Den første utflukten under vår ferie i Portugal våren 2026 gikk til Belém, en bydel i Lisboa. Reiseselskapet hadde sørget for at vi denne dagen hadde en lokal guide som var med oss fra vi forlot hotellet i Ericeira. I stedet for å dra direkte til målet tok den utmerkede guiden oss med på en vandring i hovedstaden. Jeg velger å ta med både den første og denne dagen her i dette innlegget, unntatt Belém som allerede har fått et eget innlegg. Vi har vært i Lisboa før, men det er alltid hyggelig å ha med seg en kjentmann, eller kvinne i denne anledningen.
Portugals hovedstad er en av de eldste byene i Europa, grunnlagt av fønikere rundt år 1200 f. Kr. Den ligger der elva Tejo renner ut i Atlanterhavet, og byen er landets største havneby. Lisboa har, slik som Roma, syv høyder, og vår første stopp er på en av disse høydene. Eduardo VII-parken, som vi også besøkte under vårt besøk i Lisboa i 2015. Nå kom vi med buss hit, den gangen gikk vi opp fra sentrum.
Nederst i parken kan vi, på bildet under, så vidt se minnesmerket over gjenoppbyggingen av Lisboa etter det store jordskjelvet i 1755. Statuen står i en av de viktigste rundkjøringene i hovedstaden, og viser Marques de Pombal (1699-1782) som holder en løve. Han var statsminister i Portugal i fra 1756 til 1781, og regnes som en av de mest betydningsfulle og kontroversielle personer i Portugals historie. Dette leser vi på nettsiden til Store Norske Leksikon.
Utsikt andre veien, fra minnesmerket med Marques de Pombal og opp til høyden der vi hadde vår første stopp.
Vi tar oss til gata Calcada da Glória, kjent som stedet der kabelbanen Elevador da Glória har tatt folk opp den bratte gata siden 1885. I september 2025 skjedde en tragisk ulykke da en vaier røk slik at en av de gule vognene rullet ned den bratte gata, ble kastet av sporet og krasjet i en bygning. 16 mennesker omkom, mens over 20 ble skadet. Ingen vet når, eller om, den åpner igjen. Vi har vært her før, og på mitt innlegg her kan du se to av trikkene som gikk her.
Du kan se merke der vognen traff veggen på huset, til venstre for lyktestolpen.
Guiden tar oss videre opp Calcada da Glória.
Vi snur oss og ser nedover den lange bratte gata. Det er mange lange gater og trapper i Lisboa. Men det finnes også heiser og andre måter å ta seg oppover på.
Etter et besøk på utsiktpunktet Miradouro de Sáo Pedro de Alcântara, på bildet under, tar vi oss til Largo Trindade Coelho, et av de mange plassene du kan besøke i Lisboa. Vi er nå i bydelen Misericórdia, som ligger i det historiske sentrum av byen.
Utenfor Museu São Roque, også på Largo Trindade Coelho, står en statue av Padre António Vieira. Han var en kjent jesuittprest og misjonær som var født i Lisboa i 1608, men som senere flyttet til Brasil med sin familie. Der døde han i 1697.
Statuen av Padre António Vieira står foran kirken Igreja de São Roque. Den katolske kirken er fra slutten av 1500-tallet, og tilhørte Jesuittordenen. Kirken ble ikke ødelagt under jordskjelvet i 1755, og er en av de flotteste kirkene i verden.
Igreja de São Roquehar har en enkel fasade, innsiden er derimot alt annet. Først kan jeg nevne taket som har scener fra Johannes´ åpenbaring. Det er det eneste gjenværende tak i manieristisk stil i Lisboa, malt mellom 1587 og 1589.
Igreja de São Roque har flere kapeller, og hvert av dem er et kunstverk i seg selv, men ett er regnet som det mest verdifulle kapellet i verden. Johannes Døperens kapell ble bestilt av italienske arkitekter i 1742, for å bli bygd i Roma. Det sto ferdig fem år senere, og kapellet ble da velsignet av paven i Roma, demontert og sendt til Lisboa på tre skip. Der ble det satt sammen igjen. På nettsiden til Descubra Lisboa kan vi lese at dette fantastiske kapellet er utsmykket med lapis lazuli, ametyst, agat, alabaster, edel marmor, gull, sølv og rike mosaikker.
Vår Frue av Fromhetens kapell er dekorert med forgylte treskjæringer i portugisisk stil. Det er innlagte marmorsteiner med florentinske innflytelser fra første halvdel av 1700-tallet.
På Largo Trindade Coelho står også en statue til ære for pantelånerne. Den ble avduket 18. november 1987, på dagen da Det nasjonale lotteriet feiret 204 år. Statuen er laget av Fernanda de Assis, og er basert på et fotografisk studie av lisboesiske panelånere.
Vi går nedover Rua da Misericórdia og kommer til restauranten Cravó. Fasaden er pyntet med hender og en rød nellik som refererer til nellikrevolusjonen i Portugal. Det er verd å lese seg opp på denne revolusjonen.
Når vi kommer til Casa do Ferreira das Tabuletas er vi i bydelen Chiado. Bygningen, som er fra 1864, har en fasade dekortert med allegoriske malerier.
Vi er fortsatt i det historiske sentrum av Lisboa når vi kommer til bydelen Santa Maria Maior. På Graca Plaza inviterer Fernando Pessoa oss til å sitte ned ved hans bord. Der har den berømte portugisiske dikteren sittet siden 1988.
Like ved er poeten António Ribeiro foreviget. Han har stått her siden 1925.
Her er flere forretninger som har sine opprinnelige fasader. Tekstilbutikken Paris em Lisboa er fra 1888, og er slik den var på den tiden.
Livraria Bertrand ble grunnlagt i 1732 og er den eldste bokhandel i verden som fortsatt er i drift. De har aldri stengt dørene.
Elevador de Santa Justa ble bygget i 1902. Den kunne ta folk fra de lavere gatene i Baxia opp til det høyere Largo do Carmo. Videre fra der heisen stopper går en trapp opp til toppen av tårnet. Paul Mesnier de Ponsard, som designet heisen var født i Porto, av franske foreldre. Det heter seg at Ponsard var i kontakt med Gustave Eiffel da han laget denne. Selv om mye kan minne om Eiffeltårnet så finnes det derimot ikke bevis på kontakt mellom disse to mennene. Elevador de Santa Justa er klassifisert som et av Portugals nasjonalmonumenter. Da vi var der var heisen stengt, visstnok på grunn av vedlikehold.
Midt på torget Praca dom Rossio IV står et 27,5 meter høyt monument med kong Pedro IV på toppen. Det er fra 1870. Vi har også tidligere kommet over et minnesmerke over kongen, det var på vår første dag av pilegrimsvandringa fra Porto i Portugal til Santiago de Compostela i Spania. Da så vi Obelisco da Memória som markerte stedet hvor kong Pedro IV og 7500 menn fra hans frihetshær gikk i land, i juli 1832.
I hver ende av det avlange torget Praca Dom Pedro IV, hvor statuen med kongen står i midten, er det en fontene. Disse er likedanne, og erstatter to brønner som har vært her siden 1837.
Det nærmer seg slutten på denne guidede rundturen i Lisboa, en overraskende ekstratur som vi ikke hadde forventet den første dagen i Portugal. Vi skulle egentlig bare til bydelen Belém, og dro nå dit sammen med den lokale guiden. Vi avslutter ved den historiske Rossio jernbanestasjon, med sine to hesteskoformede inngangsportaler. Stasjonen er fra 1891 og er et knutepunkt for tog til Sintra.
Det jeg til nå har skrevet er altså fra den første utflukten under dette oppholdet i Portugal. På den siste dagen under ferien var vi igjen tilbake til hovedstaden, slik programmet tilsa.
Bussen hadde litt problemer med å ta oss helt ned til sentrum denne dagen fordi det var 1. mai, og mange gater var stengt. Men sjåføren tok seg godt fram, og det meste ordnet seg. Vi er tilbake der vi forlot sentrum en ukes tid før, i Santa Maria Maior, det historiske sentrum av Lisboa. Denne gangen er det vår reiseleder som fører an. På bilde under er vi på torget Praca do Município. Vi ser rådhuset, og fra dets balkong ble det, den 5. oktober 1910, proklamert foran et folkehav, at Portugal var blitt en republikk. De røde skulpturene i forgrunnen er "Grade", fra 1998, og laget av Jorge Vieira.
På Praca do Município er det flere historiske bygninger. Midt på torget står Gapestokken i Lisboa. Monumentet, som du kan se på bildet under, ble reist etter jordskjelvet i 1755, og erstattet den forrige gapestokken som sto her. Den er endret over tid, og består nå av åtte vridde stenger.
Det er bare noen få minutter å gå videre til Praca do Comércio. Vi er fortsatt i det historiske sentrum av Lisboa, men er nå i bydelen Baxia. Dette torget ligger ned mot elva Tejo. En gang, før jordskjelvet i 1755, sto palasset her. Praca do Comércio er et av de største torgene i Europa. Den store portalen på bildet under er Arco Triunfal da Rua Augusta, og du kan ta deg opp til toppen av den. Det gjorde vi da vi besøkte Lisboa i 2015. Det er en fantastisk utsikt der oppe.
Midt på Praca do Comércio står statuen av kong Jose (Joseph) I, som ble avduket på hans fødselsdag i 1775.
Den ene siden av den firkantete Praca do Comércio ender i elva Tejo, og der står kulturminnet Cais das Colunas. De to søylene er fra gjenoppbygginga av byen etter det store jordskjelvet i 1755. I bakgrunnen kan vi skimte brua Ponte 25 de Abril som forbinder Lisboa og nabokommunen Almada. Vi tok turen over elva i 2015, og har du tid når du er i området anbefaler vi det virkelig. Den gangen var stedet under utbygging, og det kunne vært fint å se hvordan det ble. Vi tok forresten båt over elva.
Min bedre halvdel sto også slik, mellom de to pilarene, under vårt forrige besøk i Lisboa. Det vil si, han sto litt foran dem, fordi det da høyvann.
Arco Triunfal da Rua Augusta sett fra andre siden, fra gata Rua Augusta og i retning elva.
Utenfor kirken Santo António de Lisboa står St. Antonius av Padua, den folkekjære skytsengelen for Lisboa. Her har han stått siden 1982. Statuen ble laget av Domingos Soares Branco, og innviet av pave Johannes Paul II. Her kan du tenne lys, men du kan også kaste en mynt slik at du kan få lykke i kjærligheten. Byens offisielle skytsengel ser du litt lengre ned her.
Ved siden av Santo António de Lisboa ligger António-museet, et pilegrim- og kunstmuseum. Her er det utstilt en stor samling av gjenstander knyttet til helgenen. Tallerkenene på veggen symboliserer kjærlighet og helgenens rolle som ekteskapsformidler. Hver tallerken er dekorert med rim om kjærlighet og ekteskap.
Rett bak kirken Santo António de Lisboa ligger katedralen i Lisboa. Den er fra det 12. århundret, men er omgjort flere ganger.
Flislagte bygninger er det overalt i byen, som de fleste andre steder i Portugal.
Med katedralen i front.
Vi har beveget oss til bydelen Alfama og har kommet til Jardim Júlio de Castilho, et lite grøntområde som ligger ved Santa Luzia-utsiktspunktet. Her er det en fantastisk utsikt over elva Tejo. Et flott sted dersom du ser bort fra alle gateselgerne da, som er ganske pågående.
Sammenhengende med Jardim Júlio de Castilho ligger Largo das Portas do Sol. Der står Lisboas offisielle skytshelgen, Sankt Vincent av Zaragoza, med et skip og to ravner. Utsikten herfra er like slående som fra hagen ved siden av.
Arco do Castelo på vei til Castelo de São Jorge. Vi besøkte ikke selve borgen denne gangen, men vi har vært der før.
Vi rusler istedet rundt i nærområdet til borgen.
Like ved borgen ligger Igreja do Castelo de São Jorge. Slottets sognekirke er fra 1700-tallet, og har en betydelig religiøs kunstnerisk og kulturell samling, og den første ekteskapsattest, fra 26. september 1536. Dette kan vi lese på kirkens nettside.
Vi begynner å ta oss ned fra området rundt borgen, som ligger på den høyeste av byens syv åser.
Blir du sliten kan du alltids ta en heis et stykke nedover.
Denne dagen hadde reiseselskapet sørget for lunch. Tapas og god vin smaker alltid godt.
Vi besøkte Lisboa 1. mai, og også her var det selvfølgelig markering av dagen.
Dette monumentet er reist til minne om Dr. Sousa Martins (f. 1843) og står nær det medisinske fakultetet i Lisboa. Han var lege og professor ved den medisinske-kirurgiske skolen i Lisboa, og han jobbet mest blant de fattige. Spesielt var han interessert i kampen mot tuberkulose. Da han selv fikk sykdommen tok han dette så alvorlig at han tok sitt eget liv, i 1897. Rundt monumentet er det gjenstander og marmorplater som folk legger der som en takk.
Dette var siste dagen vi hadde i Portugal før vi reiste hjem igjen. Vi var like fornøyd som tidligere med denne turen, som var vår femte med reiseselskapet Vitus Reiser.
Dagens kjørerute.
Dersom du vil se mer av Lisboa kan du jo se innleggene jeg la ut, og som jeg ikke allerede har linket til i dette innlegget, etter vårt første besøk i byen, i 2015.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar