Dag 3. Fra Molinaseca til Cacabelos

Selv om vi var kommet ned fra høyfjellet var vi fortsatt på 475 m.o.h. Men temperaturen var merkbar bedre da vi startet denne dagen, 12 grader. Etter 7-8 km kom vi til Ponferrada, som er en større industriby. 

Vi fulgte de gule pilene og kom etterhvert til den store tempelridderfestningen Castillo de los Templarios. Noe besøk der ble det ikke ettersom den var stengt.

En times tid etter Ponferrada, da vi kom inn i en forstad til Columbrianos ble vi enige om at det var tid for en matbit igjen. Noen andre få pilegrimmer hadde tenkt det samme som oss.

Det var ganske flatt terreng nå, men det var asfalt og det begynte å kjennes i beina. Lyngen på fjellet hadde blitt byttet ut med valmuer. Men ikke så veldig mye av dem, skulle gjerne sett mere.

Og var det ikke blomster å se var det andre ting!

Turen fortsatte gjennom Bierzo området og vi gikk gjennom vinmarker. Vakkert dette også!

Det ble en drøy dag før vi etter ca 24 km ankom Cacabelos, en hyggelig liten landsby. Vi måtte lete for å finne herberge, og etter å ha gått over elva forsto vi at vi allerede hadde passert byen. Vi var så slitne at vi orket ikke tanken på å gå videre denne dagen, så vi snudde og gikk tilbake over brua igjen. Der møtte vi en tysk pilegrim som vi kjente igjen fra da han og hans kvinnelige reisefølge hadde ligget i køysengene under oss i Astorga. Han så ut til å ha det veldig travelt, men da vi spurte om han visste hvor vi kunne finne herberge så ba han oss følge ham. Men vi måtte skynde oss for det var en veldig populær plass og det ville fort bli fullt der. Tyskeren visste dette fordi han hadde funnet dette herberget da han hadde gått året før. Kvinnen han reiste sammen med hang langt etter, og senere fikk vi vite at hun hadde pådratt seg noen fæle gnagsår! 

Vi snudde og rett over brua var det en kirke. Det viste seg at det kommunale herberget, Municipal de Cacabelos, var rekker med tomannsrom som lå i en bue bak og rundt kirka. Vi var heldige for det kunne se ut som vi var noen av de siste som fikk rom. 

Det kostet 6 euro å bo her. Dusjannlegget var fint og det gjorde ekstra godt med en dusj den dagen. Oppdaget to små sår mellom to av tærne på høyre fot, mere som sprukket hud. Og så blødde jeg litt på en tå uten at jeg kunne se hvorfor. Plastret litt og det viste seg å ikke skape noen problemer senere. 

Det var fine muligheter til å vaske klær her og vi fikk vasket de klærne vi hadde brukt. Fint klestørk var det også.
 

Vi la oss nedpå litt for å hvile og ble liggende å prate om dagens tur. Tenkte ikke på at veggene mellom rommene ikke gikk helt opp og naboene kunne høre oss like godt som om de var i samme rom som oss. Selv om det var tidlig dag enda var de ikke blide på oss, de ville sikkert sove ut trettheten litt!

Været var fint denne kvelden, hele 19 grader, og vi bestemte oss for å finne en butikk for å handle inn, og så spise ute på herberget. Flere gjorde det samme og det ble veldig trivelig. Det smakte godt med baguetter, chorizopølser, postei, blåskjell og vin. 

Som tidligere fortalt hadde vi gått på asfalt hele dagen og det kjentes i hele kroppen. Det var nesten så vi ikke klarte å stå på føttene og det var mange andre rare ganglag å se blant andre pilegrimer også. Det danske ekteparet vi hadde blitt kjent med hadde også gått til ro her, og mannen ville svært gjerne vise meg en nyttig massasje. Enkelt sagt så skulle jeg starte nederst midt mellom brystene, og gni en gang punkt for punkt, opp langst og over brystet, til jeg kom til armhulen. Dette skulle jeg gjenta 5-6 ganger på begge sider. Og det hjalp! Da jeg satte meg ned greide jeg nesten ikke å gå fordi jeg hadde så vondt i lår og legger, da jeg reiste meg kunne jeg sparsere rundt uten problemer! Det viste seg at mannen var en tidligere lærer som hadde utdannet seg til massør i en alder av 57 år. Nå var han 63, og han ble min store helt denne dagen! Jeg forsto at dette hadde noe med drenasje og lymfeknuter å gjøre. Denne masjasjen ble flittig brukt senere også.  

Før vi tok kveld fikk vi melding hjemmefra om at en bekjent av oss var død, bare 50 år gammel. Vi visste at hun var syk og det var en veldig trist beskjed å få. 

Det var veldig godt å gå til ro denne kvelden. Og selv om det var lytt mellom finerveggene var det luksus og ha et eget lite krypinn, bare vi to. 

Vi hadde før vi reiste hjemmefra hørt det rådet at når vi hadde vondt i lår og legger skulle vi legge oss ned på ryggen og legge føttene oppetter veggen. Dette gjorde godt, og var enklere å gjøre nå som vi hadde et rom for oss selv!

  Forrige etappe                                                                         Neste etappe