Monaco.

Første utflukt på vår tur til Italia våren 2024 gikk ut av Italia, til Monaco, og via Bussana Veccia i Italia på veien tilbake. Vi var tidlig ute, og frokosten ble servert en halvtime før normalt. Turen gikk samme vei som ankomstdagen, da vi kjørte fra flyplassen i Nice i Frankrike til Allassio. På vei inn til Monaco tipset vår guide Alice oss om enten å slå på flymodus, eller slå av mobilen. Bruk av telefon i Monaco er dyrt!

Fyrstedømmet Monaco er verdens nest minste land. Innbyggertallet var i 2021 over 39 000 og folk bor trangt på bare 2 kvadratkilometer som er landets størrelse. 

Bussen ble parkert nede i byen og vi tok rulletrapper og heis opp til den eldste bydelen som ligger på en klippe, 60 meter over havet. Det første vi så er Musée Océanographique, et interessant museum som vi besøkte sist vi var i Monaco. I underetasjen er det også flotte akvarier. Vil du vite mer om museet kan du se i linken over her. 

Monaco består av flere byområder. Klippen ligger i Monaco-Villa, som er gamlebyen. Flere bilder herfra finner du fra vårt første besøk her. 

Jardins Saint-Martin ble åpnet i 1816. Dette var den første offentlige hagen i fyrstedømmet, og den ble bygd for å gi arbeid til innbyggerne mens hungersnød rammet byen. 

Prinsesse Grace. 

Da vi besøkte Monaco første gang hadde ikke denne statuen enda helt funnet sin plass. Den var lagt ned på plenen. Nå sto den stolte sjøfareren og speidet utover Det liguriske hav. 

Fra Jardins Saint-Martin er det en fantastisk utsikt til bydelen Fontvielle som er det nyeste byområdet. 

St. Nicholas-katedralen ble bygget fra 1252. Den sto ferdig i 1884 og siden da har den vært viktig ved religiøse hendelser i fyrstedømme. Her ble fyrst Rainier III og fyrstinne Grace gift i 1956, og det nåværende fyrsteparet, fyrst Albert II og fyrstinne Charlene i 2011, 

Vi besøkte også gravene til fyrst Rainer III (1923-2005) og fyrstinne Grace (1929-1982) sist vi var i Monaco. Men de andre tre i vårt følge hadde ikke vært her før, så selvfølgelig måtte vi innom. På Graces grav er det alltid blomster. 

Med i vår pakkereise var også en tur med turisttoget som går gjennom gatene i Monaco. Gatene var i ferd med å bli gjort klart for Monte Grand Prix. I seks uker før løpet blir gatene rigget opp, og i fire uker tar de det ned. Da bygges det opp sikkerhet langs gatene og det bygges tribuner. Vi kom midt i dette arbeidet, knapt en måned før racet. Det er synd at ikke toget stoppet i Monte-Carlo der kasinoet ligger. Vil du se bilder derfra, og fra havneområdet, kan du se disse fra vårt forrige besøk her. 

Utsikt over Port Hercule. 

Tilbake til klippen er det tid for lunch og vi går inn i gamlebyen. 

Vi tar en tur innom Chapelle de la Miséricorde. Kapellet ble velsignet i 1639. 

Etter lunch var det tid for å besøke den delen av Fyrstepalasset som er åpent for besøk. Men først skulle vi overvære vaktskiftet presis kl. 11.55. Men så skjedde det at det regnet litt i Monaco, og det ser ut om soldatene som passer palasset ikke tåler regn. Iallefall ble paraden vi håpet å se avlyst. Det eneste som skjedde var at vakten i det ene skilderhuset ble byttet ut. 

Fyrstepalasset ble den offisielle residensen til fyrsten av Monaco på slutten av det trettende århundre. Den ble bygget i 1191, men har blitt ødelagt og beleiret av utenlandske krefter gjennom historien. 

Det er lettvint når du kommer som en gruppe og billetten er kjøpt på forhånd. Du slipper å stå i kø. 

Det første rommet vi kommer inn i er Salle du Trône, et rom med et fantastisk tak. 

Salon bleu dit Matignon.

Neste rom er Galerie des princes. Nederst i rommet står skulpturer av hodene til Prins Albert II og Prinsesse Charléne.

Chambre royale dite d`York.

Cabinet Valentinois. 

I ett av rommene i Fyrstepalasset henger portretter av fyrstefamilien. 

Utsikt over byområdet La Condamine og havna i Monaco fra plassen utenfor palasset, Place du palais. 

På plassen utenfor Fyrstepalasset står en statue av Francois Grimaldi. Han var den første som forsøkte å få familien Grimaldi til å ta herredømme over Monaco etter å ha erobret klippen natten til 8. januar 1297. Kledd som fransiskanermunk ble Francois møtt ved porten til Monacos slott, som til da var styrt av hertugdømmet Genova. Da han kom innenfor porten kom en gruppe av hans menn bak han og de greide å ta seg inn. Grimaldi holdt til der i fire å før han måtte forlate stedet. Det er etterkommere etter Francois Grimaldi sin fetter som er den nåværende fyrstefamilien. 

Kjøreruta fra Alassio til Monaco. 

Laigueglia og Colla Micheri i Italia.

 Under vår søster/svogertur til Italia våren 2024 bodde vi fast i den populære feriebyen Alassio. Rett sør for der vi bodde ligger byen Laiguelia. Dit kunne vi enten ta buss, eller gå de ca 50 minuttene langs strandpromenaden som går hele veien mellom de to byene. 

Vi besøkte Laiguelia på ettermiddagen den første dagen vi hadde egentid i Alassio. Vi ville spise lunch der, men det var vanskelig å finne et åpent spisested ettersom vi dro dit under siestaen. Da vi fant et sted som var åpent hadde vi allerede sett det meste i den lille byen som er den minste i provinsen Savona. Dette er en typisk fiskerlandsby i tillegg til å være en badeby. 

Vi gikk av bussen ved Chiesa di San Matteo, en fantastisk fin kirke som dateres tilbake til 1600. Den ble fullstendig ombygd i det 18. århundre. 

Når du går ut gjennom en av dørene på Chiesa di San Matteo kommer du rett ut på jernbanelinja som går forbi. 

Lengst borte, på høyre side av bilde under, ligger Alassio der vi hadde tilholdssted en uke. 

Før vi reiste hjemmefra i slutten av april hadde vi hørt på radioen at Thor Heyerdahls urne skulle flyttes fra Italia og hjem til Larvik. Ikke visste vi da at vi bare en uke senere skulle oppholde oss i det området hvor han hadde sitt gravsted. Heldigvis fortalte vår reiseguide, Alice, at det var fullt mulig å besøke stedet. Hun sa vi kunne ta buss til Laiguelia, og derfra gå halvannen kilometer opp til byen Colla Micheri. Tre av oss fem som reiste sammen tok turen den andre dagen vi hadde på egenhånd under oppholdet i Alassio. Vi gikk av bussen ved Chiesa di San Matteo. Kirka ligger ovenfor hovedveien, på en mur med flere underganger som er bygd for å komme opp til bebyggelsen ovenfor stranda. Vi gikk gjennom undergangen som heter Via Sarosa og tok oss straks oppover i gatene. 

Herfra fulgte vi en gamle romerske vei, steinlagte som slike er. 

Utsikten er upåklagelig. 

Det er tydelig at dette er et populært turområde. Skilt viste vei mot flere steder. 

Middelalderbyen Colla Micheri ligger høyt oppe over byen Laigueglia. Det var i Colla Micheri Thor Heyerdahl døde i 2002, det var her familien hadde sitt gods, og det var her han fikk sitt gravsted. Den lille landsbyen kan selvfølgelig også nåes med bil, men det var en fin, ganske lett, gåtur opp. 

Det var her oppe Thor Heyerdahl, for meg mest kjent for fra Kon-Tiki og Ra, bodde med sin familie. Her oppe fant han den roen han trengte for å planlegge sitt arbeid. 

Heyerdahl kjøpte flere hus i landsbyen og restaurerte mange bygninger som hadde forfalt på 1900-tallet. Han har gjort byen kjent og det vet de som bor der oppe å verdsette. På veggen på bilde under henger en hyllest til Thor Heyerdahl. Der står det omtrent slik: 

"Colla Micheri er en liten juvel elsket av Thor Heyerdahl. 

Denne bebyggelsen fra fjerntliggende tider, utgjorde tidligere et veikryss uten noen betydning. Gjennomgangssted for den romerske Via Julia Augusta er fortsatt kjent, står på denne plakaten på kapellet S. Sebastiano. Byen har mirakuløst bevart sin autentisitet som en gammel ligurisk landsby takket være interessen til den kjente norske oppdageren Thor Heyerdahl som valgte å bosette seg her rundt 1950, og viste seg å være svært aktiv i restaurering og bevaring av byen". 

Fra den store plassen i Colla Micheri som vi først kom til tok vi av til venstre og gikk oppover til vi kom til Thor Heyerdahls gravsted, murt inne i en steinmur. 

Rett ved gravstedet er det fantastisk utsikt over havet, Laigueglia nederst ved havet og Alassio lengre borte. 

Vi gikk tilbake til sentrum i Colla Micheri og så oss litt om i smugene. 

Det begynte å bli tid for litt mat. Vi var spente på om det var noe som var åpent her på denne tiden, eller om det overhodet fantes et sted her. Glade var vi da vi fant Osteria, og lokalet var helt fullt, bortsett fra et bord. Den lokale maten var god, betjeninga trivelig og vi koste oss veldig. 

Inne på det lille spisestedet var det nok et bevis på Thor Heyerdahls forhold til Colla Micheri. De hadde et bilde av ham, i tillegg til et norsk flagg. 

På vei ut av spisestedet var det bare å gå veien tilbake ned til Laigueglia. Besøket i Colla Micheri, og gravstedet til Thor Heyerdahl, var en stor opplevelse. Som glade vandrere satte vi også pris på en liten gåtur utenfor bygater, den eneste i denne ferie.