Hviledagen i Jerez de la Frontera var over, og nå ventet Via Augusta igjen. Det var greit å gå hovedgata ut av byen og etterhvert fant vi også igjen de gule pilene. Etter nærmere fem kilometer hadde vi lagt de fleste gatene bak oss og vi gikk på grusvei igjen. Vi kom til jernbanelinja og fulgte den et par kilometer. På motsatt side av veien hadde folk sine kjøkkenhager.
Ikke alle er like nøye med hva de bruker som gjerde. |
Da vi etter nesten 11 kilometer kom til en motorvei fulgte vi den på en grusvei ved siden av. Det var trær mellom oss så det var ikke så store forstyrrelser heller. Etterhvert kom vi inn i et område der det var utrolig mye søppel. Dette var ting som hadde blitt dumpet her, og det hadde kommet via grusveien vi gikk på. Aldri har vi opplevd noe slik på våre vandringer. Det var en lettelse da vi hadde passert dette.
Vi hadde så langt hatt en kaffepause, og vi visste at vi etter dette ikke ville gå forbi steder det var mulig å kjøpe mat. Bortsett fra at jeg hadde notert meg at vi etter 17 kilometer ville komme til en bensinstasjon der det var muligheter. Dvs dersom en port inn til bensinstasjonen ville være åpen, som det sto. Det gikk nemlig et gjerde mellom oss og motorveien, og det var visstnok ikke alltid porten var åpen. Vi var heldige og det gjorde veldig godt med en pause her. Stasjonen heter Estación de Servicio Cepsa Cuadrejón I og de hadde et godt utvalg av mat. Du finner stedet ved siden av oksen på bilde under.
Etter at vår vei gikk under motorveien ble resten av dagen en vakker vandring i rolige omgivelser. Vi passerte en vingård og da kom vi endelig i skyggen av noen trær. Det var varmt denne dagen, ganske sikkert ikke langt unna 30 grader, så å gå i le av eucalyptus, pinjetrær, og det som så ut som furu, gjorde godt.
Da vi kom til et veikryss viste kamskjellet og den gule pilen oss veien videre. Men etter kort tid mente vi at vi så landsbyen vi skulle til i en annen retning. Vi stoppet til og med en bil og spurte om dette virkelig var Via Augusta, og fikk bekreftet det. Men etter å ha studert et kart fant vi ut at vi gikk den korte veien tilbake til veikrysset og tre km senere var vi i El Cuervo. Vi hadde nok kommet til riktig sted om vi hadde fortsatt å følge de gule pilene også, men uansett, nå var vi framme!
Énfasis Hotell ventet på oss, og om vi hadde vært i tvil før om vi var på riktig sted så ble vi sikker da vi så et pilegrimsmerke på veggen.
Vi var slitne etter nesten 30 kilometer på vandring i varmen, men hadde lyst til å ta en tur ut alikevel. For å gå oss ned, som vi kaller det! Like ved hotellet var det en liten park der det oppholdt seg mye folk, i alle alder. Enda en gang fikk vi se at folk trekker ut fra husene sine, bare for å samles. For å prate, lese en bok, eller spille fotball som barna gjorde her.
Iglesia Parroquia de San José fra 1928. Forrige etappe Neste etappe |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar