Elins reiseblogg: Málaga i Spania.

Vår siste stopp i Spania våren 2017 var Málaga. Det var også her vi ankom for nøyaktig en måned siden, en måned med så mange opplevelser at det var vanskelig å fordøye alt.

Málaga, som er Spanias sjette største by, har vært en by vi bare har tenkt på som et sted vi flyr til for å dra videre. Denne gangen skulle vi lære byen bedre å kjenne. Vi skulle oppdage at Málaga har mye spennende å by på, f. eks en langhelg her er virkelig å anbefale. Og unner du deg noen dager ekstra er veien ganske kort til en rekke andre spennende byer ikke langt unna.

Málagas ble grunnlagt av fønikerne i 770 f. Kr. Senere kom grekerne, men det var først under romerne at byen virkelig utviklet seg.

Straks vi kommer ut av smuget der hotellet vårt ligger kommer vi til Plaza de la Merced. Den første vi møter der er byens store sønn, Pablo Picasso. Der sitter han, støpt i bronse, like utenfor leiligheten der han vokste opp som barn. Det vil si inntil han var ti år, da flyttet familien herfra. Men han hadde sporadisk kontakt med barndomsbyen hele livet. Barndomshjemmet er huset til høyre bak den kjente maleren. Det inneholder et lite museum. Rundt Plaza de la Merced finner du en rekke uterestauranter hvor det er fint å sette seg ned for å se på folkelivet.

Fra Plaza de la Merced går vi rett til Museo Picasso som er det tredje Picasso-museumet i verden. Inngangen er ganske anonym i den gamle bygningen fra 1500-tallet, bygd over et gammelt palass. Men selve museet på innsiden er så nytt som fra 2003. Det er et interessant museum og du får informasjon på øret om de mellom 200 og 300 verkene som er der. Dette er gaver gitt av Picassos familie, og noen er lånt ut av arvingene. Det er ikke lov å ta bilder her inne, og du føler heller ikke for å lure deg til et bilde. I hvert lille rom var det vakter, og de passet godt på.

Vi vandrer videre gjennom gamlebyen.

Vi kommer til en bygning hvor hele inngangspartiet består av glassmosaikk. Dette er Mercado Central de Atarazanas, en mathall som ligger på et tidligere maurisk skipsverft fra det 14. århundre. I den tiden maurerne regjerte Málaga var havet høyere og sjøen gikk faktisk helt til hallens vegger. I 1487, da kong Ferdinand II og Isabella regjerte, ble verftet omgjort til kloster. Stedet har også vært brukt som lager, arsenal, militært sykehus og skole. Som mathall ble den innviet i 1870-årene, etter at bygningeshallen hadde kollapset fullstendig og blitt bygd opp igjen. Siste gang Mercado Central de Atarazanas ble ombygd var mellom 2008 og 2010. I dag er det mellom 200 og 300 boder i hallen, og som på markeder flest selges det bl.a. kjøtt, fisk, frukt og grønt, og ikke minst krydder her. I 1979 ble fasaden på Mercado Central de Atarazanas utnevnt som kulturarvsted.

Dersom du går rett gjennom bygget, fra inngangen med glassmosaikken, kommer du ut gjennom porten på bilde under. Utenfor denne er det tett i tett med bord og stoler på det trange fortauet. Der kan du sette deg ned for å spise noe fra de mange små serveringsstedene i mathallen. Også vi benyttet oss av dette.

Jeg har også skrevet om Malaga by senere, det kan du se her.

Vi tenker oss videre ned til havna som ikke ligger så langt unna. På Plaza de la Marina passerer vi en statue av en ung fisker. Statuen er fra 1964 og har navnet El Cenachero etter de to kurvene (cenacho) som han bærer på. Med disse gikk han rundt i byen, som så mange andre unge fiskere, for å selge fisk.

På Plaza de la Marina finner vi også en annen statue. Det er av den danske forfatteren Hans Christian Andersen. Han oppholdt seg i Málaga høsten 1862 og mens han var her skrev han boka "I Spanien". I naturlig størrelse sitter han avslappet på en benk. Det ser ut som han sitter der og bare venter på at du skal slå deg ned slik at han kan lese et eventyr for deg fra boka som han holder på fanget. Andersen selv har uttalt at han aldri har vært så glad og komfortabel som han var mens han oppholdt seg i Málaga. Prinsesse Benedikte, den danske dronningens søster, avduket skulpturen i 2005, i anledning av at det var 200 år siden H. C. Andersens fødsel.

Muelle Uno er den nye havnen ved gamlebyen i Málaga. Den har hatt en omfattende ombygging for noen år siden slik at de kunne ta imot den økende cruisepassasjerene til byen. Offisielt innvielse var i 2011 og den moderne utformingen av området har vært diskutert. Det er flere hundre palmer der, det er butikker, restauranter, barer og et lite akvarium. Det er et utrolig fint område å vandre rundt i. Det er ikke lov å bruke rulleskøyter eller skateboard i havneområdet. Og kommer du på sykkel er du vist til et bestemt område.

Ved havnen Palmeral de las Sopresas, som området også er kalt, er det bygget en overbygd promenade. Den elegante utformingen ligne en lang bølge.

Den overbygde promenaden sees til høyre på bilde.

Mye spennende å se i havneområdet, både for barn og voksne.

Nede ved havna ligger også et fargerikt bygg som minner om en kube. Center Pompidou Málaga er det først Pompidou-senteret utenfor Paris i Frankrike. Det ble åpnet i 2015 og har en avtale om fem år, med muligheter til forlengelse like lenge.

Etter å ha brukt god tid i havna i Málaga går vi tilbake til sentrum gjennom en lang smal park som går parallelt med den overbygde promenaden. Parque de Málaga, eller Parque de la Alameda som den også er kalt, er over hundre år gammel og et sted for fred og ro, selv om du egentlig er midt i byen. Her er benker for å sette seg ned, det er fontener og plass for barna å leke. I tillegg er det friluftsteater her.

Vi tar en titt på andre skulpturer som vi fant på vår vandring rundt i Málaga.

Catedral de Málaga er bygd på samme sted hvor det tidligere lå en moské. Den har blitt kalt La Manquita (den enarmede) fordi det ene tårnet bare er halvferdig. Arbeidet begynte i første halvdel av 1500-tallet, og fortsatte i det 17. og 18. århundre.

Her kan det sees at det ene tårnet på katedralen aldri med ferdigbygd.

Ikke langt unna katedralen og Picasso-museet ligger et romerske teateret, Anfiteatro Romano. Dette er Málagas eldste byggverk og er datert helt tilbake til ca. 100 år f. Kr. Ruinene ble oppdaget og utgravd i 1951. Hver sommer er det oppsetninger her.

Det romerske teateret Anfiteatro Romano.

Rett ved det romerske teateret starter veien opp til den gamle arabiske festningen og palasset Alcazaba som ligger høyt oppe i åsen ved siden av. Området inneholder imponerende bygninger, og murene rundt er tilpasset konturene av landskapet. Inngangen til området har gater med hvelvinger bygd i vinkler slik at sikkerheten ble større. Festningen ble i sin tid ansett som den tryggeste på den iberiske halvøya.

Inngangen til festningen.

Torre de la Bóveda.

Puerta de las Columnas.

I år 929 ble det oppført et slott og en moské på grunnmuren til et gammel romersk fort, bygget i siste halvdel av 700-tallet. Alcazaba er for det meste bygd av kalkstein som ofte må erstattes. Den mest omfattende ombyggingen ble gjort fra 1040 til 1065. Han som hadde ansvaret for dette arbeidet forstørret og forandret stedet så mye at noen betraktet han som den opprinnelige byggherren. Her er også en del med tjenesteboliger som dateres til det 11. århundre. Men den største delen av palasset er datert tilbake til det 14. århundre. Sommeren 1487 overtok katolske monarker slottet, og kong Ferdinand II gjorde Alcazaba til sin midlertidig bolig. En stor restaurering ble også gjort i 1930.

Jardín y Patio de los Surtidores.

Patio de Armas.

Patio de la Alberca.

Lengre oppe på Gibralfarohøyden ligger Castsillo de Gibralfaro. Tidligere kunne en gå mellom her og Alcazaba innenfor murene. I dag må en gå veien opp langs utsiden av murene.

Festningen på Gibralfarohøyden ble bygd på 700-tallet og er altså eldre enn Alcazaba. Castillo Gibralfaro ble bygget av Nasrid-herskeren, den arabiske Yusef I på 1300-tallet, for å beskytte Alcazaba. Fra festningsmurene er det spektakulær utsikt over Málaga, tyrefekterarenaen Plaza de Toros La Malagueta og havna.