Bare fire dager etter at vi hadde stoppet i Rincón de la Victoria på vandringen lang Gran Senda de Malaga var vi tilbake i denne lille byen ved Middelhavet. Nå er vi så langt fra Benalmadena, der vi bor, at vi må ta to busser for å starte dagen. Derfor var vi oppe tidlige for først å ta oss til Malaga før neste buss går til målet for dagens start.
Tilbake til starten av Rincón de la Victoria er vi fort i farta igjen, og har mellom fem og seks timer foran oss på veien.
Ganske snart kommer vi til en liten odde der den første av tre tunneler går gjennom kalksteinsklippene. Et alternativ til å gå tunnelene er å gå på gangveien som er bygd inn i naturen ytterst på klippene ut mot havet. Her er en del trapper som må gåes. Trebenker er satt ut slik at en kan sitte ned, og herfra kan en nyte solnedgangen over Malaga by.
 |
| Vi ser tilbake mot der vi startet dagens vandring. |
 |
| Beklager at jeg ikke husker hvor jeg fant dette bilde. Men jeg synes det viser gangveien ytterst på klippene så godt. Velger derfor å ta det med allikevel. |
Vi velger å gå gangveien istedet for den første tunnelen og finner monumentet Virgen del Carmen La Cala som er bygd inn i berget.
 |
| Virgen del Carmen La Cala. |
De to første tunnelene ligger tett sammen og dersom du ønsker å avbryte gangveien rundt kan du gjøre det her. Tunnelene er delt i tre "felt", en for gående og to smalere for sykler. De to for sykler er merket i hver retning.
Jeg valgte å gå tunnel nummer to, mens Steinar fortsatte gangveien rundt. Tunnelene langs kysten ble åpnet i 1908 i forbindelse med en jernbane som ble bygd mellom Malaga og Vélez-Malaga. Først gikk banen til Torre del Mar, men seks måneder senere ble den utvidet til Vélez. Strekningen ble lagt ned i 1968.
 |
| Der den siste tunnelen, som også er den lengste, slutter kan vi se ned på siste del av gangveien rundt odden. |
Herfra går vi langs Playa del Rincón de la Victoria på høyre side.
Jeg får øye på en slank kvinne som står på promenaden. Ikke en levende en, men allikevel er hun flott. Dette er et monument av Noctiluca, ett navn gitt av fønikerne til en av deres gudinner.
Nedre del av en husvegg interesserer meg på grunn av alle vekstene som er festet til veggen. En liten hage i seg selv. Dette ligger mellom strandpromenaden og Plaza Al-Ándalus.
Vi forlater etterhvert Rincón de la Victoria og beveger oss inn i kommunen Velez-Malaga. På en liten høyde på venstre side ligger Torre de Chilches, av arabisk opprinnelse. Det ble ombygd i siste tiår av 1400.
I Benajarafe tar vi en liten pause.
 |
| Vi går forbi enda et tårn, eller fort. Torre Moya skal ha blitt bygget i andre halvdel av 1600-tallet. Det skal visstnok ha gått over til privat eie, og er i dårlig stand. |
 |
| Det veksler med å gå langs veien og nede langs stranda. |
Til venstre for oss, oppe på høyden, sees Torre del Jaral. Dette er et tårn fra Nasrid-tidern (1300-1400-århundrer).
Etter 15 km tar veien oss litt opp fra sjøen. Så langt har det vært flat vei og dermed lett å gå. Nå begynner en lettere stigning, og mellom oss og havet er det et område med landbruk.
 |
| Vi er kommet til Rio Vélez og rett etter at vi har krysset denne elva gikk vi feil. |
Vi skulle ha tatt til venstre rett etter elva og gått i retning nord. Da ville vi gått mellom åkrer. Det ville sikkert ha vært en mye roligere og finere vandring enn der vi gikk, men avstandsmessig er det ikke store forskjellen, det er uansett i underkant av 4 km igjen. Valget vi tok var å fortsatte 1 km til langs N-340 før vi tok veien i retning nord. Da havnet vi gjennom gater i Torre del Mar, og etterpå gikk vi blant avokadomarker. Like etter fant vi igjen Gran Senda de Malaga.
 |
| Vi går under motorveien A-7. |
Vi hadde allerede oppdaget at Gran Senda de Malaga kan stoppe på litt merkelige steder. Og neste etappe begynner ikke nødvendigvis der den forrige sluttet heller. Denne etappen, som vi nå var ferdig med, stoppet før vi kommer inn i sentrum av Vélez-Malaga, ved et ferskvaregrossistlager med navn Reyes Gutiérrez. Dette er like før et stort veikryss. Dagens etappe ble på 24,6 km, og det kjentes i kroppen da vi var framme. Vi er ikke flinke til å ta pauser selv om vi alltid på forhånd bestemmer oss for det. I tillegg var det varmt denne dagen, hele 25 grader da vi stoppet. Veien i dag gikk på grusveier, strand, gangstier og i veikanten.
 |
| Dagens etappe. Vi fulgte den blå linjen videre fra 20 km, mens jeg har streket opp med rødt der vi egentlig skulle ha gått. |
Under vises høyder underveis.
Ukjente som vi var måtte vi finne en buss hjemover, så vi tok oss inn til sentrum. Vi brukte ikke mye tid i Vélez-Malaga, såg oss bare litt rundt mens vi ventet på bussen.
Utenfor det kommunale biblioteket i Vélez-Malaga sitter denne karen og leser i en bok.
På Plaza San Roque står Obelisco, Dette er et kunstverk dedikert til Picasso. Det handler om kunstnere som er født eller død i Axarquía, området som Vélez-Malaga er en del av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar