7. etappe av Gran Senda de Málaga: Fra Frigiliana til Nerja (etappe 5 av den offentlige ruten).

Da vi skulle gå etappen mellom Nerja og Frigiliana valgte vi å gå motsatt vei av den offentlige ruten. Årsaken til det var at dersom vi avsluttet i Frigiliana var vi redd det ville ha blitt veldig seint å komme seg hjem. Vi må nemlig ha tre busser for å komme mellom Benalmadena og Frigiliana, og bussavganger fra Frigiliana er ikke så ofte som fra Nerja. Vi forsto at det ville bli en tung dag og at vi ville trenge lang tid på vandringa, men at det skulle bli så vanskelig, ante vi ikke. Jeg kan vel si så mye at det skyldtes revmatiske årsaker til meg, som gjør at jeg i perioder har problemer med å puste. Og akkurat da slo det inn for full styrke!

Dagens etappe på Gran Senda de Malaga går oppe i fjellet, opp og ned i bortimot 6 timer. Etter en liten rundtur i Frigiliana, og en kopp kaffe før vi startet vandringa, hadde klokka dratt seg opp mot over halv 12. Det var ikke mye mer å vente på, vi måtte komme oss til Nerja før mørket kom. 

For oss som gikk motsatt vei av den offentlige ruta startet etappen vi hadde foran oss på Plaza de las Tres Culturas. Det er her bussen stopper. Vi startet å gå til venstre, og kom inn på Camino Boticario.

Plaza de las Tres Cultura.

Nede i bakken fra sentrum finner vi skiltet som viser at vi er på riktig vei.

Straks er vi ute av sentrum og ut i naturen. 

Vi følger Rio Higuerón og passerer den for andre gang. Det er nesten ikke vann i elva. 

Ganske snart forlater vi Rio Higuerón og da begynner første stigning. Vi tar oss opp omtrent 250 meter på 2,5 km.

Vi hadde allerede hatt en lang dag siden vi dro hjemmefra tidlig på morgenen. Derfor tok vi lunchpause etter bare en times vandring. 

Etter å ha tatt en hvil, og sørget for å ha inntatt litt ny næring, fortsetter vi. Det går både langs fjellsiden, men det fortsetter også opp og ned. 

Langt der nede, i horisonten midt på bilde kan vi skimte Nerja. Det er fra nå vi har det verste igjen.

Etterhvert blir det brattere fjellsider å forsere, både opp- og nedover. Det var herfra jeg fikk store problemer med å puste. Etter hver 20 meter omtrent oppoverbakke var det bare å sette seg ned, da var jeg tom for luft. Jeg hyperventilerte, var svimmel og fikk vondt i hode. Etterhvert kom jeg heldigvis på at jeg hadde en plastpose i sekken som jeg kunne puste i. Det hjalp litt, men det hele var utrolig skremmende. Vi visste også at det var ingen vits i å snu og gå tilbake, vi visste jo hvor mange motbakker det også ville bli. 

Steinar er ikke mange meter fra meg, men det virker lengre i den bratte stigningen.

Vi skal ta oss over dalen, som ligger langt, langt der nede, og over til en sti som ligger oppe i fjellsiden på andre siden. 

Det er om å trå varsomt i den bratte nedstigninga. 

Så langt hadde vi bare møtt en person. Like før vi var helt nede i dalen, og elva, møtte vi et par som nå strevde seg oppover. De var også slitne og da de lurte på hvordan den videre ruten var kunne vi ikke love dem at det ville bli noen lett oppgave, de ville få en tøff tur. Men vi ville ikke ta motet fra dem, så vi sa bare at det blir både opp- og nedover. Så langt hadde paret fulgt en alternativ rute, langs elva, og hadde passert den med vann opp til lårene. 

Enda hadde vi ikke gått halve etappen. Så skulle det vise seg at vi ikke fant en trygg passering over elva. Vi ble usikker og valgte å gå litt oppover langs elva. Etter en km var vi like usikre og da vi kom til en demning bestemte vi oss for å passere over der. Da var vi iallefall over på den andre siden av dalen. I ettertid har vi oppdaget at det går en vei fra demningen ovenfor oss, men vi valgte å gå langs en vannkanal derfra. At jeg torde å passere langs den ene siden av kanalen, med bare et skille av tre høyder med wire mellom meg og dypet langt der nede skyldes bare at NÅ var det om å komme seg videre og få avsluttet dette som etterhvert var blitt et mareritt. 

Det er stupbratt ned i dalen på andre siden av wiren. Bak meg ser vi også kanalen runde kanten på fjellet. Jeg tar med dette bilde selv om det er utenfor den offentlige ruten.

I tillegg til problemer med å ta seg opp fjellsiden fikk vi etterhvert også en annen ting å tenke på. Klokka begynte å bli mange og det blir plutselig mørkt i Spania. Vi var usikker på hvor anstrengende veien videre ville bli og hvor lang tid vi trengte. Ettersom vi er toene i Spania og ingen kommer til å savne oss dersom noe skjer hadde vi avtalt på forhånd med mine to søstre hjemme i Norge at dersom de ikke hadde hørt noe fra oss før i seks-tiden måtte de tenke på oss. Nå hadde vi forlengs fått med oss at det var dårlig med mobildekning her oppe i fjellet, men da jeg tilfeldig oppdaget at jeg kunne sende melding fikk jeg gitt beskjed om at de måtte utsette litt å bli bekymret for oss. 

Da vi hadde passert den siste vannkanalen var det fortsatt veldig variert hvor anstrengende stien var. Men omsider fant vi endelig et skilt som viste at vi var kommet inn på riktig vei igjen. 

Da vi fant igjen den rette stien hadde vi troen på at vi allikevel ville komme oss til Nerja før mørket senket seg. 

Vi ser tilbake på andre siden av dalen og de forskjellige topper og daler vi har lagt bak oss.

De siste 5 kilometerne var en fornøyelse å gå. Det var skrått nedover og fin natur. 

Dagens etappe slutter ved Cueva de Nerja, gruvene i Nerja. Da vi endelig var i mål var mørket i ferd med å senke seg. Og jaggu meg kom det en buss også som ganske snart kunne ta oss til sentrum av Nerja for buss videre hjemover derfra. 

Dagens etappe. 

Høyder underveis. Dette er den offentlige veien. Ettersom vi gikk motsatt vei må den leses fra høyre mot venstre. 

Forrige etappe                                      Vår neste etappe

6. etappe av Gran Senda de Málaga: Fra Vélez-Malaga til Nerja (etappe 3 og 4 av den offentlige ruten).

Vi begynner å komme langt hjemmefra på Gran Senda de Malaga nå. To busser må til, begge veier, og denne dagen brukte vi tilsammen omtrent tre timer på buss. Ut av senga i sekstiden, to strekninger med buss før vi gikk over 30 km på godt over 7,5 timer. Da er ikke en lang busstur hjem igjen det du mest ønsker deg. Været denne dagen tilsa at vi gikk med fleecejakker, men med shorts. En blir gjerne svett i løpet av en lang dag på vandring, og når en er sliten, da er det lett å bli frossen. Slik følte vi det på bussen hjem denne kvelden.

Vi hadde funnet ut at det som passet oss best var å gå av bussen på buss-stoppen Real Bajo-Lamata 4. Dette er før vi kommer inn i sentrum av Vélez-Malaga, og i nærheten av der vi stoppet på forrige etappe. Vi gikk til høyre i rundkjøringa rett etter buss-stoppen og fulgte Av. Pablo Iglesias gjennom først en rundkjøringa. I den neste tok vi av til høyre og der fant vi det førte veiviseren for dagen.

Vi visste at dagens første 5,5 kilometerne ville gå i mer landlige områder enn vi hadde gjort etter at vi forlot Malaga for to etapper siden, og gledet oss til det, selv om vi likte veldig godt å gå langs Middelhavet også. Her var det nesten ikke biler eller folk og se. Det var nesten som å være tilbake på deler av pilegrimsturer vi har gått rundt i Europa.

Olivenlund.

Her tar vi til venstre før motorveien A-7, men går under den like etterpå. 

Vi passerer område med dyrking av både sitroner og avokado. Flere slitne drivhus er det også her. Over dem kan vi se ned til kysten og utover Middelhavet. 

Vi er nede ved Middelhavet igjen, og vi er i Algarrobo-Costa. Nå skal vi holde oss langs sjøen i over 10 km. 

Så er vi tilbake langs N-340, veien som vi nå har både kjørt og gått langs flere ganger. Den over 1000 km lange motorveien, som starter sør for Barcelona og går langs kysten, stort sett, bare med et avbrekk, helt til Cádiz, er viktig i Spania.

Vi nærmer oss tettstedet El Morche og har nå sett tårnet Torre Gui en stund. 

Konstruksjonen på Torre Gui skal være fra 1500-tallet, men kan ha blitt restaurert i senere århundrer. 

I Torrox Costa tar vi en pause. Det var så fredelig her, bare et par arbeidskarer holdt på med sitt på andre siden av fyret. Det første vi kommer til er Balcón Mirador del Faro de Torrox som ble bygget på begynnelsen av det 21. århundre, over restene av romerske graver. Herfra er det en fantastisk utsikt utover Middelhavet og langs kysten.  

Balcón Mirador del Faro de Torrox.

Rett ved siden av Balcón Mirador del Faro de Torrox ligger Faro Torrox. Mellom disse to ble det i 1905 utført arkeologiske utgravinger av et romerske bosted og gravsted.  

Faro de Torrox ble første gang tent i 1864. Fyret er fortsatt i bruk som et kulturelt sted. Det er også et maritimt museum her. 

Før vi tok fatt på siste del av denne etappen måtte vi få i oss noe mat. Vi fant et koselig sted rett ved fyret. 

Ved Torrox kan du gå videre langs kysten resten av etappen til Nerja. Det er lett å gå og det er bare på litt over 7 km. På et skilt der denne veien er forklart var det nå festet et nytt skilt over informasjonen med opplysning om at veien foreløpig er stengt. Det som forvirrer oss er at på nettsiden til den offentlige ruten av Gran Senda de Malaga er det ikke der veien går. Der går den opp til Torrox Pueblo og videre oppe i fjellsiden. Uansett hadde vi nå ikke noe valg ettersom veien langs sjøen var stengt.. Det er mye oppoverbakke og det skulle vise seg å bli ganske så tunge 14 km, særlig fordi vi allerede hadde en lengre etappe bak oss. 

Underveis på veien til Nerja gikk vi gjennom områder der det dyrkes subtropiske planter, både på mark og i terrasser i de sørlige skråningene. Blant annet kiwi, mango og avokado. 

Blomsterknopper på avokadoplante.

Vi går under motorveien A-7.

Vi er kommet til Torrox og slutten på den 3. offentlige etappe av Gran Senda de Malaga. Ettersom vi nå bruker så lang tid på å reise til og fra etappene bestemte vi oss for denne dagen å fortsette neste etappe også. Den er på omtrent 10 km, og det er bedre å legge den til her enn under neste etappe. Den kan se ut til å bli mye hardere!

Vi velger å ikke gå opp til sentrum av Torrox, men fortsette videre. Før vi går videre vil jeg fortelle at Torrox nådde sin historisk høyde av velstand under den mauriske perioden. Dette fordi byen hadde en sentral rolle i silkehandelen mellom Granada og byene i nærheten av østlige land som Bagdad og Damaskus. 

Vi gikk nå inn i et historisk område av Torrox. Her skal det ha foregått kamp mellom maurere og kristne. Legenden forteller at ved El Puente de las Ánimas, Sjelens bro, og området rundt, viser sjelene til de som er drept her seg ved midnatt på allehelgens dag. De drar på kjettinger, bærer fakler og det høres forferdelige skrik.  

Over broen El Puente de las Ánimas. 

Igjen skal vi under motorveien.

Dyrking i de solfylte skråningene.

Da vi passerte Torrox så vi ingenting av byen. Vi tok av før vi kom inn i sentrum, og vi gikk lengre nede i lia. Men da vi hadde kommet et par kilometer videre kunne vi snu oss og se tilbake på den hvite byen. 

Vi hadde nå kommet høyere opp fra motorveien, og etterhvert går denne inn i en tunnel. Mens veien er i tunnelen går etappen over denne. 

Her krysser vi motorveien over tunnelen.

Det er på bilde under her at vi velger feil vei videre. Her hadde det vært så enkelt å finne riktig vei, men kanskje var vi slitne, kanskje var det bare om å komme seg til Nerja som vi så der nede ved havet. Vi skulle ha fortatt framover og holdt oss på denne siden av motorveien det meste av det som var igjen av etappen.  

Før veien var ut av tunnelen var vi tilbake på den siden vi kom fra og kunne se lia der vi egentlig skulle ha gått. Vi fikk hverken en kortere eller en lengre dagsetappe av dette, så sånn sett var det vel helt greit. Vi gikk nedover til Canamiel, som ligger ved sjøen, og deretter på skrå oppover til buss-stasjonen i Nerja.

Dagens etappe. 

Høyder underveis. Tar bare med grafikk fra Vélez-Malaga til Torrox Pueblo ettersom vi underveis herfra gikk feil. 

Forrige etappe                   Neste etappe