I fjor kjørte vi Kystriksveien, som går fra Steinkjer til Bodø, og ble helt bergtatt av Nordnorge. Det endte med at vi kjørte samme vei tur/retur fordi vi syntes det var så fantastisk. Derfor bestemte vi oss allerede da for at i år skulle se mer av denne delen av landet vårt. Og som vanlig har jeg brukt vinteren til å planlegge. Denne gangen ble både Lofoten og Finnmark "kjørt opp", nøye notert hva vi ønsket å få med oss, uten å bestemme oss for hvilken av disse rutene vi skulle ta.
En drøm har i mange år vært å ta Hurtigruten nordover, men har alltid syntes det var for dyrt. Nå bestemte vi oss for å hoppe i det, og bestilte sjøveien til Tromsø. Så fikk vi bestemme oss om det ble Finnmark eller Lofoten derfra, alt etter hvor været var best.
Vi var ute i god tid på Hurtigrutekaia i Trondheim der MS Nordkapp ventet på oss. Der kjørte mannskapet bilen vår ombord, noe som var trygt for oss. Vet mange har gruet seg til det pga plassen.
Innsjekkinga gikk fort og greit. Vi fikk et kort der lugar, frokost og middagstid (med bordnummer) sto.
Den utvendige lugaren var ikke stor, men vi oppholdt oss jo bare der for å sove.
Det første vi gjorde var å gjøre oss kjent med MS Nordkapp. Det var nesten ikke folk å se, de aller fleste var nok ute for å se Trondheim de tre timene skipet lå her.
Det ble på dekk 7 vi tilbrakte tiden ombord på skipet.
Det var også på dekk 7 de reisende møttes når det var ting som foregikk i regi av mannskapet.
De reisende som har vært og sett på Nidarosdomen, Bakklandet, Bybroa, Festningen, eller som bare har ruslet rundt i Trondheim, er tilbake på skipet, og det er klart for å kaste loss. Det første vi passerer på vei ut Trondheimsfjorden er Munkholmen.
Vi seiler utover Trondheimsfjorden og ser Rødberg Bobilcamp i Stadsbygd der vi overnattet i et lite telt på den private plena til driveren, natta før gubben fylte 70 år sist august. Da var vi på en rundtur i vakre Trøndelag, og målet den kvelden vi var der var å se Den siste Viking på Kystens Arv. Det er lett å se Tåkeklokka på Røberg, som jeg alltid hadde trodd var et fyr.
Hver dag er det gjerne noe som skjer ute på dekk 7, iallfall når været tillater det. Denne første kvelden ble det servert smaksprøver av blåskjell. Og det er selvfølgelig anledning til å kjøpe noe å drikke.
Når mannskapet mener det er noe spesielt å se underveis annonses det over høyttaleren. Da møtes de som ønsker det for mer informasjon på dekk 7. Første ettermiddag ombord hadde vi kommet til Kjeungskjær fyr, et viktig sjømerke som viser vei i de litt urene farvannene mellom Storfosna og Ørlandet. På nettsiden til Ørland kan vi lese at dette er landets eneste åttekantede fyr, og ble tatt i bruk i 1880. Fra 1926 bodde en fyrvokterfamilie der, barna hadde da guvernante som også bodde der. I 1987 ble fyret automatisert og avfolket. Fyret er turmål for båtfolk, dykkere, fugleinteresserte og fotografer. På sommeren kan man også bestille overnatting der.
Stokkøybrua som går mellom Stokkøya og Linesøya. Den kjørte vi over i fjor på vår reise i Trøndelag.
Selv for oss som har kjempet mot vindkraft på øya vår, og som har satt oss inn i utbygginger rundt om, var det nesten et sjokk å se hvordan hele Trøndelagskysten ser ut sjøveien. Det er tett i tett med digre turbiner.
Vi nærmer oss Bessaker. Hurtigruta har ikke anløp her. Vi var også innom her sist august. Da gikk vi Vettantrappa, som går opp fjellet til høyre på bilde under.
Det er fint å se Bessaker også fra sjøsiden.
Drogsholmen, nord for Bessaker.
Buholmråsa fyr ble satt i drift i 1917. Plasseringa av fyret ble planlagt sammen med hurtigruteselskap og Kystlosforeningen for å trygge innseilingen fra Folla. Betjeningen her besto av fyrvokter, fyrassistent og reserveassistent. Under 2. verdenskrig ble fyret okkupert av tyske styrker. 15. oktober 1944 angrep allierte fly fyrstasjonen. Boligen og uthuset brente ned, mens fyrtårnet fikk ubetydelig skade. I 1948 ble fyrstasjonen gjenreist ved byggingen av to boliger ble satt opp. Fyret ble automatisert og avbemannet i 1994. Området er i dag fuglelivsfredet etter loven om naturvern. Dette i følge kilder fra Kystverket som vi kan finne på nettsiden til Buholmråsa fyr.
Middager på Hurtigruta er lekre, og vi fikk velge mellom tre retter. En fisk, en kjøtt og en vegetar. I tillegg til for- og hovedrett ble det servert dessert, også med tre valg. Når det er dager der det er utflukter mens skipet ligger til lands er middagen byttet ut med buffet.
Vi er på vei inn til Rørvik, og seiler under Nærøysundbrua.
Rett etter brua møter vi sørgående hurtigrute, Richard With.
Vi ser tilbake på Richard With i det den skal passere under Nærøysundbrua.
I Rørvik, som er første stopp etter Trondheim, ligger hurtigruta i bare 20 minutter som er for kort tid til å gå i land,. Det gjør ingenting for vi var nemlig her både da vi kjørte nord- og sørover langs Kystriksveien sist høst.
Det er tidlig kveld enda når vi forlater Rørvik, klokka er bare 22.00. Men vi har planer for natta, vi ønsker å få med oss flere anløpssteder denne natta, så vi går tidlig til sengs. Derfor setter vi klokka på vekking.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar