Elins reiseblogg: 8. etappe av Gran Senda de Málaga: Fra Archidona til Villanueva de Tapia, og tilbake (etappe 13 av den offentlige ruten).

Ettersom vi ikke har bil i Spania, og er avhengig av andre transportmidler, er det ikke alltid like enkelt å nå alle etappene av Gran Senda de Malaga. Vi ønsker å gå dagsetapper eller todagers etapper hvor vi kan overnatte. Det er som oftest et puslespill å reise kollektivt for at våre ønsker skal bli innfridd. Vi bør komme til startpunktet tidlig nok på dagen slik at vi greier å nå evt. overnatting når vi ønsker det. Videre må vi komme tidsnok dit vi skal avslutte vandringa slik at vi kommer oss hjem.

Vi har hoppet over noen etapper fordi det er vanskelig å komme dit med buss. I tillegg så er enkelte etapper litt for utfordrende med høy vanskelighetsgrad. Eller problematisk for meg med høydeskrekk.

Siste gangen vi gikk Gran Senda de Malaga, mellom Frigiliana og Nerja, var i februar 2020. Så kom pandemien og det var nå først, høsten 2022, vi igjen var klar for en ny etappe.

Nå sto etappe 13 av den offisielle ruta for tur. Vi har da hoppet over alle etappene mellom Frigiliana og Archidona av årsaker som jeg har skrevet over. Det er mye fjell i områdene mellom disse stedene.

Fra busstasjonen i Malaga tok vi buss rett nordover i en time og et kvarter, til Archidona hvor etappe 13 starter. Vi har valgt å gå denne etappen tur/retur, også av årsaker som nevnt over.

Estación de Autobuses de Málaga.

Bussen kom kjørende på A-7200 og vi gikk av rett etter første rundkjøring. Vi visste hvor etappe 13 på Gran Senda de Malaga startet, men det er ikke enkelt å vite hvor bussen kjører, eller stopper, på et nytt sted. Det viste seg at etappe 13 startet 1,3 km videre, nede i gamlebyen.

Vi valgte å ikke gå ned til der etappe 13 starter, men gikk heller tilbake langs A-7200, samme vei som bussen hadde kjørt. Etappen følger denne veien og vi fortsatte til vi kom til et industriområde som ligger i den østligste delen av den lille landsbyen. Underveis gikk vi forbi dette minnesmerke som viser det første publiserte kartet over byen.

Da vi kom til Calle de Los Labradores, og hadde gått den en stund, går det en grusvei av til høyre. Der finner vi merke som forteller oss at vi er på riktig vei.

Nå har vi lagt Archidona bak oss og vi er endelig i farta på grusvei.

Vi oppdaget ganske snart at stien går langs bølgende jordbruksområder. Det var olivenlunder overalt og det ble jobbet med høsting. Slike nett legges under treet for å samle opp oliven som faller ned.

Vi gikk ikke så langt før vi tok en matpause. Det var en stund siden frokosten.

Det var veldig fint å gå her. Hele ruta er så godt uten motbakker, så det er lett.

Vi nærmer oss en undergang der jernbanen og motorvei A-92 krysser hverandre. Motorveien er en viktig øst-vest rute, og går fra Almeria, via Granada og til Sevilla.

I tillegg til at vi går gjennom olivenlunder er det også områder med mandeltrelunder. Men det er også eldgamle eiketrær langs stien, noe nøtter både på trærne og på bakken viser.

Vi skal enda en gang passere jernbanelinja, og denne gangen må vi være ekstra forsiktig ettersom det er en usikret overgang.

På overnattingstedet vårt denne natta ble vi fortalt at det dette året hadde vært veldig tørt og at olivenene er små. Det var derfor meldt at prisen ville bli veldig høy denne høsten.

Like etter at vi kommer til A-333, og 10 km etter at jeg slo på min SportsTracker i Archidona, er vi ved hotellet vi hadde bestilt. Det ligger rett ved denne motorveien.

Det var utrolig fint her, både ute og inne. En perle av et overnattingsted langt ute på landsbygda i Andalucia. Et merke ved inngangsdøra viste at hotellet er et Gran Senda de Malaga anbefaler.

Men vi var ikke ferdig med dagens vandring. Herfra skulle vi gå ferdig etappe 13, til Villanueva de Tapia og tilbake hit til hotellet. Dermed ville vi få en kortere dag tilbake til Archidona neste dag. Etter å ha sjekket inn slappet vi litt av før vi fortsatte.

Så er vi på vei mot Villanueva de Tapia.

Fra utsiktspunktet Mirador del Entredicho ser vi Villanueva de Tapia et stykke foran oss. Bak den lille landsbyen ser vi olivenlundene, som striper i naturen. Herfra er det bratt nedover i dalen, og en ganske bratt, men ikke fullt så lang, bakke opp til landsbyen.

Denne gule frukten har vi aldri lagt merke til før. Den vokser på et lite løvtre og er en syrlig frukt som etter varmebehandling kan brukes i konfekt, gelè og syltetøy. Granateplet på bilde under er vi mere kjent med.

Villanueva de Tapia er nesten nådd. Da vi kom fram var det helt stille i den lille byen, nesten ingen å se. Det skal sies at det var under siesta og nesten alt var stengt. Villanueva de Tapia er fra 1600-tallet da området ble solgt av Filip III til greven av Tapia. Det er en typisk andalusisk by med bratte gater og hvitkalkede hus. Nå er vi sikkert ikke helt rettferdig, men vi fant ikke byen særlig spennende, så etter å ha spist matpakken vår på en benk startet vi straks på tilbaketuren til hotellet vårt. Vi har en liten time å gå tilbake.

Dagens største utfordring for meg ble da vi på tilbaketuren fra Villanueva de Tapia skulle opp bakken fra dalen igjen, uten at det skapte noen store problemer. Men dagen hadde vært lang og det skulle bli godt å komme seg tilbake til hotellet.

Etter å passert 21 km fra vi startet å gå denne dagen kunne jeg slå av min SportsTracker. Da var det veldig godt å sette seg ned med to kalde. Det er vår belønning etter flere timers vandring.

Utsikten fra rommet vårt i det sola er i ferd med å gå ned.

Vi trivdes godt på dette hotellet med trivelig personale og god mat. På kvelden spiste vi en treretters middag.

En god frokost ventet på oss neste morgen. Så var det bare å ta fatt på tilbaketuren til Archidona, samme vei som vi gikk dagen før. Men det gjør jo ingenting, utsikten foran oss hadde vi jo i ryggen dagen før.

Det er like fint å gå nå som det var dagen før.

Noen har tenkt på dyrene ved å sette ut beholdere med vann til dem i den tørre naturen. Vi så flere kaniner underveis.

Snart tilbake til undergangen der jernbanen og motorveien krysser hverandre.

Etter bare to timer er vi tilbake i Archidona der vi startet vandringa dagen før. Dermed hadde vi god tid til å se oss rundt i byen før bussen tilbake til Malaga gikk. Det viste seg at sentrum av byen var nedenfor der vi gikk av bussen dagen før. Også her, som i mange andre andalusiske byer vi har besøkt, undrer vi oss over hvordan eldre folk kan bo her. Det er bratte bakker og mange trapper.

Archidona viste seg å være en flott by. Den ble bebodd av både fønikere, romere og arabere og er full av historie. Byen var til og med hovedstaden i provinsen på 1700- og 1800-tallet.

På vei inn til Plaza Ochavada, det åttekantede torget det har navnet sitt etter.

Plaza Ochavada ble bygget mellom 1780 og 1786 og er et av de mest verdifulle torgene i andalusisk barokkstil. Vi forstår godt at Archidona i 1980 ble utnevnt til et historisk-kunstnerisk sted.