Det ble tre kilometer ekstra. Vi hadde nok håpet på en litt lettere dag, men det ble mye opp og ned flere ganger utover dagen. Saorge ligger på 500 m.o.h. på det laveste underveis var vi på 318 m.o.h. og det høyeste 660 m.o.h.

Etter 12 km var det bare å begynne nedstigninga og det var rett ned i 4 km. Jeg kjente fortsatt litt vondt i kneet innimellom, men det var bedre.

Dagens mål var gamlebyen i Breil-sur-Roya som er husklynga midt på bilde. Gamlebyen ligger helt i enden av byen.

Breil-sur-Roya ligger i bunnen av Royadalen og har en følelse av en ekte fjellby fra
17. og 18. århundre. Men den er først nevnt i 1157. Vi har nå beveget oss ned til
310 m.o.h. Selv om gatene er smale slik som de andre byene vi har besøkt på vår vandring føles Breil-sur-Roya anderledes enn iallefall Tende og Saorge. Den har ikke de mange høydeforskjellene som de to andre byene. Gata vi gikk inn i var veldig smal og vi havnet bak en bil som igjen lå bak en annen bil. Det ble vanskelig å passere. Mange av de gamle husene er restaurerte, mens noen er virkelig gamle. Breil-sur-Roya ble sterkt skadet av bombing under 2. verdenskrig. Den har i overkant av 2000 innbyggere.

Da vi fant noen å spørre etter hotellet vi lette etter, Hotel Bonne Auberge, viste det seg at vi sto rett utenfor det og det var verten selv vi spurte.

Vi møtte igjen de to engelske damene fra La Brigue og det ble selvfølgelig snakk om veien videre. Vi reiste jo helt på egen hånd, mens de hadde kjøpt en tur gjennom et selskap. De gikk riktignok alene, men hadde detaljert beskrivelse av bestemte ruter dag for dag, i tillegg til at de fikk bagasjen kjørt. De lette etter oss senere på kvelden for å la oss fotografere sin gode rutebeskrivelse. De forsto nok at vi hadde hatt tre slitsomme dager i fjellet. De hadde selv gått lettere ruter hele veien og vært innom noen andre byer enn oss.

På torget Place Biancheri er mange av husene malt med "trompe l'oeuil" malerier slik som vi så i Tende. "Trompe l'oeuil" betyr noe sånt som "å lure øyet", og det er ikke lett å se om et vindu, eller hva det måtte være, er ekte eller falsk. 

I midten ser du Chapelle Sainte-Catherine.

La Chapelle de la Misericorde fra 17. hundretallet.

Eglise Santa-Maria-in-Albis er også fra 17. hundretallet.

Det var 26 grader da vi ruslet rundt i Breil-sur-Roya. Det er bygget en hydroelektrisk demning i elva og den danner en nydelig liten innsjø i enden av byen. Det var flere som fisket her og det skal være mulig å få en fin fangst også. De bratte fjellsidene rundt byen er halvveis dekket av olivenlunder i terrasser.

Da vi på forhånd bestilte rom på Hotel Bonne Auberge fikk vi tilbud om halvpensjon. Til forrett fikk vi en slags pate og et stykke butterdeig med fyll. Det siste skal være en spesialitet herfra og heter noe sånt som bursitis eller bursitt. Hovedretten var kjøtt med sopp, saus og gulrøtter. Til dessert fikk vi panna cotta og sjokoladefondant.

Forrige etappe             Neste etappe