Vi hadde forlatt de gule pilene dagen før, men allikevel funnet fram til riktig sted. Nå måtte vi prøve å finne igjen merkene. Hotellverten pekte ut retningen for oss, så da var det bare å labbe i vei langs veien Av. Lebrija.
 |
| Det var ikke mye vekst på vinstokkene enda. |
Det skulle gå halvannen time før vi fant det første tegnet på at vi var på riktig vei. Plutselig dukket den gule pilen opp, uten at vi visste hvor Via Augusta kom fra. Vi greide å følge pilene bare en kilometer avgårde, så var de borte for oss igjen. Vi var kommet til Lebrija og ettersom vi vet at pilegrimsveiene gjerne går om kirker vi passerer, bestemte vi oss for å gå ned til sentrum av landsbyen for å finne hovedkirka.
Vi fant Iglesia de Santa Maria de la Oliva, men ingen merker var å se. Kirka ble bygget i løpet av andre halvdel av det 13. århundre, i Alfonso X (Den vise) sin tid. Mellom 1475 og 1800-tallet ble den både forbedret og gjort større.
Vi gikk også innom kulturhuset for å spørre om de viste veien videre, antagelig fordi vi et øyeblikk trodde turistinformasjonen lå her. Det gjorde den ikke, og selv om en ung mann var veldig så hjelpsom så ble vi ikke klokere.
Lebrija var et ganske fint sted, og nå var klokka blitt så mye at vi bestemte oss for å spise lunch her. Det var ganske lurt, for mannen som serverte oss fortalte oss iallefall hvor vi skulle gå for å finne veien videre.
 |
| Denne musikeren fant vi på vei ut av Lebrija. |
Vi gikk forbi et vann, Balsa de Melendo, og fant faktisk etterhvert en gul pil, for så å miste dem igjen like fort.
Før vi visste ordet av det gikk vi oss fast ved en bekk. Vi kom ikke over et gjerde vi hadde gått langs, og veien stoppet her. Dvs. det var traktorspor langs en åker, vi var nemlig midt inni et område der det var åkrer i alle retninger. Så vi bestemte oss for å gå der traktor hadde kjørt.
Etter å ha peilet oss inn på en liten forhøyning i terrenget, der vi trodde det gikk en vei, sto vi plutselig ved en brei kanal, Canal del Bajo Guadalquivier. Vi skulle flere ganger på Via Augusta gå i nærheten av slike kanaler som er en del av et system av kanaler som går ut fra elva Guadalquivier. Men her sto vi nå og ante ikke hvordan vi skulle komme oss over! Det var ikke noe alternativ å snu for å gå tilbake, så vi bestemte oss for å prøve å ta oss fram langs kanalen og håpe at vi kom til en bru. Det viste seg at det var tett i tett med høye brennesler der, så det var bare å ta på seg lang bukse for beskyttelse.
Etter bare noe hundre meter fikk vi øye på ei bru og var overlykkelig over at vi kunne komme over. Men da vi kom fram oppdaget vi at et par gule piler på andre side av brua pekte i vår retning. Vi var altså allerede på riktig side av kanalen, men hadde havnet på feil side av kanalen etter at vi sist mistet merkene. Herfra var veien fin å gå, og vi var lettet over at vi enda en gang hadde funnet riktig vei. Det hadde vært nok rot denne dagen.
Vi begynte å bli slitne og var glade da vi så Las Cabezas de San Juan i det fjerne. Men enda en gang skulle vi oppleve at avstanden er mye lengre enn det ser ut til. Når landskapet bukter seg går kilometerne fort unna. Denne gangen hadde vi omtrent fem igjen.
Det har ikke vært en pilegrim å se siden vi forlot Cadiz, men i dag møtte vi et par tyske som syklet. Vi var ganske slitne da vi var framme i Las Cabezas de San Juan. Det var nærmere 30 grader i dag også, og vi hadde gått langt. Leilighet hos Apartamentos Hostal las Cabezas, som vi hadde forhåndsbestilt, viste seg å ligge på landsbyens torg, Plaza Mártires del Pueblo. Rundt tredje etasje var det en terrasse hvor det var godt å sitte i det varme været.
 |
| Fra leiligheta kunne vi se ut på Plaza Mártires del Pueblo og oppover i byen. |
 |
| Nede på bakkenivå ser torget slik ut. |
Iglesia de San Roque ble bygget mellom 1955 og 1967, på tuftene av et kapell fra det 17. århundre. I bakgrunnen sees huset hvor vår leilighet var.
Som så mange andre byer i Andalucia er El Cuervo til Las Cabezas de San Juan lagt til en plass der det er en bakketopp. Vi tar veien fra Plaza Mártires del Pueblo og opp mot Iglesia de San Juan Bautista, kirka som vi hadde sett øverst på toppen helt siden første gang vi fikk øye på byen flere kilometer unna.
På vei oppover bakken kommer vi til Plaza de la Constitución. Dette torget har stor betydning. Det var her general Rafael Riego Nuñez krevde tilbakeføring av grunnloven av 1812, som kong Fernando VII hadde avskaffet.
 |
| Plaza de la Constitución |
Så er vi på det som for oss virker som landsbyens høyeste punkt og har utsikt over store sletter i alle retninger. Dette er et sted som har hatt stor strategisk betydning siden antikken. Iglesia de San Juan Bautista ble bygget i det 18. århundre.
Når vi ser utover landskapet ser vi tilbake på steder der vi hadde gått tidligere på dagen. Vi kan se gården der det var husdyr, og hunder som holdt en svare leven da vi gikk forbi. Flere av dem var løse og det var ikke trivelig å gå forbi. Men det måtte vi, og vi fikk tenke at dette var en rute der folk ferdes, og at ettersom de var løse så var de kanskje ikke så farlige som de så ut til.
På kvelden var det fint å se solnedgangen fra terrassen der vi bodde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar