La Mezquita, moske-katedralen i Cordoba.

Cordoba er vel mest kjent for den store moske-katedralen La Mezquita. Det var innvandrerne visigoterne som først bygde en liten steinkirke her i ca år 600. Enda kan ruiner av denne sees av de som besøker kirken, selv om den enkle steinkirka ble revet av araberne da de erobret byen. Dette var på 700-tallet. Da de kristne gjenerobret byen i år 1236 forsto de hvor spesiell moskeen var og derfor bestemte de seg for at den skulle få stå. De ville heller bygge et enkel kapell inne i selve moskeen. Senere ble det bygget en katedral, midt inne i moskeen. Både moskeen og området rundt står på UNESCOs verdensarvliste.

Vi bodde på Hotel Marisa som du ser ligger vegg i vegg med La Mezquita. Derfra ser vi rett på den tidligere minareten som ble ombygd til klokketårn da de kristne overtok moskeen på 1300-tallet. Kirkeklokker fra Santiago de Compostela ble hengt opp i tårnet, som er 93 meter høyt og som det er mulig å gå opp i. 

Vi tar en runde langs murene rundt deler av La Mezquita.

Langs muren er det flere porter hvor en kan se inn mot La Mezquita. 

Håndtak på en port inn til La Mezquita.

Rett over hotellet vårt er Puerta del Perdón (Tilgivelsesdøra) som ligger ved siden av klokketårnet. Den ble bygget i det fjortende århundre og senere renovert på 1700-tallet. 

Når vi kommer innenfor muren og inn i Patio de los Naranjos, borggården til La Mezquita, kjenner vi duften av alle appelsintrærne her. Hagen blir betraktet som den eldste "levende" hagen i Europa ettersom araberne allerede begynte å plante her i siste halvdel av år 700. På 1300-tallet ble det plantet palmer her, mens appelsintrær, 98 stykker i alt, og sypress kom på 1800-tallet. Det er fritt til å vandre rundt i hagen selv om du ikke ønsker å besøke La Mezquita. 

Da vi var på sykkelguiding i byen ble vi fortalt at det varmeste som har blitt målt i Cordoba er + 47 gr. mens det kaldeste er - 8 gr, og at klimaet her er utmerket for appelsindyrking. Guiden sa også at årsaken til at det i sin tid ble plantet mye appelsintrær i byen var fordi den gode duften av disse ville overdøve den ellers stankende luften. Appelsintrær kan forresten blomstre og bære frukt samtidig, noe vi så mange steder. Appelsinene på trærne i dette området er bitre og blir derfor brukt til marmelade. Særlig engelskmenn er ivrige på dette.  

Vi ante ikke hva som ventet oss da vi gikk inn i hallen på La Mezquita, men det tok nesten pusten fra oss. Det må være slik det føles å komme inn i Tusen og en natt! Vi så enorme søyler og bueganger i to dominerende farger. Tilsammen er det 850 av disse, laget av marmor, onyx og granitt. Sollys kommer inn fra vinduene i de fire kuplene og det er lys fra tusenvis av små lamper som henger fra taket. Da katedralen var moske ble hallene brukt til bønn.

Midt i moskeen åpner katedralen seg, og overgangen er storslått. Bygginga startet i det 16. århundre. 

Capilla de Villaviciosa var det opprinnelige kapellet i moskeen og ble bygget mellom år 961 og 966. Det ble forandret på slutten av 1500-tallet. Tretaket er bygd på buene og er det eneste av sitt slag i Cordoba.

Capilla de Villaviciosa.

På et bestemt tidspunkt på dagen skinner solen gjennom et av glassvinduene og treffer gulvet i Capilla de Villaviciosa og er blitt et populært fotomotiv.

Motsatt ende av Capilla de Villaviciosa.

Om mulig er det enda vakrere å gå langs muren rundt katedralen på kveldstid. 

Det er et alter på utsiden av murveggen av La Mezquita også. Det ligger rett ovenfor hotellet der vi bodde. Det viser et maleri av Virgen de los Faroles, innenfor et gjerde med 11 lamper. Maleriet er en kopi av det orginale av Julio Romero de Torres som nå befinner seg i et museum i byen.